Rapporten tegner et bilde av en sikkerhetsbransje som er i ferd med å endre strategi: Det handler ikke lenger bare om å oppdage inntrengere, men om å gjøre virksomheten vanskeligere å angripe i utgangspunktet.

AI: Stor uro, men et mer nyansert bilde

AI er høyt på bekymringslisten. 67 prosent av respondentene mener at AI-drevne angrep har økt, mens 58 prosent peker på AI-basert skadevare som sin største bekymring . Samtidig understreker rapporten at den faktiske utbredelsen av AI-forsterkede angrep fortsatt er lavere enn mange frykter .

Det betyr ikke at trusselen er teoretisk. 63 prosent av organisasjonene sier at de har opplevd et angrep som involverte AI i løpet av de siste tolv månedene . Angripere bruker blant annet generativ AI til å gi mindre erfarne aktører bedre verktøy og til å korte ned tiden fra første tilgang til skade .

Nesten alle de spurte – 96 prosent – mener at generativ AI utgjør en trussel mot cybersikkerheten. Over en tredel, 36 prosent, sier dessuten at den ondsinnede bruken av teknologien akselererer .

Virksomhetene vil redusere angrepsflaten

For første gang er reduksjon av angrepsflaten den viktigste operative prioriteringen for sikkerhetsteamene. 68 prosent av sikkerhetslederne mener det er avgjørende å deaktivere unødvendige verktøy og applikasjoner . Prioriteringen står særlig sterkt i USA, med 75 prosent, og Singapore, med 71 prosent .

Bakgrunnen er at tradisjonell overvåking og deteksjon ikke alltid er nok. Bitdefinder fant at 84 prosent av angrep med høy alvorlighetsgrad bruker såkalte living-off-the-land-teknikker, ofte forkortet LOTL. Det innebærer at angriperne misbruker legitime verktøy som allerede finnes i virksomhetens miljø, blant annet PowerShell, WMI og PsExec .

Med andre ord «logger de inn i stedet for å bryte seg inn»: Stjålne brukernavn og passord kombineres med verktøy som sikkerhetsteamene allerede stoler på . Det kan gjøre angrepene vanskeligere å skille fra normal aktivitet.

Et tydelig skille mellom ledelse og operativ drift

Rapporten avdekker også et markant gap mellom toppledelsen og de operative sikkerhetsteamene.

• 45 prosent av ledere på C-nivå sier at de er «svært sikre» på organisasjonens evne til å håndtere cyberrisiko. Blant mellomledere er andelen bare 19 prosent .
• Ledelsen prioriterer i størst grad å ta i bruk AI-verktøy, ifølge 41 prosent av respondentene. Mellomledere setter derimot skysikkerhet og identitetsforvaltning øverst, med 35 prosent .

Når de som bestemmer investeringene, og de som håndterer hendelsene, ser risikoen forskjellig, kan resultatet bli feilprioriteringer og tregere forbedringer i den daglige sikkerhetsdriften .

Taushetskultur etter datainnbrudd

Det mest urovekkende funnet handler kanskje ikke om teknologien, men om hva som skjer etter en hendelse.

58 prosent av sikkerhetsekspertene sier at de har fått beskjed om å holde et datainnbrudd konfidensielt, selv når de mente at hendelsen burde rapporteres . Det er en økning på 38 prosent sammenlignet med Bitdefinders funn fra 2023 . CISO-er og CIO-er opplever dette presset oftere enn ansatte nærmere den operative driften .

Det er store regionale forskjeller i materialet. Singapore hadde den høyeste andelen, med 75,7 prosent, fulgt av USA med 73,8 prosent, Storbritannia med 58,1 prosent, Italia med 52,8 prosent, Tyskland med 48,4 prosent og Frankrike med den laveste andelen på 35,4 prosent .

Bitdefinder advarer om at en slik taushetskultur kan svekke etterlevelsen av regelverk, tilliten hos kunder og samarbeidspartnere og virksomhetens langsiktige motstandskraft .

Data suverenitet: Et tema som ikke har eget kapittel

Det tilgjengelige sammendraget og den offentlige rapportomtalen har ikke et eget kapittel med funn om «data sovereignty» eller datasuverenitet. Rapporten bryter likevel resultatene ned på land, og spørsmål om grensekryssende regelverk og plikten til å rapportere datainnbrudd berøres i sammenheng med funnet om hemmelighold .

De store forskjellene mellom landene kan være forenlige med ulike nasjonale regelverk og forventninger til håndtering av data, men rapportmaterialet dokumenterer ikke en direkte årsak til variasjonene. Det er derfor mer presist å si at datasuverenitet og regulatorisk press ligger implisitt i funnene, enn at rapporten presenterer et selvstendig datasuverenitetsfunn.

De største hindringene i sikkerhetsarbeidet

Respondentene kunne velge opptil tre utfordringer når de skulle styrke virksomhetens angrepsflate. De vanligste var :

• å balansere sikkerhet og brukervennlighet: 37 prosent
• å integrere eldre systemer med moderne teknologi: 35 prosent
• et trusselbilde i rask endring: 34 prosent
• angrep via tredjepartsleverandører og programvarekjeden: 32 prosent
• å installere sikkerhetsoppdateringer i tide: 30 prosent
• brukere med større rettigheter enn nødvendig: 24 prosent
• problemer med å hindre misbruk av legitime verktøy: 23 prosent

Verktøyspredning og kompliserte IT-miljøer trekker også ned. Rapporten fremhever derfor opprydding i ubrukte administratorkontoer, inaktive applikasjoner og overflødige tilganger som en sentral del av det forebyggende sikkerhetsarbeidet .

Konklusjonen: Mindre overflate, mer åpenhet

Bitdefinders 2025-rapport peker særlig på fem utviklingstrekk:

1. Skjulte LOTL-angrep, der angriperne misbruker legitime verktøy og stjålne identiteter, dominerer blant de alvorlige hendelsene.
2. Reduksjon av angrepsflaten har blitt den viktigste operative sikkerhetsprioriteringen for 68 prosent av sikkerhetsteamene.
3. Bekymringen for AI er svært høy, men rapporten viser et gap mellom oppfatningen av trusselen og den faktiske utbredelsen av AI-forsterkede angrep.
4. Det er betydelig avstand mellom ledernes selvtillit og den operative virkeligheten.
5. Over halvparten har opplevd press om å tie om datainnbrudd – en utvikling som har forverret seg kraftig siden 2023 og som kan ramme både tillit og regelverksetterlevelse.

Rapportens hovedbudskap er dermed todelt: Virksomhetene må redusere antallet verktøy, kontoer og tilganger som kan misbrukes, samtidig som de må bygge en kultur der sikkerhetshendelser faktisk kan rapporteres åpent og i tide.

Rapporten tegner et bilde av en sikkerhetsbransje som er i ferd med å endre strategi: Det handler ikke lenger bare om å oppdage inntrengere, men om å gjøre virksomheten vanskeligere å angripe i utgangspunktet.

AI: Stor uro, men et mer nyansert bilde

AI er høyt på bekymringslisten. 67 prosent av respondentene mener at AI-drevne angrep har økt, mens 58 prosent peker på AI-basert skadevare som sin største bekymring . Samtidig understreker rapporten at den faktiske utbredelsen av AI-forsterkede angrep fortsatt er lavere enn mange frykter .

Det betyr ikke at trusselen er teoretisk. 63 prosent av organisasjonene sier at de har opplevd et angrep som involverte AI i løpet av de siste tolv månedene . Angripere bruker blant annet generativ AI til å gi mindre erfarne aktører bedre verktøy og til å korte ned tiden fra første tilgang til skade .

Nesten alle de spurte – 96 prosent – mener at generativ AI utgjør en trussel mot cybersikkerheten. Over en tredel, 36 prosent, sier dessuten at den ondsinnede bruken av teknologien akselererer .

Virksomhetene vil redusere angrepsflaten

For første gang er reduksjon av angrepsflaten den viktigste operative prioriteringen for sikkerhetsteamene. 68 prosent av sikkerhetslederne mener det er avgjørende å deaktivere unødvendige verktøy og applikasjoner . Prioriteringen står særlig sterkt i USA, med 75 prosent, og Singapore, med 71 prosent .

Bakgrunnen er at tradisjonell overvåking og deteksjon ikke alltid er nok. Bitdefinder fant at 84 prosent av angrep med høy alvorlighetsgrad bruker såkalte living-off-the-land-teknikker, ofte forkortet LOTL. Det innebærer at angriperne misbruker legitime verktøy som allerede finnes i virksomhetens miljø, blant annet PowerShell, WMI og PsExec .

Med andre ord «logger de inn i stedet for å bryte seg inn»: Stjålne brukernavn og passord kombineres med verktøy som sikkerhetsteamene allerede stoler på . Det kan gjøre angrepene vanskeligere å skille fra normal aktivitet.

Et tydelig skille mellom ledelse og operativ drift

Rapporten avdekker også et markant gap mellom toppledelsen og de operative sikkerhetsteamene.

• 45 prosent av ledere på C-nivå sier at de er «svært sikre» på organisasjonens evne til å håndtere cyberrisiko. Blant mellomledere er andelen bare 19 prosent .
• Ledelsen prioriterer i størst grad å ta i bruk AI-verktøy, ifølge 41 prosent av respondentene. Mellomledere setter derimot skysikkerhet og identitetsforvaltning øverst, med 35 prosent .

Når de som bestemmer investeringene, og de som håndterer hendelsene, ser risikoen forskjellig, kan resultatet bli feilprioriteringer og tregere forbedringer i den daglige sikkerhetsdriften .

Taushetskultur etter datainnbrudd

Det mest urovekkende funnet handler kanskje ikke om teknologien, men om hva som skjer etter en hendelse.

58 prosent av sikkerhetsekspertene sier at de har fått beskjed om å holde et datainnbrudd konfidensielt, selv når de mente at hendelsen burde rapporteres . Det er en økning på 38 prosent sammenlignet med Bitdefinders funn fra 2023 . CISO-er og CIO-er opplever dette presset oftere enn ansatte nærmere den operative driften .

Det er store regionale forskjeller i materialet. Singapore hadde den høyeste andelen, med 75,7 prosent, fulgt av USA med 73,8 prosent, Storbritannia med 58,1 prosent, Italia med 52,8 prosent, Tyskland med 48,4 prosent og Frankrike med den laveste andelen på 35,4 prosent .

Bitdefinder advarer om at en slik taushetskultur kan svekke etterlevelsen av regelverk, tilliten hos kunder og samarbeidspartnere og virksomhetens langsiktige motstandskraft .

Data suverenitet: Et tema som ikke har eget kapittel

Det tilgjengelige sammendraget og den offentlige rapportomtalen har ikke et eget kapittel med funn om «data sovereignty» eller datasuverenitet. Rapporten bryter likevel resultatene ned på land, og spørsmål om grensekryssende regelverk og plikten til å rapportere datainnbrudd berøres i sammenheng med funnet om hemmelighold .

De store forskjellene mellom landene kan være forenlige med ulike nasjonale regelverk og forventninger til håndtering av data, men rapportmaterialet dokumenterer ikke en direkte årsak til variasjonene. Det er derfor mer presist å si at datasuverenitet og regulatorisk press ligger implisitt i funnene, enn at rapporten presenterer et selvstendig datasuverenitetsfunn.

De største hindringene i sikkerhetsarbeidet

Respondentene kunne velge opptil tre utfordringer når de skulle styrke virksomhetens angrepsflate. De vanligste var :

• å balansere sikkerhet og brukervennlighet: 37 prosent
• å integrere eldre systemer med moderne teknologi: 35 prosent
• et trusselbilde i rask endring: 34 prosent
• angrep via tredjepartsleverandører og programvarekjeden: 32 prosent
• å installere sikkerhetsoppdateringer i tide: 30 prosent
• brukere med større rettigheter enn nødvendig: 24 prosent
• problemer med å hindre misbruk av legitime verktøy: 23 prosent

Verktøyspredning og kompliserte IT-miljøer trekker også ned. Rapporten fremhever derfor opprydding i ubrukte administratorkontoer, inaktive applikasjoner og overflødige tilganger som en sentral del av det forebyggende sikkerhetsarbeidet .

Konklusjonen: Mindre overflate, mer åpenhet

Bitdefinders 2025-rapport peker særlig på fem utviklingstrekk:

1. Skjulte LOTL-angrep, der angriperne misbruker legitime verktøy og stjålne identiteter, dominerer blant de alvorlige hendelsene.
2. Reduksjon av angrepsflaten har blitt den viktigste operative sikkerhetsprioriteringen for 68 prosent av sikkerhetsteamene.
3. Bekymringen for AI er svært høy, men rapporten viser et gap mellom oppfatningen av trusselen og den faktiske utbredelsen av AI-forsterkede angrep.
4. Det er betydelig avstand mellom ledernes selvtillit og den operative virkeligheten.
5. Over halvparten har opplevd press om å tie om datainnbrudd – en utvikling som har forverret seg kraftig siden 2023 og som kan ramme både tillit og regelverksetterlevelse.

Rapportens hovedbudskap er dermed todelt: Virksomhetene må redusere antallet verktøy, kontoer og tilganger som kan misbrukes, samtidig som de må bygge en kultur der sikkerhetshendelser faktisk kan rapporteres åpent og i tide.