Russland foran en «eksplosiv» bankkrise: Dette viser etterretningsrapporten

De viktigste faresignalene

Rapporten trekker særlig frem tre indikatorer :

• Tvilsomme bedriftslån: Rundt 10 prosent av lånene til selskaper anslås å være usikre eller vanskelige å tilbakebetale. Det er en tydelig økning fra 2024 .
• Misligholdte privatlån: Flere store banker rapporterte misligholdsgrader på opptil 15 prosent i privatmarkedet i 2025 .
• Flere personlige konkurser: Mer enn 500 000 russere gikk personlig konkurs i 2025, nesten en tredel flere enn året før .

Tall fra andre kilder peker i samme retning. Ved inngangen til 2026 var andelen problematiske lån i det russiske banksystemet over 10 prosent – en grense som Det internasjonale pengefondet (IMF) bruker som indikator på en systemisk bankkrise .

Dårlige lån vokser i både bedrifter og husholdninger

I bedriftsmarkedet hadde problematiske lån nådd 10,4 billioner rubler ved utgangen av 2025. Det tilsvarte rundt 11 prosent av alle bedriftslån . Ukrainsk etterretning anslo på sin side at andelen var 10,4 prosent allerede i andre kvartal 2025 .

Også husholdningene får stadig større betalingsproblemer. Dårlige husholdningslån oversteg 2,4 billioner rubler i 2025, en økning på omtrent en tredel fra året før. Andelen misligholdte lån i bankenes privatporteføljer steg dermed til nær 7 prosent, fra 5,7 prosent året før .

Usikrede forbrukslån var særlig utsatt. Her økte misligholdsandelen til 13 prosent, sammenlignet med 9 prosent året før .

Rekordmange personlige konkurser

Nesten 568 000 russere ble erklært insolvente i 2025. Det var 31,5 prosent flere enn i 2024 og det høyeste nivået siden personlige konkursordninger ble innført i Russland .

I rundt 97 prosent av sakene var det personene selv som startet prosessen . Økningen kan dermed både gjenspeile større gjeldsproblemer og at det har blitt enklere og mindre sosialt belastende å benytte konkursordningen, ifølge en av kildene .

Også de største bankene merker presset

Problemene er ikke begrenset til små banker eller enkeltstående låntakere. Sberbank har varslet at banken vil nedjustere forventningene til veksten i bedriftsutlån i 2026, blant annet fordi kundenes økonomi har blitt svakere og flere ber om å få lånene omstrukturert .

Promsvjazbank (PSB), en statstilknyttet bank, satte av nær 300 milliarder rubler til tap på utlån i 2025 – omtrent tre ganger så mye som året før. Banken gikk samtidig med underskudd for året .

Minst tre av Russlands største banker skal dessuten i det stille ha vurdert muligheten for statlig støtte dersom flere låntakere ikke klarer å betale tilbake gjelden sin .

Krigsøkonomien øker risikoen

Den europeiske vurderingen kobler bankenes sårbarhet til Russlands krigsøkonomi. Utlån til forsvarsindustrien, statlig støttede regionale prosjekter og boligeiere har økt mengden lån som kan vise seg å aldri bli tilbakebetalt .

En separat europeisk etterretningsvurdering omtalt av Frankfurter Allgemeine Zeitung beskrev den russiske økonomien som «eksplosiv» etter omleggingen til krigsdrift. Banksektoren ble vurdert som spesielt utsatt, og bankenes balanser skal ifølge vurderingen være «kunstig oppblåst» .

Svenske anslag som ble gjengitt i samme sammenheng, antyder at den reelle inflasjonen i Russland kan ligge rundt 15 prosent – omtrent tre ganger høyere enn det offisielle tallet på rundt 5,86 prosent .

Sanksjoner og motstridende russiske signaler

EU forbereder sin 21. sanksjonspakke mot Russland, med særlig fokus på landets banker . Nye restriksjoner kan dermed legge ytterligere press på institusjoner som allerede har økende tap og en stadig større rolle i finansieringen av krigsøkonomien.

Russiske myndigheter avviser imidlertid at banksystemet er i krise. Filipp Gabunia, nestleder i Russlands sentralbank, har sagt at det ikke finnes indikatorer på en bankkrise, og at omstrukturering av lån har bidratt til stabilitet .

Samtidig har det kremlvennlige Senteret for makroøkonomisk analyse og korttidsprognoser (CMASF) tidligere advart om at Russland kan få en systemisk bankkrise innen oktober 2026 dersom problematiske eiendeler fortsetter å øke og innskytere begynner å ta ut penger i stort omfang . Senteret har senere beskrevet krisen som noe som utvikler seg «i det skjulte» .

Hva rapporten ikke bekrefter

Flere konkrete påstander som ble nevnt i det opprinnelige spørsmålet, kan ikke bekreftes av kildene som er tilgjengelige her. Det gjelder blant annet en økning på 17 prosent i kontanter utenfor bankene, et spesifikt vekstanslag for Russlands BNP på 0,4 prosent i 2026, detaljer om en drivstoffkrise etter ukrainske droneangrep mot oljeraffinerier, et løfte fra president Vladimir Putin om å importere bensin fra India og en konkret vurdering fra Kiel Institute.

Disse opplysningene er derfor ikke tatt med som dokumenterte fakta. Det kildene samlet viser, er et russisk banksystem med kraftig økende problemgjeld, rekordmange personlige konkurser og en dyp avhengighet av statlig og krigsrelatert finansiering – samtidig som myndighetene insisterer på at situasjonen fortsatt er under kontroll.