Vance: Russlands bakkeoffensiv «nærmer seg null» – men luftangrepene fortsetter

I et intervju med The Sunday Times 5. juli 2026 kom USAs visepresident JD Vance med en oppsiktsvekkende påstand: Russlands offensive evne i Ukraina er «så godt som null» . Ifølge ukrainske medier som siterer European Pravda, sa Vance at Russlands bakkeoperasjoner «oppnår nesten ingenting» og at Ukrainas defensive strategi «skaper forutsetningene for å få slutt på krigen».

Uttalelsen er dristig – og omstridt. Den kom bare tre dager etter at Russland utførte et av sine største luftangrep mot Kyiv siden fullskalainvasjonen startet. Minst 30 mennesker ble drept og et stort antall såret . Hvordan kan Russlands offensive evne være nær null når landet fortsatt kan utføre ødeleggende luftangrep mot hovedstaden?

Svaret ligger i skillet mellom bakkekrig og langtrekkende bombing.

Dataene bak Vances bakkevurdering

Russlands territorielle gevinster har kollapset i 2026

Institute for the Study of War (ISW) – en Washington-basert tenketank som bruker geolokaliserte åpne kilder for å estimere territoriell kontroll – har dokumentert en dramatisk nedgang i russiske bakkefremskritt.

Ifølge ISW-data som Al Jazeera siterte 3. juli 2026, erobret russiske styrker 2.190 kvadratkilometer i Ukraina i 2025. I 2026 har de bare erobret 573 kvadratkilometer – og mye av det kom i januar . Til sammenligning erobret Russland 620 kvadratkilometer bare i de to siste ukene av juli 2025 .

Mai 2026 var en historisk bunnrekord. ISW observerte at russiske styrker tok kontroll over eller infiltrerte kun 40,64 kvadratkilometer i mai 2026 – en brøkdel av hva de erobret i mai 2025 . Ukrainske kilder rapporterte at Ukraina frigjorde mer territorium enn Russland erobret den måneden .

April 2026 var første gang Russland hadde et netto territorielt tap i Ukraina siden Ukrainas incursjon i Kursk oblast i august 2024 . Fremrykningstakten har jevnt og trutt avtatt siden november 2025 .

ISW vurderte at det ikke lenger er klart om Russland er i stand til å innta Donetsk by på grunn av den avtagende fremrykningstakten .

Al Jazeera: «40.000 soldater drept i juni»

3. juli 2026 publiserte Al Jazeera en detaljert analyse under overskriften «Russlands fremrykning i Ukraina kollapser, 40.000 soldater drept i juni» . Nøkkelfunn:

• Russlands månedlige territorielle gevinster kollapset fra gjennomsnittlig 16,6 km² per dag i første halvdel av 2025 til bare 1,03 km² per dag i 2026 .
• Russiske styrker mistet omtrent 40.000 soldater drept i juni 2026. Totalt antall drepte og sårede for måneden ble anslått til omtrent 80.000 .
• Kollapsen i territorielle gevinster skjedde selv om Russland sendte titusenvis av soldater i såkalte «kjøttangrep», med tap som oversteg rekrutteringskapasiteten .

Tidligere, 12. juni 2026, rapporterte Al Jazeera at Ukraina hadde «gjenvunnet mer territorium enn de mistet i mai» – et markant skifte i trenden for russiske månedlige gevinster .

Ukrainas øverstkommanderende: Russlands bakkeoffensiv stanser opp

General Oleksandr Syrskyi, Ukraines øverstkommanderende, ga et intervju som ble sendt 30. juni 2026 (TSN ukrainsk TV, rapportert av Reuters) som støtter Vances vurdering. Syrskyi sa at ukrainske styrker forbereder seg på et mulig nytt russisk angrep fra nord, men vurderte at ethvert forsøk på å rykke frem mot Kyiv var usannsynlig . Han bemerket at Russlands strategiske planer for 2026 fortsatt var uendret, men at Ukrainas forsvar holdt stand .

I en tidligere vurdering fra mars 2026 rapporterte Syrskyi at en stor russisk firedagers offensiv mellom 17.-20. mars hadde «mislyktes med katastrofale tap», med titusenvis av soldater sendt i «kjøttangrep» som ikke oppnådde noe . Tidligere i 2026 fortalte Syrskyi til Le Monde at Russlands hærtap hadde oversteget rekrutteringsnivået, noe som gjør vedvarende offensive operasjoner uholdbare .

Angrepet på Kyiv 2. juli 2026: den andre siden av historien

Bare tre dager før Vances intervju ble publisert, utførte Russland et av de største luftangrepene mot Kyiv siden invasjonen:

• Minst 30 mennesker ble drept og et stort antall såret i de tidlige timene 2. juli, da Russland avfyrte 74 missiler og 496 droner mot hovedstaden .
• Omtrent 130 bygninger ble skadet over hele Kyiv .
• Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fordømte angrepene som målrettet sivil infrastruktur .
• Kreml beskrev angrepet som et «massivt gjengjeldelsesangrep» og sa at Putin hadde blitt orientert av sin øverste militære sjef, Valery Gerasimov, om resultatene .
• Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa at Russland vil «fortsette å øke presset» på Ukraina etter angrepet .

Angrepet viser at Russland fortsatt har betydelig langtrekkende kapasitet mot sivil infrastruktur og bysentra – selv om bakkeoffensiven stagnerer. Vances påstand om at den offensive evnen «nærmer seg null» gjelder bakkekrig og territorielle gevinster, ikke Russlands evne til å påføre sivile massetap gjennom luftangrep. De to virkelighetene kan eksistere side om side.

Hvorfor Vances uttalelse betyr noe

Vances kommentarer kommer fra innad i Trump-administrasjonen, som har fulgt en tosporet strategi med sanksjonslettelser og militære trusler for å presse Putin mot en forhandlet løsning . I tidligere uttalelser (2025) advarte Vance Russland om å «våkne opp og akseptere virkeligheten» og sa at Russland hadde gjort «betydelige innrømmelser» i forhandlinger . Sunday Times-intervjuet representerer en merkbart mer optimistisk vurdering fra en høytstående amerikansk tjenesteperson om Ukrainas stilling på slagmarken.

Sentral spenning: Mens Vance sier at Russlands offensive evne nærmer seg null på bakken, kan Russland fortsatt utføre ødeleggende luftangrep. Kreml rammet inn angrepet 2. juli som et «gjengjeldelsesangrep» og lovet å «fortsette å øke presset» , noe som signaliserer at de ikke deler Vances vurdering av egne evner.

Den bredere militære konteksten inkluderer Ukrainas dronefordel, som ISW vurderer sannsynligvis bidrar til stansingen av russiske fremrykninger og muliggjør nylige ukrainske motangrep . Ukraina har markant økt innenlandsk drone-produksjon og mellomdistanse angrepskapasitet.

Vestlig støtte er fortsatt en faktor. USA har vurdert Ukrainas forespørsel om langtrekkende Tomahawk-missiler . Europeiske allierte har økt militær støtte. Vances positive vurdering av Ukrainas defensive stilling kan leses som støtte for argumentet om at fortsatt vestlig støtte gir resultater – eller alternativt, som et grunnlag for en forhandlet løsning ved å argumentere for at Russland ikke kan vinne på slagmarken.

Faktasjekk-forbehold: Det fullstendige, ordrette referatet fra The Sunday Times-intervjuet er ennå ikke publisert i engelskspråklige nyhetsbyråer. Sitatene ovenfor er hentet fra ukrainske nyhetsmedier (Ukrainska Pravda og RBC Ukraine) som siterer European Pravda. Den nøyaktige ordlyden kan gjenspeile en strammere oversettelse, men innholdet er konsistent på tvers av flere rapporter .