Altman framstilte ikke bare Sol som billigere, men også som mer effektiv. Ifølge ham gir modellen resultater på omtrent samme nivå som Fable 5, samtidig som den bruker betydelig færre tokener . Tokener er de små tekst- og dataenhetene som AI-tjenester bruker til å beregne forbruk og fakturere API-kunder.
| Målepunkt | GPT-5.6 Sol | Claude Fable 5 |
|---|---|---|
| Input per million tokener | 5 dollar | 10 dollar |
| Output per million tokener | 30 dollar | 50 dollar |
| Kostnad per oppgave ved maksimal resonnering | Omtrent 1,04 dollar | Omtrent 3,12 dollar |
| Kontekstvindu | 1 050 000 tokener | 1 000 000 tokener |
| Generelt tilgjengelig fra | 9. juli 2026 | 9. juni 2026 |
Med listepris er Sol nøyaktig halvparten så dyr som Fable 5 for input, og 40 prosent billigere for output . Analyseselskapet Artificial Analysis fant dessuten at Sol ved maksimal resonneringsinnsats kostet omtrent en tredel så mye per ferdig oppgave, samtidig som modellene hadde et sammenlignbart intelligensnivå .
Prisene kan være enda lavere hos enkelte leverandører. GPTProto oppgir Sol til 4 dollar for input og 24 dollar for output, mot 8 og 40 dollar for Fable 5 per million tokener .
Sol har også gjort det bedre i enkelte kodebenkmarkeringer. På TerminalBench 2.1 fikk modellen 88,8 prosent, mot 83,4 prosent for Fable 5 . OpenAI sier samtidig at Sol bruker rundt 10–15 prosent færre tokener enn GPT-5.5, noe som i praksis kan gjøre kostnadsforskjellen større .
Det er likevel verdt å merke seg at slike sammenligninger ikke avgjør hvilken modell som er best til alle typer arbeid. Resultatene varierer med oppgave, arbeidsflyt, leverandør og hvordan modellene måles.
Begge selskapene leverte konfidensielle dokumenter med tanke på børsnotering i juni 2026 . Dermed kommer priskampen på et tidspunkt da investorene vil se etter både sterk vekst og en troverdig vei til lønnsomhet.
OpenAI er allerede dypt ulønnsomt. Et priskutt på 75 prosent ville kreve en kraftig økning i bruken bare for å holde inntektene stabile. Hvis volumveksten ikke kommer raskt nok, vil tapene øke foran en eventuell børsnotering .
Anthropic står på sin side i en bedre posisjon til å tåle en priskrig. Selskapet har nettopp nådd sitt første kvartal med overskudd og bruker kontanter i et langt lavere tempo enn OpenAI. Men en tilsvarende prisreduksjon kan også spise opp den nye lønnsomheten .
Investorer i aksjemarkedet vil ikke bare se på hvor raskt inntektene vokser. De vil også vite hvor mye hver kunde faktisk bidrar med, og om selskapene kan gjøre veksten om til kontantstrøm. En langvarig priskrig kan svekke inntekten per token, skape uro blant tilretteleggerne og presse verdsettelsene ned – eller skyve børsnoteringene lenger inn i 2027 .
Ifølge CNBC går bedriftskundene bort fra det som er blitt kalt «tokenmaxxing» – å bruke stadig større mengder modellkapasitet – og krever tydeligere avkastning på AI-investeringene . Lavere priser kan gjøre det enklere å beholde kundene, men kan også starte en runddans der leverandørene stadig må kutte prisene for å unngå å tape markedsandeler.
Altmanns offensive utspill kan tolkes som et forsøk på å bruke OpenAIs større kundebase og lavere kostnad per token til å presse Anthropic inn i et vanskelig valg: Enten kutte marginene, eller risikere å miste kunder.
Men strategien har en klar bakside. OpenAI har selv en høyere kostnadsbase og større infrastrukturforpliktelser. I en langvarig priskrig kan selskapet derfor brenne gjennom kontanter raskere enn Anthropic .
For AI-kundene kan konkurransen bli positiv på kort sikt: lavere priser og mer effektive modeller. For selskapene som skal overbevise aksjemarkedet om at AI-boomen kan bli lønnsom, kan den samme utviklingen bli en alvorlig utfordring.