Russland innkalte Sveriges ambassadør – drone slapp falsk bombe ved ambassaden i Stockholm

• En quadcopter slapp en beholder med rød maling ned på ambassadeområdet .
• En andre drone landet nær ambassadebygningen og bar det russiske ambassaden beskrev som en «simulert improvisert eksplosiv innretning» – altså en falsk bombe .

Ingen personer ble skadd . Russlands ambassadør i Sverige, Sergej Beljajev, kalte hendelsen «et bevisst forsøk på å skremme russiske diplomater» . Den russiske ambassaden beskrev det som «ikke bare en provokasjon, men et åpent forsøk på å true» sine ansatte .

Hvorfor ble Sveriges ambassadør innkalt?

Russland innkalte Sveriges ambassadør Kristina Johansson til Utenriksdepartementet i Moskva mandag 6. juli – fire dager etter hendelsen . Russland anklaget Sverige for å ha mislykkes i å beskytte ambassadens sikkerhet og minnet Sverige om sine forpliktelser under Wienkonvensjonen om diplomatiske forbindelser fra 1961 . Moskva krevde at Sverige «identifiserer gjerningspersonene bak de systematiske angrepene på russiske utenriksstasjoner» og forhindrer fremtidige hendelser .

Hvordan etterforsket Sverige hendelsen?

Svensk politi etterforsket hendelsen 2. juli som skadeverk og brudd på luftfartsloven . Politiets innsatsstyrke rykket ut til ambassaden på Kungsholmen i Stockholm, men fant ikke droneoperatøren . En polititalsperson bekreftet at ingen var pågrepet og ingen mistenkte var identifisert . Svenske myndigheter klassifiserte ikke hendelsen som et terrorangrep eller en direkte aggressiv handling, men beskrev den som kriminell sabotasje og et luftromsinngrep.

Et mønster av dronehendelser siden 2024

Hendelsen 2. juli er den siste i en serie av gjentatte droneintrusjoner mot russiske diplomatiske mål i Sverige. Dokumenterte hendelser inkluderer:

I samtlige tilfeller ble droneoperatørene ikke identifisert, og ingen ble pågrepet . Russland har gjentatte ganger anklaget svenske myndigheter for å ikke granske eller forhindre disse inntrengningene . Den russiske ambassaden har rapportert om mer enn 25 drone-relaterte hendelser i løpet av de siste to årene .

Russlands ubegrunnede påstander om baltiske luftkorridorer

Separat, våren og sommeren 2026, kom Russland med gjentatte, ubegrunnede påstander om at Baltikum – Latvia, Litauen og Estland – bevisst åpnet luftkorridorer for ukrainske droner for å angripe russisk territorium.

• I mai 2026 hevdet Russlands viseutenriksminister Mikhail Galuzin at Russland hadde «verifiserte data» om at Latvia og andre baltiske stater åpnet luftrommet sitt for ukrainske droner, men la aldri frem bevis .
• Moskva anklaget baltiske nasjoner for å la ukrainske droner passere gjennom NATOs luftrom for å nå mål inne i Russland .
• Alle tre baltiske land avviste påstandene blankt og kalte dem en Kreml-«desinformasjonskampanje» for å avlede oppmerksomheten fra Russlands krig i Ukraina . De baltiske utenriksministrene sa at anklagene var «grunnløse» og «fabrikkerte» .

Hva som faktisk skjedde: Ifølge rapportering fra Reuters, AP og BBC hadde ukrainske langdistansedroner på vei mot mål inne i Russland utilsiktet drevet inn i baltisk luftrom på grunn av russisk GPS-jamming og elektronisk krigføring – ikke på grunn av noen bevisst tillatelse . Ukraina uttrykte beklagelse over disse utilsiktede inntrengningene . Konrad-Adenauer-Stiftelsen påpekte at gitt at Ukraina skjøt opp hundrevis av langdistansedroner mot nordvest-Russland, var antallet utilsiktede avvik inn i baltisk luftrom relativt lite .