Han trekker blant annet frem Kinas innstramming mot marginkjøp i edelmetallmarkedet, færre spekulative posisjoner og endringer i småsparernes investeringsmønstre som utløsende faktorer for fallet . Etter hans syn endrer ikke dette gullets rolle som en strategisk diversifisering og mulig beskyttelse mot økonomisk og geopolitisk risiko.

Sentralbankene utgjør den strukturelle kjøperen

Det viktigste punktet i Minters argumentasjon er sentralbankenes gullkjøp. Han omtaler etterspørselen fra offisielle institusjoner som et «strukturelt kjøpspress» under markedet.

• Minter venter at prisfall vil føre til kjøp fra sentralbanker over gjennomsnittet, slik man så i mars og april 2026 .
• Ifølge tallene han viser til, har et gjennomsnittsland nå rundt 24 prosent av valutareservene sine i gull . Særlig fremvoksende økonomier forsøker å spre reservene sine bort fra amerikanske dollar og over i gull .
• De siste to årene har sentralbankene kjøpt omtrent 2 100 tonn gull, nesten tre ganger så mye som de rundt 750 tonnene ETF-investorer har solgt i samme periode .

Minter har også pekt på at Kinas sentralbank benyttet prisnedgangen til å kjøpe ytterligere 15 tonn gull til reservene sine. Han mener dette illustrerer hvordan lavere priser kan utløse nye kjøp og bidra til å begrense nedsiden .

ETF-strømmene kan bli vendepunktet

Gull-ETF-er, altså børsnoterte fond som følger gullprisen eller er sikret med fysisk gull, har vært nettoselgere. Minter knytter dette blant annet til høyere realrenter, som gjør rentebærende plasseringer mer attraktive enn gull .

Samtidig mener han at ETF-utstrømmingen den siste tiden har avtatt til et minimum . Selv en tydelig oppbremsing i salget kan endre balansen mellom tilbud og etterspørsel, fordi mindre gull da presses ut i markedet .

Dette er også et viktig punkt for andre markedsaktører. Morgan Stanley har uttalt at gullprisen kan få problemer med å nå 5 200 dollar per unse uten sterke innstrømninger til ETF-er . I slutten av juni kom det en innstrømning på 1,1 milliarder dollar, noe som avsluttet fire uker på rad med netto uttak .

Minters vurdering er at ETF-kjøpene kan ta seg opp igjen dersom investorene retter oppmerksomheten mot de mer langsiktige driverne i gullmarkedet .

Gruveproduksjonen vokser knapt

Den andre langsiktige støtten for gullprisen er begrenset tilbud. Minter fremhever at det tar lang tid å utvikle nye gruver, samtidig som eksisterende reserver tømmes.

• Den globale gruveproduksjonen økte med bare rundt 1 prosent i 2025. Store produsenter som Newmont, Barrick og Agnico Eagle har samtidig varslet lavere produksjon i 2026 .
• Sentralbankene tar nå imot omtrent 25 prosent av den årlige gruveproduksjonen, en historisk høy andel .
• Den bredere tilbudsveksten er begrenset til rundt 0,8 prosent i året, mens gruveselskapene i mange tilfeller bruker opp reserver raskere enn de finner nye forekomster .

Poenget er ikke at verden plutselig går tom for gull. Men tilbudet reagerer langsomt på høyere priser. Når strukturell etterspørsel fra sentralbanker møter en gruveproduksjon som står omtrent stille eller faller, mener Minter at det gir støtte til gullprisen over tid.

Fed-retorikken kan være overdrevet

Minter mener markedet har blitt for opptatt av den haukaktige tonen fra Federal Reserve, USAs sentralbank, og samtidig undervurderer de strukturelle kreftene som støtter gull .

Den nye Fed-sjefen Kevin Warsh har lagt vekt på prisstabilitet og droppet fremoverskuende signaler om pengepolitikken. Det ble tolket som et tegn på at rentene kan holdes høye lenger, noe som presset gullprisen .

Minter sier likevel at mange av de institusjonelle kundene han snakker med, ikke venter faktiske rentehevinger. De tolker ifølge ham Warshs språkbruk mer som en posisjonering enn som en fastlagt politisk kurs .

Da Warsh senere uttrykte seg noe mindre haukaktig i slutten av juni, hentet gullprisen seg kraftig inn. For Minter er dette et tegn på at deler av fallet var drevet av markedsstemning snarere enn varig endrede fundamentaler .

På lengre sikt mener han at utviklingen i sentralbankenes reservesammensetning, avdollarisering og begrenset gruvetilbud vil ha større betydning enn kortsiktige uttalelser fra Federal Reserve .

Konklusjonen: Fire drivere bak kjøpssynet

Minter ser gull rundt 4 000 dollar som et mulig attraktivt inngangsnivå fordi:

1. prisfallet i hovedsak kan være teknisk og stemningsdrevet,
2. sentralbankene kan øke kjøpene når prisene faller,
3. gruveproduksjonen vokser svært sakte, og
4. markedet kan ha overreagert på en haukaktig Fed-retorikk som ikke nødvendigvis fører til rentehevinger .

Han er heller ikke alene om å se langsiktig støtte i disse faktorene. Goldman Sachs har fortsatt et mål om 4 900 dollar per unse ved utgangen av 2026, med henvisning til sentralbankenes etterspørsel og statlig diversifisering bort fra dollar .

Det betyr likevel ikke at gullprisen er uten risiko på kort sikt. ETF-strømmer, realrenter, dollarkursen og signalene fra Federal Reserve kan fortsatt gi store utslag. Minters hovedpoeng er at slike svingninger ikke nødvendigvis rokker ved de mer langsiktige kreftene i markedet.

Han trekker blant annet frem Kinas innstramming mot marginkjøp i edelmetallmarkedet, færre spekulative posisjoner og endringer i småsparernes investeringsmønstre som utløsende faktorer for fallet . Etter hans syn endrer ikke dette gullets rolle som en strategisk diversifisering og mulig beskyttelse mot økonomisk og geopolitisk risiko.

Sentralbankene utgjør den strukturelle kjøperen

Det viktigste punktet i Minters argumentasjon er sentralbankenes gullkjøp. Han omtaler etterspørselen fra offisielle institusjoner som et «strukturelt kjøpspress» under markedet.

• Minter venter at prisfall vil føre til kjøp fra sentralbanker over gjennomsnittet, slik man så i mars og april 2026 .
• Ifølge tallene han viser til, har et gjennomsnittsland nå rundt 24 prosent av valutareservene sine i gull . Særlig fremvoksende økonomier forsøker å spre reservene sine bort fra amerikanske dollar og over i gull .
• De siste to årene har sentralbankene kjøpt omtrent 2 100 tonn gull, nesten tre ganger så mye som de rundt 750 tonnene ETF-investorer har solgt i samme periode .

Minter har også pekt på at Kinas sentralbank benyttet prisnedgangen til å kjøpe ytterligere 15 tonn gull til reservene sine. Han mener dette illustrerer hvordan lavere priser kan utløse nye kjøp og bidra til å begrense nedsiden .

ETF-strømmene kan bli vendepunktet

Gull-ETF-er, altså børsnoterte fond som følger gullprisen eller er sikret med fysisk gull, har vært nettoselgere. Minter knytter dette blant annet til høyere realrenter, som gjør rentebærende plasseringer mer attraktive enn gull .

Samtidig mener han at ETF-utstrømmingen den siste tiden har avtatt til et minimum . Selv en tydelig oppbremsing i salget kan endre balansen mellom tilbud og etterspørsel, fordi mindre gull da presses ut i markedet .

Dette er også et viktig punkt for andre markedsaktører. Morgan Stanley har uttalt at gullprisen kan få problemer med å nå 5 200 dollar per unse uten sterke innstrømninger til ETF-er . I slutten av juni kom det en innstrømning på 1,1 milliarder dollar, noe som avsluttet fire uker på rad med netto uttak .

Minters vurdering er at ETF-kjøpene kan ta seg opp igjen dersom investorene retter oppmerksomheten mot de mer langsiktige driverne i gullmarkedet .

Gruveproduksjonen vokser knapt

Den andre langsiktige støtten for gullprisen er begrenset tilbud. Minter fremhever at det tar lang tid å utvikle nye gruver, samtidig som eksisterende reserver tømmes.

• Den globale gruveproduksjonen økte med bare rundt 1 prosent i 2025. Store produsenter som Newmont, Barrick og Agnico Eagle har samtidig varslet lavere produksjon i 2026 .
• Sentralbankene tar nå imot omtrent 25 prosent av den årlige gruveproduksjonen, en historisk høy andel .
• Den bredere tilbudsveksten er begrenset til rundt 0,8 prosent i året, mens gruveselskapene i mange tilfeller bruker opp reserver raskere enn de finner nye forekomster .

Poenget er ikke at verden plutselig går tom for gull. Men tilbudet reagerer langsomt på høyere priser. Når strukturell etterspørsel fra sentralbanker møter en gruveproduksjon som står omtrent stille eller faller, mener Minter at det gir støtte til gullprisen over tid.

Fed-retorikken kan være overdrevet

Minter mener markedet har blitt for opptatt av den haukaktige tonen fra Federal Reserve, USAs sentralbank, og samtidig undervurderer de strukturelle kreftene som støtter gull .

Den nye Fed-sjefen Kevin Warsh har lagt vekt på prisstabilitet og droppet fremoverskuende signaler om pengepolitikken. Det ble tolket som et tegn på at rentene kan holdes høye lenger, noe som presset gullprisen .

Minter sier likevel at mange av de institusjonelle kundene han snakker med, ikke venter faktiske rentehevinger. De tolker ifølge ham Warshs språkbruk mer som en posisjonering enn som en fastlagt politisk kurs .

Da Warsh senere uttrykte seg noe mindre haukaktig i slutten av juni, hentet gullprisen seg kraftig inn. For Minter er dette et tegn på at deler av fallet var drevet av markedsstemning snarere enn varig endrede fundamentaler .

På lengre sikt mener han at utviklingen i sentralbankenes reservesammensetning, avdollarisering og begrenset gruvetilbud vil ha større betydning enn kortsiktige uttalelser fra Federal Reserve .

Konklusjonen: Fire drivere bak kjøpssynet

Minter ser gull rundt 4 000 dollar som et mulig attraktivt inngangsnivå fordi:

1. prisfallet i hovedsak kan være teknisk og stemningsdrevet,
2. sentralbankene kan øke kjøpene når prisene faller,
3. gruveproduksjonen vokser svært sakte, og
4. markedet kan ha overreagert på en haukaktig Fed-retorikk som ikke nødvendigvis fører til rentehevinger .

Han er heller ikke alene om å se langsiktig støtte i disse faktorene. Goldman Sachs har fortsatt et mål om 4 900 dollar per unse ved utgangen av 2026, med henvisning til sentralbankenes etterspørsel og statlig diversifisering bort fra dollar .

Det betyr likevel ikke at gullprisen er uten risiko på kort sikt. ETF-strømmer, realrenter, dollarkursen og signalene fra Federal Reserve kan fortsatt gi store utslag. Minters hovedpoeng er at slike svingninger ikke nødvendigvis rokker ved de mer langsiktige kreftene i markedet.