Hvorfor spillerne raste

Reaksjonene kom på flere fronter. For det første var det en svimlende mengde betalt innhold ved lansering. Ubisoft hadde pakker med gull og håndverksmaterialer, kosmetiske drakter og våpen, og et kart som avslørte oppdagelsesmarkører – altså ting som mange spillere oppfattet som spillmekaniske fordeler . Én Steam-anmelder siterte at spillet umiddelbart presenterte «DLC for 850 kroner som du ikke eier» .

For det andre gjorde ikke skuffelsen over selve basisinnholdet saken bedre. Resynced utvider Edwards Kenways historie med nye scener og fjerner de kjedelige skyggeoppdragene, men det kutter også flerspillermodusen og Freedom Cry-DLCen fra originalen, og nedtoner de moderne delene . Å betale 700 kroner for en remake som fjerner innhold, og deretter møte enda 850 kroner i DLC på dag én, føltes for mange som utnyttelse . De negative anmeldelsene ble ytterligere drevet av rapporter om ytelsesproblemer .

Resultatet: en «review bomb» som på det verste ga spillet 42,46 prosent positive anmeldelser av over 56 000 brukeranmeldelser .

Ubisofts offisielle forsvar

Ubisoft svarte på kritikken direkte på Steam med to hovedargumenter:

1. Standardutgaven er et komplett spill. «Standardutgaven tilbyr den fulle, komplette opplevelsen, med alle oppdrag, øyer og deler av historien inkludert,» uttalte selskapet .
2. DLCen er helt frivillig. Ubisoft karakteriserte alle tilleggspakkene som «valgfrie ekstrautstyr for spillere som ønsker dem, og som aldri er påkrevd» .

Som PC Gamer oppsummerte, var budskapet til kritikerne at «de selv kontrollerer hvilken DLC de kjøper» . Dette er ikke et nytt forsvar fra Ubisoft; selskapet har tidligere hevdet at mikrotransaksjoner i Assassin's Creed Odyssey var laget for spillere som «verdsetter tiden sin» .

Noen fans opplevde svaret som tone-døvt. De mente at overfloden av betalte alternativer på dag én – en butikkside som «vrimler av mikrotransaksjoner for drakter, våpen og det obligatoriske «Betal 50 kroner for å spille mindre av spillet du nettopp kjøpte»-kartet» – rett og slett motsa påstanden om en komplett basisopplevelse .

Den større bransjedebatten blusser opp igjen

Black Flag Resynced-kontroversen er det siste eksemplet på en langvarig spenning mellom utgivere og spillere om pengeprakis i fullprisspill. Tre faktorer gjorde reaksjonen spesielt kraftig:

Remake-monetisering treffer en nerve

Spillere blir stadig mer uvillige til å betale full pris for en remake – et spill de kanskje allerede har kjøpt én gang – og deretter bli bedt om enda flere penger på dag én for tidsbesparende og kosmetiske gjenstander . Oppfatningen er at Ubisoft henter ut maksimal kortsiktig profitt fra en elsket franchise, i stedet for å levere et komplett produkt til grunnprisen .

Ubisofts omdømme forsterker reaksjonen

Selskapets historie med mikrotransaksjoner spiller en stor rolle. Dette mønsteret går tilbake i hvert fall til Assassin's Creed Origins i 2017 og har tidligere plassert Ubisoft på lister over verdens mest forhatte merkevarer . Mange spillere så Resynced-butikken som mer av den samme oppførselen fra en utgiver de ikke lenger stoler på .

Den økende kostnaden ved gaming møter spillernes tålmodighet

Hendelsen belyser en økende kløft: utgivere ønsker å maksimere inntekten per bruker gjennom kontinuerlig monetisering, mens en betydelig del av spillbasen blir stadig mer trett av ordninger som gjør et enkeltkjøp til en gjentakende utgift. Selv om Ubisoft rammet inn pakkene som frivillige, sendte den store mengden betalt innhold ved lansering et tydelig signal som irriterte en stor andel spillere .

Debatten kommer neppe til å bli løst med det første. Foreløpig fungerer Assassin's Creed Black Flag Resynced som en case study på hvordan selv en godt mottatt remake av et fanfavorittspill kan utløse intens motstand, når spillerne føler at utgiveren prøver å flå dem før de i det hele tatt har heist seilet.

Hvorfor spillerne raste

Reaksjonene kom på flere fronter. For det første var det en svimlende mengde betalt innhold ved lansering. Ubisoft hadde pakker med gull og håndverksmaterialer, kosmetiske drakter og våpen, og et kart som avslørte oppdagelsesmarkører – altså ting som mange spillere oppfattet som spillmekaniske fordeler . Én Steam-anmelder siterte at spillet umiddelbart presenterte «DLC for 850 kroner som du ikke eier» .

For det andre gjorde ikke skuffelsen over selve basisinnholdet saken bedre. Resynced utvider Edwards Kenways historie med nye scener og fjerner de kjedelige skyggeoppdragene, men det kutter også flerspillermodusen og Freedom Cry-DLCen fra originalen, og nedtoner de moderne delene . Å betale 700 kroner for en remake som fjerner innhold, og deretter møte enda 850 kroner i DLC på dag én, føltes for mange som utnyttelse . De negative anmeldelsene ble ytterligere drevet av rapporter om ytelsesproblemer .

Resultatet: en «review bomb» som på det verste ga spillet 42,46 prosent positive anmeldelser av over 56 000 brukeranmeldelser .

Ubisofts offisielle forsvar

Ubisoft svarte på kritikken direkte på Steam med to hovedargumenter:

1. Standardutgaven er et komplett spill. «Standardutgaven tilbyr den fulle, komplette opplevelsen, med alle oppdrag, øyer og deler av historien inkludert,» uttalte selskapet .
2. DLCen er helt frivillig. Ubisoft karakteriserte alle tilleggspakkene som «valgfrie ekstrautstyr for spillere som ønsker dem, og som aldri er påkrevd» .

Som PC Gamer oppsummerte, var budskapet til kritikerne at «de selv kontrollerer hvilken DLC de kjøper» . Dette er ikke et nytt forsvar fra Ubisoft; selskapet har tidligere hevdet at mikrotransaksjoner i Assassin's Creed Odyssey var laget for spillere som «verdsetter tiden sin» .

Noen fans opplevde svaret som tone-døvt. De mente at overfloden av betalte alternativer på dag én – en butikkside som «vrimler av mikrotransaksjoner for drakter, våpen og det obligatoriske «Betal 50 kroner for å spille mindre av spillet du nettopp kjøpte»-kartet» – rett og slett motsa påstanden om en komplett basisopplevelse .

Den større bransjedebatten blusser opp igjen

Black Flag Resynced-kontroversen er det siste eksemplet på en langvarig spenning mellom utgivere og spillere om pengeprakis i fullprisspill. Tre faktorer gjorde reaksjonen spesielt kraftig:

Remake-monetisering treffer en nerve

Spillere blir stadig mer uvillige til å betale full pris for en remake – et spill de kanskje allerede har kjøpt én gang – og deretter bli bedt om enda flere penger på dag én for tidsbesparende og kosmetiske gjenstander . Oppfatningen er at Ubisoft henter ut maksimal kortsiktig profitt fra en elsket franchise, i stedet for å levere et komplett produkt til grunnprisen .

Ubisofts omdømme forsterker reaksjonen

Selskapets historie med mikrotransaksjoner spiller en stor rolle. Dette mønsteret går tilbake i hvert fall til Assassin's Creed Origins i 2017 og har tidligere plassert Ubisoft på lister over verdens mest forhatte merkevarer . Mange spillere så Resynced-butikken som mer av den samme oppførselen fra en utgiver de ikke lenger stoler på .

Den økende kostnaden ved gaming møter spillernes tålmodighet

Hendelsen belyser en økende kløft: utgivere ønsker å maksimere inntekten per bruker gjennom kontinuerlig monetisering, mens en betydelig del av spillbasen blir stadig mer trett av ordninger som gjør et enkeltkjøp til en gjentakende utgift. Selv om Ubisoft rammet inn pakkene som frivillige, sendte den store mengden betalt innhold ved lansering et tydelig signal som irriterte en stor andel spillere .

Debatten kommer neppe til å bli løst med det første. Foreløpig fungerer Assassin's Creed Black Flag Resynced som en case study på hvordan selv en godt mottatt remake av et fanfavorittspill kan utløse intens motstand, når spillerne føler at utgiveren prøver å flå dem før de i det hele tatt har heist seilet.