Ved utgangen av juni hadde indeksen steget 10 prosent i kvartalet. Det var den sterkeste kvartalsoppgangen siden oktober 2020. Reuters pekte på både AI-optimisme og tegn til lavere spenning i Midtøsten som viktige drivkrefter .

Oppgangen fortsatte 3. juli. Da steg STOXX 600 til 652,77 poeng, hjulpet av sykliske aksjer og mindre frykt for en nært forestående renteøkning i USA .

Svake amerikanske jobbtall endret renteutsiktene

Et viktig vendepunkt kom 2. juli, da det amerikanske arbeidsmarkedsbyrået Bureau of Labor Statistics rapporterte at det bare ble skapt 57 000 jobber i juni. Det var langt under konsensusforventningen på 110 000. Samtidig ble sysselsettingsveksten i de to foregående månedene nedjustert med til sammen 74 000 jobber .

Tallene fikk investorer til å redusere forventningene om at Federal Reserve ville heve renten på kort sikt. Ifølge CME FedWatch viste markedet en sannsynlighet på 75,6 prosent for at Fed skulle holde renten uendret på julimøtet .

For europeiske aksjer var dette positivt. Når markedet priser inn færre renteøkninger i USA, blir finansieringskostnadene mindre belastende, samtidig som aksjer fremstår mer attraktive sammenlignet med sikre renteplasseringer.

Inflasjonen i eurosonen kjølnet

Også inflasjonstallene fra Europa ga markedet medvind. Eurostats foreløpige tall viste at den årlige inflasjonen i eurosonen falt fra 3,2 prosent i mai til 2,8 prosent i juni. Lavere oljepriser, tilbake på nivåene før krigen, bidro til utviklingen .

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra de mest volatile prisene på energi og mat, falt til 2,4 prosent og kom også inn under forventningene . Kombinasjonen av lavere inflasjon i eurosonen og svakere amerikansk jobbvekst dempet frykten for nye renteøkninger og støttet aksjemarkedet.

ECB hevet renten – ikke satte den ned

Det er likevel viktig å korrigere et mulig feilinntrykk: Den europeiske sentralbanken, ECB, satte ikke ned renten i kvartalet. 11. juni hevet banken sine tre styringsrenter med 25 basispunkter. Innskuddsrenten ble dermed økt til 2,25 prosent .

Dette var den første renteøkningen fra ECB siden 2023. Banken viste til seiglivet tjenesteinflasjon og en motstandsdyktig økonomi som begrunnelse . En Reuters-undersøkelse fra desember 2025 hadde dessuten vist at alle de 96 økonomene som ble spurt, ventet uendrede renter ut 2026 .

Den mer aksjevennlige renteimpulsen kom derfor primært fra USA, der de svake jobbtallene skjøv forventningene om en renteøkning lenger frem i tid – ikke fra en ny rentesenkingsrunde i Europa.

Teknologiaksjer ledet an

Teknologisektoren var blant de tydeligste vinnerne. 30. juni steg teknologiaksjer i STOXX 600 med 2,5 prosent og ledet oppgangen . Sektoren fikk drahjelp av fornyet optimisme rundt kunstig intelligens etter et tidligere salgspress .

Teknologiaksjer hadde sin sterkeste kvartalsoppgang siden 2001, ifølge Reuters . Det viser hvor kraftig AI-tematikken igjen påvirket investorenes risikovilje, selv om oppgangen ikke bare var begrenset til teknologiselskaper.

Oppgangen bredte seg til banker, industri og forsvar

Etter hvert ble rallyet bredere. Sykliske selskaper, som ofte er tett knyttet til økonomisk aktivitet, bidro til rekordnoteringen i begynnelsen av juli. Siemens steg 1,2 prosent og ble den største bidragsyteren til den tyske DAX-indeksen etter en analytikeroppgradering .

Bank- og forsvarsaksjer hadde også bidratt til tidligere rekorder. 18. februar steg STOXX 600 til 626,36 poeng, med særlig støtte fra forsvars- og banksektoren .

Dette sektorbyttet var viktig fordi det viste at oppgangen ikke lenger bare var et smalt teknologirally. Investorer kjøpte seg også inn i industri, banker og andre selskaper som kan dra nytte av høyere aktivitet og økte offentlige investeringer.

USA–Iran-avtalen reduserte energifrykten

Den foreløpige avtalen mellom USA og Iran 15. juni ble en særlig kraftig markedskatalysator. Reuters skrev at STOXX 600 nådde rekord etter avtalen om å avslutte konflikten og gjenåpne Hormuzstredet .

Hormuzstredet er en sentral transportrute for energi. Utsikter til normal trafikk gjennom stredet reduserte dermed bekymringen for nye leveranseproblemer og kraftig høyere oljepriser. Lavere energifrykt ga samtidig bedre utsikter for både inflasjon og selskapsinntjening.

easyJet nærmer seg oppkjøp til 5,5 milliarder pund

En annen stor europeisk selskapsnyhet var den langvarige kampen om det britiske lavprisselskapet easyJet. Den amerikanske investoren Castlelake offentliggjorde sin interesse i mai 2026 . Deretter avviste easyJets styre fire bud, blant annet et tilbud på 4,7 milliarder pund til 625 pence per aksje og et tilbud på 4,93 milliarder pund til 6,50 pund per aksje .

5. juli gikk styret i prinsippet med på Castlelakes femte og forbedrede bud på 6,90 pund per aksje. Det verdsatte flyselskapet til rundt 5,5 milliarder pund, eller 7,34 milliarder dollar . Budet innebar en premie på 73 prosent sammenlignet med easyJets sluttkurs 29. mai, da Castlelake først offentliggjorde interessen .

easyJet-aksjen steg 10 prosent 6. juli og nådde sitt høyeste nivå på fire år . Likevel lå aksjen på 6,14 pund, godt under budprisen på 6,90 pund. Det tydet på at enkelte investorer fortsatt tvilte på om transaksjonen ville bli gjennomført .

Analytikere pekte blant annet på regulatoriske utfordringer. EU-reglene krever at flyselskaper skal være majoritetseid av borgere fra EU eller EØS, og avtalen må også godkjennes av aksjonærene . Castlelake må dessuten formalisere budet innen 3. august, ellers må selskapet trekke seg fra prosessen .

Flere påstander kan ikke bekreftes

Påstandene om at JPMorgan og Barclays hevet sine mål for STOXX 600 i løpet av kvartalet, kunne ikke uavhengig bekreftes i faktasjekken.

Det samme gjelder konkrete selskapsnyheter om Sodexo, Bayer, SKF og Nordea – blant annet påstander om høyere inntektsprognoser, konsolidering av Roundup-virksomheten, et joint venture og bedre enn ventet resultat. Disse opplysningene er derfor ikke tatt med som bekreftede drivkrefter bak markedsoppgangen.

Kort oppsummert

• STOXX 600 steg 10 prosent i andre kvartal 2026, den sterkeste kvartalsoppgangen siden oktober 2020 .
• Indeksen satte rekorder blant annet 18. februar, 15. juni og 3. juli, da den nådde 652,77 poeng .
• Svake amerikanske jobbtall – 57 000 nye jobber mot forventede 110 000 – skjøv forventningene om en renteøkning fra Fed ut i tid .
• Inflasjonen i eurosonen falt til 2,8 prosent i juni, fra 3,2 prosent i mai .
• ECB hevet renten med 25 basispunkter 11. juni, for første gang siden 2023 .
• En foreløpig USA–Iran-våpenhvile reduserte den geopolitiske og energirelaterte risikoen .
• Teknologiaksjer ledet oppgangen, med sin sterkeste kvartalsvise fremgang siden 2001 .
• easyJet gikk i prinsippet med på et oppkjøp fra Castlelake til 6,90 pund per aksje, verdsatt til 5,5 milliarder pund .

Ved utgangen av juni hadde indeksen steget 10 prosent i kvartalet. Det var den sterkeste kvartalsoppgangen siden oktober 2020. Reuters pekte på både AI-optimisme og tegn til lavere spenning i Midtøsten som viktige drivkrefter .

Oppgangen fortsatte 3. juli. Da steg STOXX 600 til 652,77 poeng, hjulpet av sykliske aksjer og mindre frykt for en nært forestående renteøkning i USA .

Svake amerikanske jobbtall endret renteutsiktene

Et viktig vendepunkt kom 2. juli, da det amerikanske arbeidsmarkedsbyrået Bureau of Labor Statistics rapporterte at det bare ble skapt 57 000 jobber i juni. Det var langt under konsensusforventningen på 110 000. Samtidig ble sysselsettingsveksten i de to foregående månedene nedjustert med til sammen 74 000 jobber .

Tallene fikk investorer til å redusere forventningene om at Federal Reserve ville heve renten på kort sikt. Ifølge CME FedWatch viste markedet en sannsynlighet på 75,6 prosent for at Fed skulle holde renten uendret på julimøtet .

For europeiske aksjer var dette positivt. Når markedet priser inn færre renteøkninger i USA, blir finansieringskostnadene mindre belastende, samtidig som aksjer fremstår mer attraktive sammenlignet med sikre renteplasseringer.

Inflasjonen i eurosonen kjølnet

Også inflasjonstallene fra Europa ga markedet medvind. Eurostats foreløpige tall viste at den årlige inflasjonen i eurosonen falt fra 3,2 prosent i mai til 2,8 prosent i juni. Lavere oljepriser, tilbake på nivåene før krigen, bidro til utviklingen .

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra de mest volatile prisene på energi og mat, falt til 2,4 prosent og kom også inn under forventningene . Kombinasjonen av lavere inflasjon i eurosonen og svakere amerikansk jobbvekst dempet frykten for nye renteøkninger og støttet aksjemarkedet.

ECB hevet renten – ikke satte den ned

Det er likevel viktig å korrigere et mulig feilinntrykk: Den europeiske sentralbanken, ECB, satte ikke ned renten i kvartalet. 11. juni hevet banken sine tre styringsrenter med 25 basispunkter. Innskuddsrenten ble dermed økt til 2,25 prosent .

Dette var den første renteøkningen fra ECB siden 2023. Banken viste til seiglivet tjenesteinflasjon og en motstandsdyktig økonomi som begrunnelse . En Reuters-undersøkelse fra desember 2025 hadde dessuten vist at alle de 96 økonomene som ble spurt, ventet uendrede renter ut 2026 .

Den mer aksjevennlige renteimpulsen kom derfor primært fra USA, der de svake jobbtallene skjøv forventningene om en renteøkning lenger frem i tid – ikke fra en ny rentesenkingsrunde i Europa.

Teknologiaksjer ledet an

Teknologisektoren var blant de tydeligste vinnerne. 30. juni steg teknologiaksjer i STOXX 600 med 2,5 prosent og ledet oppgangen . Sektoren fikk drahjelp av fornyet optimisme rundt kunstig intelligens etter et tidligere salgspress .

Teknologiaksjer hadde sin sterkeste kvartalsoppgang siden 2001, ifølge Reuters . Det viser hvor kraftig AI-tematikken igjen påvirket investorenes risikovilje, selv om oppgangen ikke bare var begrenset til teknologiselskaper.

Oppgangen bredte seg til banker, industri og forsvar

Etter hvert ble rallyet bredere. Sykliske selskaper, som ofte er tett knyttet til økonomisk aktivitet, bidro til rekordnoteringen i begynnelsen av juli. Siemens steg 1,2 prosent og ble den største bidragsyteren til den tyske DAX-indeksen etter en analytikeroppgradering .

Bank- og forsvarsaksjer hadde også bidratt til tidligere rekorder. 18. februar steg STOXX 600 til 626,36 poeng, med særlig støtte fra forsvars- og banksektoren .

Dette sektorbyttet var viktig fordi det viste at oppgangen ikke lenger bare var et smalt teknologirally. Investorer kjøpte seg også inn i industri, banker og andre selskaper som kan dra nytte av høyere aktivitet og økte offentlige investeringer.

USA–Iran-avtalen reduserte energifrykten

Den foreløpige avtalen mellom USA og Iran 15. juni ble en særlig kraftig markedskatalysator. Reuters skrev at STOXX 600 nådde rekord etter avtalen om å avslutte konflikten og gjenåpne Hormuzstredet .

Hormuzstredet er en sentral transportrute for energi. Utsikter til normal trafikk gjennom stredet reduserte dermed bekymringen for nye leveranseproblemer og kraftig høyere oljepriser. Lavere energifrykt ga samtidig bedre utsikter for både inflasjon og selskapsinntjening.

easyJet nærmer seg oppkjøp til 5,5 milliarder pund

En annen stor europeisk selskapsnyhet var den langvarige kampen om det britiske lavprisselskapet easyJet. Den amerikanske investoren Castlelake offentliggjorde sin interesse i mai 2026 . Deretter avviste easyJets styre fire bud, blant annet et tilbud på 4,7 milliarder pund til 625 pence per aksje og et tilbud på 4,93 milliarder pund til 6,50 pund per aksje .

5. juli gikk styret i prinsippet med på Castlelakes femte og forbedrede bud på 6,90 pund per aksje. Det verdsatte flyselskapet til rundt 5,5 milliarder pund, eller 7,34 milliarder dollar . Budet innebar en premie på 73 prosent sammenlignet med easyJets sluttkurs 29. mai, da Castlelake først offentliggjorde interessen .

easyJet-aksjen steg 10 prosent 6. juli og nådde sitt høyeste nivå på fire år . Likevel lå aksjen på 6,14 pund, godt under budprisen på 6,90 pund. Det tydet på at enkelte investorer fortsatt tvilte på om transaksjonen ville bli gjennomført .

Analytikere pekte blant annet på regulatoriske utfordringer. EU-reglene krever at flyselskaper skal være majoritetseid av borgere fra EU eller EØS, og avtalen må også godkjennes av aksjonærene . Castlelake må dessuten formalisere budet innen 3. august, ellers må selskapet trekke seg fra prosessen .

Flere påstander kan ikke bekreftes

Påstandene om at JPMorgan og Barclays hevet sine mål for STOXX 600 i løpet av kvartalet, kunne ikke uavhengig bekreftes i faktasjekken.

Det samme gjelder konkrete selskapsnyheter om Sodexo, Bayer, SKF og Nordea – blant annet påstander om høyere inntektsprognoser, konsolidering av Roundup-virksomheten, et joint venture og bedre enn ventet resultat. Disse opplysningene er derfor ikke tatt med som bekreftede drivkrefter bak markedsoppgangen.

Kort oppsummert

• STOXX 600 steg 10 prosent i andre kvartal 2026, den sterkeste kvartalsoppgangen siden oktober 2020 .
• Indeksen satte rekorder blant annet 18. februar, 15. juni og 3. juli, da den nådde 652,77 poeng .
• Svake amerikanske jobbtall – 57 000 nye jobber mot forventede 110 000 – skjøv forventningene om en renteøkning fra Fed ut i tid .
• Inflasjonen i eurosonen falt til 2,8 prosent i juni, fra 3,2 prosent i mai .
• ECB hevet renten med 25 basispunkter 11. juni, for første gang siden 2023 .
• En foreløpig USA–Iran-våpenhvile reduserte den geopolitiske og energirelaterte risikoen .
• Teknologiaksjer ledet oppgangen, med sin sterkeste kvartalsvise fremgang siden 2001 .
• easyJet gikk i prinsippet med på et oppkjøp fra Castlelake til 6,90 pund per aksje, verdsatt til 5,5 milliarder pund .