Gassprisene i Europa på det høyeste på tre måneder: Slik henger Hormuz-krisen, tomme lagre og ryktet LNG-marked sammen

TTF-prisen hoppet alene 3,35 prosent den 13. juli og steg på nytt 7. juli etter den første bølgen av skipangrep . Stredet er fortsatt omstridt, med gjentatte angrep frem til 14. juli .

EUs lagre er historisk lave midt på sommeren

Den kalde vinteren 2025/2026 tappet Europas lager langt under det normale. I midten av juli 2026 lå EU-lagrene på omtrent 51–52 prosent av kapasiteten – omtrent 15 prosentpoeng under det normale for denne årstiden . Dette er det laveste nivået på denne tiden av året på 15 år . For å nå EUs mål på 90 prosent innen 1. november må Europa fylle på omtrent 39 prosentpoeng på rundt 108 dager – en hastighet som så langt ikke er oppnådd i år . Prognoser fra Wood Mackenzie viser at Europa kan gå inn i vinteren med bare 76 prosent kapasitet, det laveste på 15 år .

Det lave lageret skaper et enormt og presserende behov for LNG-laster akkurat når Hormuz-krisen truer leveransene.

LNG-markedet er ryggen – og sårbart

Etter tapet av mesteparten av russisk rørgass er Europa nå nesten helt avhengig av LNG for å fylle lagrene. Det globale LNG-markedet er strukturelt stramt: den kalde vinteren tappet også Asias reserver, og det kommer lite ny kapasitet til i 2026 . EUs nye metanutslippregel kan i tillegg begrense tilbudet på lengre sikt . Enhver vedvarende forstyrrelse i Hormuz – der en betydelig andel av globale LNG-forsendelser passerer – vil direkte hindre Europas evne til å fylle lagrene før vinteren.

Slik ble krisen en selvforsterkende spiral

De fire faktorene er i en farlig dynamikk:

1. Hormuz-stengingen truer direkte de marginale LNG-lastene Europa desperat trenger.
2. Lave lagre gir Europa en minimal buffer – hver tapte last er et permanent gap som ikke kan hentes inn senere.
3. Stramt globalt LNG-tilbud betyr at det knapt er ledige laster andre steder; omdirigering er dyrt og tidkrevende.
4. Prisene skyter i været – europeiske gasspriser er allerede 48 prosent høyere enn for ett år siden – noe som gir ytterligere press på husholdninger og industri og kan tvinge frem statlig inngripen eller etterspørselsrasjonering.

EUs gasskoordineringgruppe uttalte 1. juli at det ikke var noen «umiddelbar bekymring» for forsyningssikkerheten, men erkjente at lagrene lå under gjennomsnittet før krisen og bekreftet at 80 prosent ville være tilstrekkelig – en grense som nå ser usikker ut . Den virkelige risikoen oppstår denne høsten. Hvis lagrene ikke kan fylles tilstrekkelig før vinteren, blir en full forsyningskrise tidlig i 2027 et realistisk scenario.