Ukrainas robotkrig skalerer kraftig: 50 000 oppdrag og 25 000 nye UGV-er

I juni ble det registrert 16 676 oppdrag med bakkedroner. Det var en økning på 122 prosent sammenlignet med januar.

Også antallet militære avdelinger som bruker UGV-er, vokste raskt. Fra januar til juni økte tallet fra 117 til 230. Utviklingen hadde allerede vært tydelig tidligere: Antallet operative enheter steg fra 67 i november 2025 til 167 i mars 2026.

25 000 nye systemer skal kontraheres

I april beordret president Volodymyr Zelenskyj militæret til å ta i bruk minst 50 000 UGV-er i løpet av 2026. Han beskrev systemene som «det neste store steget» for å spare soldaters liv.

Forsvarsdepartementet satte deretter et mål om å kontrahere 25 000 ubemannede bakkekjøretøy for stridsbruk innen 1. juli. Det tilsvarer mer enn dobbelt så mange som ble kontrahert i hele 2025.

Ved utgangen av april var 19 kontrakter til en samlet verdi av 11 milliarder ukrainske hryvnia inngått med produsenter. Beløpet tilsvarte rundt 270–280 millioner dollar etter daværende valutakurser.

Forsvarsminister Mykhailo Fedorov har sagt at målet er at «100 prosent av logistikken ved fronten skal utføres av robotsystemer». Siden januar hadde departementet brukt over 14 milliarder hryvnia – rundt 330 millioner dollar – på å få droner, UGV-er og elektronisk krigføringsutstyr ut til fronten. Midlene ble blant annet distribuert gjennom et digitalt innkjøpssystem som lar frontavdelinger bestille utstyr direkte.

Et forsvarsmarked som nesten ikke fantes

Markedet for ubemannede bakkekjøretøy skal ha vokst fra et nivå som «praktisk talt ikke eksisterte» for fire år siden, til over 280 selskaper med mer enn 550 ulike løsninger. Veksten er blant annet drevet frem gjennom innovasjonsplattformen Brave1.

Ukraina oppretter også et eget kompetansesenter for UGV-er. Tanken er å gjøre sertifisering, godkjenning og utplassering mer effektivt.

Produksjonen øker tilsvarende. Ratel Robotics oppgir at selskapet kan produsere opptil 200 roboter i måneden. Samlede leveranser skal ha økt fra rundt 2 000 UGV-er i 2024 til om lag 15 000 i 2025.

Fra ammunisjonstransport til angrep

UGV-ene brukes ikke til én bestemt oppgave. De fungerer som fleksible plattformer som kan utstyres etter behov:

• Forsyninger: Transport av ammunisjon, mat og vann til fremskutte posisjoner.
• Evakuering: Henting av sårede soldater fra farlige områder.
• Minedispensering: Ratel S kan brukes som mobil plattform for utlegging av miner.
• Direkte ild og angrep: Bevæpnede UGV-er med mitraljøser kan settes inn mot russiske stillinger.
• Utskyting av droner: Enkelte kjøretøy fungerer som mobile baser for FPV- og rekognoseringsdroner.
• Minerydding: UGV-er brukes også i oppgaver knyttet til klarering av miner.

I april 2026 tok ukrainske styrker en russisk posisjon ved å bruke robotsystemer alene – bakkekjøretøy og luftdroner – uten å sende inn soldater. Ifølge tilgjengelige rapporter var dette første gang en slik operasjon ble gjennomført i krigen.

Målet er å erstatte 30 prosent av infanteriet

Ukrainas tredje armékorps har en offisiell plan om å erstatte 30 prosent av infanteriet med bakkebaserte robotsystemer innen utgangen av 2026.

Bakgrunnen er en kombinasjon av store tap og mangel på tilgjengelig personell. Kommandanter har beskrevet brigader som opererer med 50–60 prosent av full bemanning. En av dem sa til Defense News: «Vi har ikke infanteri.»

Gjennomsnittsalderen for soldater ved fronten er oppgitt til 43–45 år. Rundt 200 000 soldater skal være fraværende uten tillatelse, mens om lag to millioner menn ifølge samme kilde unngår mobilisering.

UGV-er og luftdroner skal samlet ha bidratt til at Ukraina gjenerobret rundt 600 kvadratkilometer i første halvår 2026. Federico Borsari ved Center for European Policy Analysis peker på at Ukrainas forsprang skyldes tre år med testing og eksperimentering på slagmarken. Denne erfaringen har også ført til nye taktikker og egne enheter for bruk av UGV-er.

Ratel X er bygget om etter erfaringer fra fronten

I juli 2026 presenterte Ratel Robotics en oppdatert versjon av sin Ratel X. Endringene bygger på analyser av hvordan plattformen har fungert i strid, tilbakemeldinger fra operatører og svakheter som først ble synlige under reell bruk.

De viktigste endringene er:

• modernisert overramme og ny karosserigeometri for bedre strukturell styrke
• oppdatert nyttelastplattform med større fleksibilitet for ulike oppdragsmoduler
• ny frontseksjon og forsterket støtfanger for bedre beskyttelse og slitestyrke
• optimalisert plassering av komponenter og en forbedret intern arkitektur
• konstruksjon tilpasset mer effektiv serieproduksjon
• enklere vedlikehold og reparasjoner ute i felt

Ratel beskriver selv oppgraderingen som et resultat av «analyse av plattformens bruk i strid, tilbakemeldinger fra operatører og ingeniørarbeid med svakheter som bare viser seg under reell drift».

Grunnspesifikasjonene skal ellers være uendret. Ratel X er et hjulgående logistikk-UGV med over 400 millimeters bakkeklaring, toppfart på 14 km/t, rekkevidde på over 100 kilometer per lading og nyttelast på 400 kilo. Den oppgitte operative rekkevidden er over 115 kilometer. Kjøretøyet måler 2 580 × 1 780 × 830–1 930 millimeter og veier 1 130 kilo uten last, eller 1 530 kilo med nyttelast.

Selskapet utvikler også en amfibisk variant som skal kunne krysse elver, kanaler og oversvømte områder. I tillegg tester Ratel nettutskytere på UGV-er for anti-droneoppdrag eller forsøk på å fange droner.

Et skifte drevet av nødvendighet

Ukrainas satsing handler dermed både om teknologi og om overlevelse. Russisk bruk av store mengder droner gjør frontområdene stadig farligere, samtidig som Ukraina mangler soldater til å bemanne alle posisjoner. Landet er blitt en ledende aktør innen operativ bruk av UGV-er fordi systemene er testet, endret og organisert rundt faktiske behov fra slagmarken.

Robotene erstatter ikke infanteriet fullt ut. Men utviklingen viser at flere oppgaver som tidligere krevde soldater, nå kan utføres av fjernstyrte kjøretøy – fra å frakte ammunisjon til å evakuere sårede og angripe fiendtlige stillinger.