Oljeprisen stuper til firemånederslaveste: Derfor forsvant krigspremien

Fallet skyldtes at markedet raskt begynte å prise inn lavere risiko for forsyningssvikt. Flere utviklingstrekk trakk i samme retning: skipstrafikken gjennom Hormuzstredet tok seg opp, en midlertidig våpenhvile mellom USA og Iran ble videreført, og Saudi-Arabia begynte igjen å sende olje ut fra den store terminalen Ras Tanura.

Oljestrømmen gjennom Hormuzstredet passerer 10 millioner fat per dag

Den viktigste forklaringen på prisfallet var den raske gjenopprettingen av oljetransporten gjennom Hormuzstredet. Kommersiell skipstrafikk økte kraftig i slutten av juni og begynnelsen av juli. En amerikansk tjenesteperson opplyste at oljestrømmen hadde passert 10 millioner fat per dag . Reuters bekreftet samtidig at råoljeleveransene gjennom stredet hadde nådd sitt høyeste nivå siden krigen med Iran startet, etter at en våpenhvileavtale åpnet farvannet igjen .

Hormuzstredet er et av verdens viktigste oljeknutepunkter. Til vanlig passerer rundt 20 millioner fat petroleumsvæsker der hver dag, tilsvarende omtrent 20 prosent av den globale sjøbårne oljehandelen . Under konflikten falt strømmen med nær 30 prosent bare i første kvartal 2026 .

Oppgangen til over 10 millioner fat per dag var fortsatt langt unna normalen, men den var tilstrekkelig til å overbevise mange tradere om at den verste delen av forsyningskrisen var over .

Islamabad-memorandumet ga markedet en diplomatisk sikkerhetsventil

Den økte trafikken gjennom Hormuz ble mulig etter et diplomatisk gjennombrudd. 17. juni 2026 signerte USAs president Donald Trump og Irans president Masoud Pezeshkian det såkalte «Islamabad Memorandum of Understanding» digitalt. Pakistan sto sentralt i meglingen, med støtte fra Qatar, Saudi-Arabia, Tyrkia og Egypt .

Det 14-punkts rammeverket forlenget den skjøre våpenhvilen med 60 dager. Det la også opp til tollfri gjenåpning av Hormuzstredet, en 30-dagers frist for Iran til å rydde eventuelle miner, oppheving av den amerikanske sjøblokaden og unntak fra enkelte sanksjoner som gjorde det mulig for Iran å eksportere olje .

Den første runden med høynivåsamtaler under avtalen ble avsluttet i Bürgenstock i Sveits 22. juni. Pakistan og Qatar opplyste at partene hadde laget et veikart mot en endelig avtale innen 60 dager . Det ble også enighet om å opprette en «dekonflikteringscelle» sammen med Libanon for å hindre nye sammenstøt .

Men dette var ikke en varig fredsavtale. Reuters rapporterte at samtalene var preget av forsinkelser og usikkerhet . Forhandlingene ble også utsatt som følge av begravelsen til Irans tidligere øverste leder Ali Khamenei . Etter nye gjensidige angrep 29. juni måtte USA og Iran på nytt bli enige om å «trekke seg tilbake» for å bevare interimsavtalen .

For oljemarkedet var likevel selve retningen viktig: Så lenge våpenhvilen holdt og forhandlingene fortsatte, ble sannsynligheten for en umiddelbar og langvarig blokkering av Hormuz vurdert som lavere.

Saudi-Arabia åpner Ras Tanura og går over til spotpriser

Et annet tydelig signal om økt tilbud kom fra Saudi-Arabia. Saudi Aramco startet 26. juni igjen lasting av råolje ved Ras Tanura, verdens største oljehavn, etter et opphold på nesten fire måneder som følge av stengingen av Hormuzstredet .

Innen 2. juli hadde minst fem svært store råoljetankere, såkalte VLCC-er, lastet rundt 10 millioner fat saudisk olje ved Ras Tanura og seilt ut gjennom Hormuz .

For å få fart på salget til Asia gikk Aramco over til spotprising for asiatiske kunder, i stedet for den vanlige formelen med offisielle salgspriser . Det forsterket inntrykket av at flere fat raskt var på vei ut i markedet.

Saudi-Arabias eksport nærmet seg samtidig nivåene før krigen, ifølge data fulgt av Bloomberg . Landet kuttet også de offisielle salgsprisene for juli kraftig. Prisen på flaggskipkvaliteten Arab Light til Asia ble redusert med 6 dollar fatet, blant annet som følge av svak etterspørsel og forventninger om høyere tilbud .

Reserveolje og svakere etterspørsel la ytterligere press på prisen

Oljeprisen ble også presset av andre tilbudsfaktorer. Flere land hadde frigitt olje fra strategiske reserver for å kompensere for bortfallet av leveranser gjennom Hormuz. Det bidro til et større kortsiktig overskudd .

Etterspørselen viste dessuten tegn til å svekkes i USA. Ifølge USAs energiinformasjonsbyrå EIA falt mengden bensin levert til markedet til 8,8 millioner fat per dag i uken som endte 20. juni. Det var 3,2 prosent lavere enn uken før og 4,5 prosent under samme uke i 2025 .

Det konkrete tallet om at OPEC+ skulle øke produksjonen med rundt 188.000 fat per dag i august, er ikke dokumentert i kildene som foreligger. Tallet kan derfor ikke bekreftes og bør ikke brukes som forklaring på prisfallet. Det bredere bildet med økt tilbud er derimot godt underbygget av den høyere trafikken gjennom Hormuz og gjenopptakelsen av saudisk eksport .

Derfor kan oljeprisen snu raskt igjen

Markedet har i stor grad priset inn et scenario der forsyningene normaliseres. Flere forhold kan likevel sende oljeprisen opp igjen:

• Skjør diplomati: USA–Iran-samtalene har vært utsatt for forsinkelser og usikkerhet. Hvis våpenhvilen bryter sammen, kan risikopåslaget komme tilbake på kort tid .
• Ny uro i Hormuz: Stredet er fortsatt et avgjørende globalt transittpunkt for olje. En ny militær hendelse eller en ny blokade kan redusere leveransene kraftig . Oljeprisen falt riktignok også etter at et fartøy ble truffet nær Oman 26. juni, noe som viste at markedet da la mest vekt på historien om økende transport. Det betyr ikke at sikkerhetsrisikoen er borte .
• Vedvarende saudisk eksport: Fortsetter lastingen fra Ras Tanura i høyt tempo, samtidig som Aramco selger mer olje på spotmarkedet i Asia, kan det holde prisene under press .
• Ufullstendig normalisering: Selv etter oppgangen lå den daglige skipstrafikken gjennom Hormuz langt under nivået før krigen på 130–140 skip per dag . Goldman Sachs anslo at oljeeksporten fra Gulfen ville være tilbake på førkrigsnivå ved utgangen av juli, mens full produksjonsgjenoppretting først ville komme i oktober . Morgan Stanley advarte samtidig om at den siste fjerdedelen av den tapte forsyningen kanskje ikke kommer tilbake før langt inn i 2027 .

Konklusjonen for oljemarkedet

Oljeprisen har falt fordi markedet har tatt ut mye av krigspremien som bygget seg opp gjennom fire måneder med konflikt. Mer olje går gjennom Hormuzstredet, en diplomatisk ramme mellom USA og Iran er på plass, og Saudi-Arabias eksport fra Ras Tanura er tilbake.

Men normaliseringen er foreløpig bare delvis. Våpenhvilen er skjør, skipstrafikken er fortsatt lavere enn normalt, og Hormuzstredet er fortsatt et sårbart flaskehalsområde. Et sammenbrudd i forhandlingene eller en ny militær hendelse kan derfor raskt føre til at krigspremien gjør comeback.