Også de foregående månedene så svakere ut enn først antatt. Jobbveksten for april og mai ble samlet revidert ned med 74 000. Mai-tallet ble blant annet justert fra 172 000 til 129 000 nye jobber .

Arbeidsledigheten falt likevel til 4,2 prosent – det laveste nivået på ett år. Nedgangen skyldtes imidlertid i stor grad at færre personer var med i arbeidsstyrken, ikke at ansettelsene skjøt fart . Yrkesdeltakelsen falt 0,3 prosentpoeng til 61,5 prosent, det laveste siden mars 2021 . Omtrent 720 000 personer forlot arbeidsstyrken i løpet av juni .

Jobbveksten var sterkest innen profesjonelle tjenester og forretningstjenester, med 36 000 nye jobber, sosialhjelp med 25 000 og helsevesen med 22 000. Fritids- og serveringssektoren mistet derimot 61 000 jobber .

Fed-veddemålene kollapset

Markedet tolket rapporten som et tydelig signal om at Federal Reserve hadde mindre behov for å stramme inn pengepolitikken. Sannsynligheten for en renteheving allerede i juli 2026 falt brått i rentefuturesmarkedet, blant annet slik CME FedWatch viste etter offentliggjøringen .

Investorer hadde tidligere fryktet at et for sterkt arbeidsmarked skulle tvinge sentralbanken til å bli mer «haukete» – altså mer opptatt av å bekjempe inflasjon med høye renter. De nye tallene ga i stedet amerikanske aksjer en viss lettelse .

Markedet priset også inn færre rentehevinger fram mot mars 2027 enn før rapporten . Enkelte analytikere begynte samtidig å spekulere i mulige rentekutt senere i 2026 . Kommentarer fra Fed-lederen om at inflasjonsrisikoen hadde avtatt, bidro til den mer forsiktige renteutsiktene .

Slik reagerte markedene

Amerikanske aksjer

De store amerikanske indeksene endte blandet i den forkortede handelsuken rundt den amerikanske nasjonaldagen.

• S&P 500 steg 0,6 prosent 2. juli.
• Nasdaq Composite og Dow Jones Industrial Average steg også.
• Russell 2000, som følger mindre selskaper, og S&P MidCap 400 falt.
• Kommunikasjonstjenester, finans og konsumrelaterte selskaper gjorde det godt innen S&P 500.
• Eiendom, forsyningsselskaper og energi endte lavere.

Bildet for teknologi var mer urolig. Store teknologiselskaper svingte kraftig, med betydelig salg mot slutten av uken .

Gull på offensiven

Gull ble ukens klare vinner. Spotprisen falt under 4 000 dollar per unse tidlig i uken, men hentet seg inn og passerte 4 100 dollar igjen . 2. juli steg spotgull 2,2 prosent til 4 117,63 dollar per unse .

Dagen etter økte prisen ytterligere 1,4 prosent til 4 179,94 dollar per unse – det høyeste nivået siden 23. juni . Gull lå da an til sin første ukentlige oppgang på fem uker, og brøt dermed den lengste tapsrekken på åtte år .

Flere forhold trakk i samme retning: svake amerikanske jobbtall, lavere forventninger om rentehevinger, en svakere dollar, lavere oljepris og mindre aggressive signaler fra Federal Reserve . Når rentene ventes å bli lavere, blir det mindre kostbart å eie gull, som ikke gir løpende renteinntekter.

Sølv og bitcoin

Sølv steg 4,6 prosent 2. juli . Bitcoin styrket seg også samtidig som markedet nedjusterte forventningene om en renteheving fra Fed .

Dollar og obligasjoner

Den amerikanske dollaren falt etter at jobbrapporten svekket renteutsiktene . Amerikanske statsobligasjonsrenter gikk også ned, ettersom en høyere styringsrente ble vurdert som mindre sannsynlig .

Asia ga flere tegn til lavere tempo

Jobbrapporten kom samtidig som flere fabrikkmålinger viste at den globale veksten mistet fart. Innkjøpssjefindeksen PMI brukes som en temperaturmåler for næringslivet: En verdi over 50 peker normalt mot vekst, mens en verdi under 50 peker mot tilbakegang.

• Kina: Den offisielle PMI-en for industrien steg til 50,3 i juni fra 50,0 i mai. Det innebar så vidt vekst, støttet av høyteknologisk produksjon og eksport knyttet til kunstig intelligens, mens innenlandsk etterspørsel fortsatt var svak .
• Japan: Industriproduksjonen holdt seg i vekst, og PMI steg til 54,8 i juni fra 54,5 i mai. Samtidig økte kostnadspresset .
• Sør-Korea: Fabrikkaktiviteten økte, støttet av solid etterspørsel etter databrikker .
• India: PMI falt til 54,2 i juni fra 55,0 i mai. Veksten i eksportordrene var den svakeste siden mars 2023, blant annet på grunn av svakere salg i enkelte europeiske markeder .
• Asia samlet: Fabrikkproduksjonen fortsatte å vokse, men i et mer dempet tempo enn tidligere. Samtidig viste inflasjonspresset tegn til å avta .
• Eurosonen: Industri-PMI falt til et firemåneders lavpunkt på 51,4, men holdt seg over 50 for femte måned på rad .

Sammen med nedgangen i den amerikanske arbeidsstyrken tegnet disse tallene et bilde av en global økonomi med mer moderat moment. Det bidro til at markedet flyttet seg bort fra forventninger om ytterligere amerikansk innstramming .

Kort oppsummert

Også de foregående månedene så svakere ut enn først antatt. Jobbveksten for april og mai ble samlet revidert ned med 74 000. Mai-tallet ble blant annet justert fra 172 000 til 129 000 nye jobber .

Arbeidsledigheten falt likevel til 4,2 prosent – det laveste nivået på ett år. Nedgangen skyldtes imidlertid i stor grad at færre personer var med i arbeidsstyrken, ikke at ansettelsene skjøt fart . Yrkesdeltakelsen falt 0,3 prosentpoeng til 61,5 prosent, det laveste siden mars 2021 . Omtrent 720 000 personer forlot arbeidsstyrken i løpet av juni .

Jobbveksten var sterkest innen profesjonelle tjenester og forretningstjenester, med 36 000 nye jobber, sosialhjelp med 25 000 og helsevesen med 22 000. Fritids- og serveringssektoren mistet derimot 61 000 jobber .

Fed-veddemålene kollapset

Markedet tolket rapporten som et tydelig signal om at Federal Reserve hadde mindre behov for å stramme inn pengepolitikken. Sannsynligheten for en renteheving allerede i juli 2026 falt brått i rentefuturesmarkedet, blant annet slik CME FedWatch viste etter offentliggjøringen .

Investorer hadde tidligere fryktet at et for sterkt arbeidsmarked skulle tvinge sentralbanken til å bli mer «haukete» – altså mer opptatt av å bekjempe inflasjon med høye renter. De nye tallene ga i stedet amerikanske aksjer en viss lettelse .

Markedet priset også inn færre rentehevinger fram mot mars 2027 enn før rapporten . Enkelte analytikere begynte samtidig å spekulere i mulige rentekutt senere i 2026 . Kommentarer fra Fed-lederen om at inflasjonsrisikoen hadde avtatt, bidro til den mer forsiktige renteutsiktene .

Slik reagerte markedene

Amerikanske aksjer

De store amerikanske indeksene endte blandet i den forkortede handelsuken rundt den amerikanske nasjonaldagen.

• S&P 500 steg 0,6 prosent 2. juli.
• Nasdaq Composite og Dow Jones Industrial Average steg også.
• Russell 2000, som følger mindre selskaper, og S&P MidCap 400 falt.
• Kommunikasjonstjenester, finans og konsumrelaterte selskaper gjorde det godt innen S&P 500.
• Eiendom, forsyningsselskaper og energi endte lavere.

Bildet for teknologi var mer urolig. Store teknologiselskaper svingte kraftig, med betydelig salg mot slutten av uken .

Gull på offensiven

Gull ble ukens klare vinner. Spotprisen falt under 4 000 dollar per unse tidlig i uken, men hentet seg inn og passerte 4 100 dollar igjen . 2. juli steg spotgull 2,2 prosent til 4 117,63 dollar per unse .

Dagen etter økte prisen ytterligere 1,4 prosent til 4 179,94 dollar per unse – det høyeste nivået siden 23. juni . Gull lå da an til sin første ukentlige oppgang på fem uker, og brøt dermed den lengste tapsrekken på åtte år .

Flere forhold trakk i samme retning: svake amerikanske jobbtall, lavere forventninger om rentehevinger, en svakere dollar, lavere oljepris og mindre aggressive signaler fra Federal Reserve . Når rentene ventes å bli lavere, blir det mindre kostbart å eie gull, som ikke gir løpende renteinntekter.

Sølv og bitcoin

Sølv steg 4,6 prosent 2. juli . Bitcoin styrket seg også samtidig som markedet nedjusterte forventningene om en renteheving fra Fed .

Dollar og obligasjoner

Den amerikanske dollaren falt etter at jobbrapporten svekket renteutsiktene . Amerikanske statsobligasjonsrenter gikk også ned, ettersom en høyere styringsrente ble vurdert som mindre sannsynlig .

Asia ga flere tegn til lavere tempo

Jobbrapporten kom samtidig som flere fabrikkmålinger viste at den globale veksten mistet fart. Innkjøpssjefindeksen PMI brukes som en temperaturmåler for næringslivet: En verdi over 50 peker normalt mot vekst, mens en verdi under 50 peker mot tilbakegang.

• Kina: Den offisielle PMI-en for industrien steg til 50,3 i juni fra 50,0 i mai. Det innebar så vidt vekst, støttet av høyteknologisk produksjon og eksport knyttet til kunstig intelligens, mens innenlandsk etterspørsel fortsatt var svak .
• Japan: Industriproduksjonen holdt seg i vekst, og PMI steg til 54,8 i juni fra 54,5 i mai. Samtidig økte kostnadspresset .
• Sør-Korea: Fabrikkaktiviteten økte, støttet av solid etterspørsel etter databrikker .
• India: PMI falt til 54,2 i juni fra 55,0 i mai. Veksten i eksportordrene var den svakeste siden mars 2023, blant annet på grunn av svakere salg i enkelte europeiske markeder .
• Asia samlet: Fabrikkproduksjonen fortsatte å vokse, men i et mer dempet tempo enn tidligere. Samtidig viste inflasjonspresset tegn til å avta .
• Eurosonen: Industri-PMI falt til et firemåneders lavpunkt på 51,4, men holdt seg over 50 for femte måned på rad .

Sammen med nedgangen i den amerikanske arbeidsstyrken tegnet disse tallene et bilde av en global økonomi med mer moderat moment. Det bidro til at markedet flyttet seg bort fra forventninger om ytterligere amerikansk innstramming .

Kort oppsummert