Tokeniserte innskudd er i denne sammenhengen digitale representasjoner av bankinnskudd. Målet er ikke å erstatte banksystemet med en åpen kryptovaluta, men å koble bankenes egne digitale innskuddssystemer bedre sammen.

Slik skal betalinger kunne gjennomføres døgnet rundt

Den nye hovedboken fungerer som et sikkert samordningslag mellom bankenes egne systemer for tokeniserte innskudd . Den skal validere og synkronisere betalingsforpliktelser mellom bankene, slik at midler kan flyttes utenfor de tradisjonelle åpningstidene – også om natten og i helgene .

Den endelige oppgjørsprosessen kan fortsatt skje gjennom eksisterende betalingssystemer. Det betyr at løsningen er ment å bygge videre på dagens infrastruktur, ikke å omgå den.

SWIFT understreker samtidig at bankene beholder sine vanlige krav til etterlevelse, kredittvurdering, risikostyring og kontroll i betalingsbehandlingen . Blokkjeden skal dermed ikke fungere som en snarvei rundt regulering eller sikkerhet. Ambisjonen er å gjøre den globale likviditeten mer effektiv og gi kundene raskere betalinger, uten å svekke kontrollmekanismene .

Teknologien bygges på åpen kildekode og en arkitektur som er kompatibel med Ethereum Virtual Machine (EVM). Plattformen er basert på Hyperledger Besu .

Fra idé til pilot på rundt ni måneder

SWIFT presenterte planene om en blokkjede-basert felles hovedbok i september 2025. Arbeidet med utforming og utvikling skjedde i samarbeid med internasjonale finansinstitusjoner .

Designfasen ble fullført 30. mars 2026. Da opplyste SWIFT at selskapet gikk videre til byggingen av en MVP – en «minimum viable product», altså en første fungerende versjon – med reelle transaksjoner planlagt før utgangen av året .

Kunngjøringen 9. juli markerer at løsningen nå er klar for den kontrollerte pilotfasen. Fra den første offentliggjøringen til denne milepælen gikk det dermed omtrent ni måneder .

Disse 17 bankene deltar

Bankene som forbereder pilottester med reelle transaksjoner, er :

Ser for seg programmerbare penger og «agentisk handel»

Thierry Chilosi, Chief Business Officer i SWIFT, sa at hovedboken skal ta «tilliten og stabiliteten fra den etablerte finansverdenen inn i den digitale pengenes nye områder». Ifølge Chilosi skal tokeniserte verdier kunne flyttes over landegrenser med den hastigheten og fleksibiliteten moderne handel krever, samtidig som motstandsdyktighet, sikkerhet og etterlevelse opprettholdes .

Han mener den sterke støtten fra bankene viser den praktiske verdien av modellen. Chilosi trakk også frem at løsningen kan bli et grunnlag for videre utvikling innen programmerbare penger og agentisk handel – handel der programvarebaserte agenter i større grad kan utføre oppgaver på vegne av kunder eller virksomheter .

Lisa Vasic, administrerende direktør for transaksjonsbankvirksomhet i ANZ, kalte initiativet et viktig steg mot betalinger som fungerer i sanntid og hele døgnet. Hun fremhevet særlig muligheten for at kundene kan flytte penger raskere og styre likviditeten mer fleksibelt .

Pierre Fersztand, global leder for kontantstyring, betalinger, handelsløsninger og factoring i BNP Paribas, beskrev prosjektet som en viktig milepæl for grensekryssende betalinger. Han sa at BNP Paribas vil bidra til å industrialisere digital finans i stor skala, med raskere, mer transparente og sikrere transaksjoner for bedriftskundene .

Debopama Sen, Citis leder for betalingstjenester, sa at lanseringen er et viktig skritt mot betalinger og likviditet som er tilgjengelig hele tiden. Hun fremhevet at SWIFTs blokkjede-baserte meldingsinfrastruktur kan brukes til å utvikle betalingsløsninger som fungerer på tvers av systemer, med større hastighet, robusthet og sikkerhet .

Lim Soon Chong, konsernleder for globale transaksjonstjenester i DBS, pekte på at blokkjede-baserte hovedbøker og tokeniserte penger kan gi bankene høyere hastighet, større åpenhet og likviditet i sanntid. Samtidig understreket han at samspill med eksisterende betalingssystemer og bruk i reelle situasjoner blir avgjørende dersom teknologien skal kunne skaleres .

Hva piloten kan bety

Piloten skal først og fremst vise om tokeniserte bankinnskudd kan brukes effektivt mellom ulike banker og betalingssystemer. Den store testen blir derfor ikke bare hvor raskt en betaling kan sendes, men også om bankene kan samordne saldoer, kontroller og oppgjør på en trygg måte.

Lykkes modellen, kan den gi banker et nytt lag for døgnåpne grensekryssende betalinger – samtidig som den bygger på de regulerte strukturene som allerede brukes i internasjonal bankvirksomhet .

Tokeniserte innskudd er i denne sammenhengen digitale representasjoner av bankinnskudd. Målet er ikke å erstatte banksystemet med en åpen kryptovaluta, men å koble bankenes egne digitale innskuddssystemer bedre sammen.

Slik skal betalinger kunne gjennomføres døgnet rundt

Den nye hovedboken fungerer som et sikkert samordningslag mellom bankenes egne systemer for tokeniserte innskudd . Den skal validere og synkronisere betalingsforpliktelser mellom bankene, slik at midler kan flyttes utenfor de tradisjonelle åpningstidene – også om natten og i helgene .

Den endelige oppgjørsprosessen kan fortsatt skje gjennom eksisterende betalingssystemer. Det betyr at løsningen er ment å bygge videre på dagens infrastruktur, ikke å omgå den.

SWIFT understreker samtidig at bankene beholder sine vanlige krav til etterlevelse, kredittvurdering, risikostyring og kontroll i betalingsbehandlingen . Blokkjeden skal dermed ikke fungere som en snarvei rundt regulering eller sikkerhet. Ambisjonen er å gjøre den globale likviditeten mer effektiv og gi kundene raskere betalinger, uten å svekke kontrollmekanismene .

Teknologien bygges på åpen kildekode og en arkitektur som er kompatibel med Ethereum Virtual Machine (EVM). Plattformen er basert på Hyperledger Besu .

Fra idé til pilot på rundt ni måneder

SWIFT presenterte planene om en blokkjede-basert felles hovedbok i september 2025. Arbeidet med utforming og utvikling skjedde i samarbeid med internasjonale finansinstitusjoner .

Designfasen ble fullført 30. mars 2026. Da opplyste SWIFT at selskapet gikk videre til byggingen av en MVP – en «minimum viable product», altså en første fungerende versjon – med reelle transaksjoner planlagt før utgangen av året .

Kunngjøringen 9. juli markerer at løsningen nå er klar for den kontrollerte pilotfasen. Fra den første offentliggjøringen til denne milepælen gikk det dermed omtrent ni måneder .

Disse 17 bankene deltar

Bankene som forbereder pilottester med reelle transaksjoner, er :

Ser for seg programmerbare penger og «agentisk handel»

Thierry Chilosi, Chief Business Officer i SWIFT, sa at hovedboken skal ta «tilliten og stabiliteten fra den etablerte finansverdenen inn i den digitale pengenes nye områder». Ifølge Chilosi skal tokeniserte verdier kunne flyttes over landegrenser med den hastigheten og fleksibiliteten moderne handel krever, samtidig som motstandsdyktighet, sikkerhet og etterlevelse opprettholdes .

Han mener den sterke støtten fra bankene viser den praktiske verdien av modellen. Chilosi trakk også frem at løsningen kan bli et grunnlag for videre utvikling innen programmerbare penger og agentisk handel – handel der programvarebaserte agenter i større grad kan utføre oppgaver på vegne av kunder eller virksomheter .

Lisa Vasic, administrerende direktør for transaksjonsbankvirksomhet i ANZ, kalte initiativet et viktig steg mot betalinger som fungerer i sanntid og hele døgnet. Hun fremhevet særlig muligheten for at kundene kan flytte penger raskere og styre likviditeten mer fleksibelt .

Pierre Fersztand, global leder for kontantstyring, betalinger, handelsløsninger og factoring i BNP Paribas, beskrev prosjektet som en viktig milepæl for grensekryssende betalinger. Han sa at BNP Paribas vil bidra til å industrialisere digital finans i stor skala, med raskere, mer transparente og sikrere transaksjoner for bedriftskundene .

Debopama Sen, Citis leder for betalingstjenester, sa at lanseringen er et viktig skritt mot betalinger og likviditet som er tilgjengelig hele tiden. Hun fremhevet at SWIFTs blokkjede-baserte meldingsinfrastruktur kan brukes til å utvikle betalingsløsninger som fungerer på tvers av systemer, med større hastighet, robusthet og sikkerhet .

Lim Soon Chong, konsernleder for globale transaksjonstjenester i DBS, pekte på at blokkjede-baserte hovedbøker og tokeniserte penger kan gi bankene høyere hastighet, større åpenhet og likviditet i sanntid. Samtidig understreket han at samspill med eksisterende betalingssystemer og bruk i reelle situasjoner blir avgjørende dersom teknologien skal kunne skaleres .

Hva piloten kan bety

Piloten skal først og fremst vise om tokeniserte bankinnskudd kan brukes effektivt mellom ulike banker og betalingssystemer. Den store testen blir derfor ikke bare hvor raskt en betaling kan sendes, men også om bankene kan samordne saldoer, kontroller og oppgjør på en trygg måte.

Lykkes modellen, kan den gi banker et nytt lag for døgnåpne grensekryssende betalinger – samtidig som den bygger på de regulerte strukturene som allerede brukes i internasjonal bankvirksomhet .