Droner mot russiske diplomatiske bygg i Sverige: Over 20 hendelser siden 2024

Dagen etter innkalte Russlands utenriksdepartement Sveriges ambassadør i Moskva, Christina Johannesson, i forbindelse med hendelsen .

En serie på over 20 dronehendelser

Angrepet 2. juli føyer seg inn i et mønster av dronebasert skadeverk mot russiske diplomatiske bygg i Sverige. Serien skal ha startet rundt mai 2024, og innen november 2025 var det registrert mer enn 20 lignende hendelser .

Tidslinje over sentrale hendelser

• 29. november 2024: En drone fløy over Russlands ambassade i Stockholm og slapp maling over området. Politiet omtalte saken som skadeverk. Ingen ble pågrepet .
• 25. mai 2025: En drone slapp en glassbeholder med maling nær hovedinngangen. Ambassaden mente at glasset kunne ha ført til alvorlige skader dersom det hadde truffet noen .
• 17. juni 2025: Maling ble sluppet over området til den russiske handelsdelegasjonen. Ambassaden anklaget svenske myndigheter for «systematisk passivitet» .
• 5.–6. juli 2025: Et droneangrep mot Russlands handelsdelegasjon i Stockholm førte til at Moskva innkalte Sveriges chargé d’affaires, J. Cederberg .
• 21. august 2025: En drone slapp på nytt maling over handelsdelegasjonens eiendom. Den russiske ambassaden beskrev det som det tredje angrepet på to måneder .
• 7. september 2025: En ny drone slapp maling over Russlands ambassade i Stockholm tidlig om morgenen .
• 8. november 2025: En drone fløy over handelsdelegasjonens villa på øya Lidingö utenfor Stockholm og slapp både maling og et ukjent klebrig stoff over eiendommen. Hendelsen ble omtalt som del av en serie på over 20 lignende episoder siden mai 2024 .
• 2. juli 2026: To droner rammet ambassaden. Den ene hadde med rød maling, mens den andre landet på området med en attrapp av en sprengladning .

Ingen har tatt på seg ansvaret

Ingen enkeltpersoner eller grupper har offentlig hevdet at de står bak angrepene. Svensk politi har gjennomgående opplyst at ingen mistenkte er identifisert .

Den russiske ambassaden har omtalt hendelsene som «systematiske» og beskyldt svenske myndigheter for ikke å ha hindret dem . I uttalelser om angrepene med glassbeholdere har ambassaden også argumentert for at faren gikk lenger enn ved vanlig skadeverk . Dette er den russiske sidens beskrivelse; kildene oppgir ikke hvem som står bak hendelsene.

Et stadig mer anspent forhold

Dronehendelsene kommer på et tidspunkt da forholdet mellom Russland og Sverige er blitt betydelig dårligere. Sverige ble medlem av NATO i mars 2024, noe som endret landets sikkerhetspolitiske plassering i Nord-Europa og bidro til økt diplomatisk friksjon med Moskva.

Et annet viktig bakteppe er den såkalte Øresund-hendelsen 26. februar 2026. Da stanset den svenske marinen en drone som ifølge den tilgjengelige omtalen var skutt opp fra et russisk etterretningsfartøy og fløy mot Malmö havn .

Russland har samtidig brukt flere av dronehendelsene til å innkalle svenske diplomater og anklage Sverige for ikke å beskytte russiske diplomatiske representasjoner i tråd med Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem fra 1961 .

Hva betyr den siste hendelsen?

Angrepet 2. juli skiller seg ut fordi det involverte to droner og en gjenstand som skulle forestille en eksplosiv innretning. Tidligere hendelser i tidslinjen ser i hovedsak ut til å ha dreid seg om maling, selv om bruken av glassbeholdere også ble trukket frem som en sikkerhetsrisiko .

Det er derfor rimelig å beskrive den siste episoden som en eskalering i virkemiddelbruk, men kildene gir ikke grunnlag for å fastslå hvem som står bak eller hva motivet var. Så langt er det dokumentert over 20 lignende hendelser mot russiske diplomatiske bygg i Sverige siden 2024, uten at noen gjerningspersoner er identifisert. Samtidig fortsetter den diplomatiske ordkrigen mellom Stockholm og Moskva.