Planene er fortsatt under utvikling, og strategien kan endres . Likevel har nyheten gitt investorer et mulig svar på spørsmålet som har tynget Meta-aksjen: Hvordan skal selskapet tjene penger på de enorme AI-investeringene?

Dette er planen: Selge ledig AI-kapasitet

Den mulige tjenesten ligger under Meta Compute, et internt initiativ som ble lansert i januar 2026 for å bygge og administrere Metas AI-infrastruktur .

Utgangspunktet er enkelt: Meta bygger datasentre og kjøper inn enorme mengder datakraft for egne tjenester, blant annet Facebook, Instagram og Llama-modellene. Dersom selskapet ender opp med mer kapasitet enn det selv trenger, kan den selges videre til andre virksomheter.

Meta skal vurdere to hovedmodeller. Den ene er å leie ut «rå» datakraft, omtrent slik CoreWeave gjør. Den andre er å tilby tilgang til AI-modeller som kjører på Metas egne servere, på en måte som kan minne om Amazons Bedrock-tjeneste . Tjenesten kan blant annet gi utviklere tilgang til modeller som Muse Spark, og kundene betaler for datakraften som trengs for å kjøre dem .

Meta-sjef Mark Zuckerberg antydet allerede på selskapets generalforsamling 27. mai 2026 at en skyforretning var «definitely on the table» dersom utbyggingen av datasentre skapte overkapasitet . Da Bloomberg 1. juli rapporterte at konkrete planer var under arbeid, steg Meta-aksjen rundt 10 prosent .

Hvem leder satsingen?

Meta Compute og den mulige skyvirksomheten ledes av tre sentrale ledere :

• Santosh Janardhan, Metas infrastruktursjef, har ansvar for blant annet teknisk arkitektur, programvarestakken, brikkeprogrammet, utviklerproduktivitet og selskapets globale datasentre og nettverk .
• Daniel Gross, leder i Meta Superintelligence Labs, er involvert i selskapets satsing på såkalt «superintelligens» .
• Dina Powell McCormick, Metas president og nestleder, skal blant annet følge opp partnerskap med myndigheter, statlige investeringsfond og strategiske investorer knyttet til det globale datasenternettverket .

Zuckerberg setter den overordnede strategiske retningen, mens finansdirektør Susan Li følger opp selskapets økonomiske rammer .

En investering på opptil 145 milliarder dollar

Meta har oppjustert investeringsanslaget for 2026 to ganger:

Oppjusteringen på 10 milliarder dollar ble forklart med høyere komponentpriser, særlig for minne, samt ekstra kostnader knyttet til datasentre . Til sammenligning investerte Meta rundt 72,2 milliarder dollar i 2025. Det betyr at årets investeringer kan bli nesten dobbelt så høye som året før .

På selskapets resultatpresentasjon for første kvartal sa Li at Meta «fortsatt har undervurdert behovet for datakraft» .

I tillegg til egne investeringer har Meta inngått flere store, flerårige avtaler om AI-infrastruktur. På bare noen måneder i 2025 ble det kunngjort avtaler og investeringer på til sammen rundt 75,5 milliarder dollar :

• CoreWeave: 14,2 milliarder dollar over minst seks år
• Oracle: rundt 20 milliarder dollar over flere år
• Scale AI: 14,3 milliarder dollar for en eierandel på 49 prosent
• Blue Owl/Hyperion: 27 milliarder dollar gjennom et joint venture

Avtalene viser at Meta både bygger egen kapasitet og sikrer seg fleksibel tilgang til ekstern datakraft for blant annet modelltrening, kjøring av modeller og beredskap . Selskapet har også forpliktet seg til å bruke rundt 600 milliarder dollar på datasentre i USA innen 2028 .

Meta mot AWS, Azure og Google Cloud

Det er for tidlig å sammenligne tjenesten direkte med de største skyleverandørene. Foreløpig peker planene mot en langt smalere strategi.

Mer CoreWeave enn AWS

AWS, Microsoft Azure og Google Cloud tilbyr et bredt spekter av tjenester for bedrifter – fra lagring og databaser til utviklerverktøy, sikkerhet og komplette plattformtjenester. Meta ser derimot ut til å ville fokusere på AI-kapasitet og modelltilgang, mer i retning av CoreWeave eller tilsvarende tjenester fra SpaceX .

En sen utfordrer i et modent marked

De etablerte skyplattformene har flere tiår med bedriftskunder, globale datasentre, tjenestenivåavtaler og administrerte tjenester. Meta mangler foreløpig dette økosystemet. Selskapet vil derfor neppe konkurrere om hele markedet for generell nettsky, men om den raskt voksende delen som gjelder AI-databehandling i stor skala .

Et mulig fortrinn: Meta har allerede kundene

Meta har et innebygd behov for datakraft gjennom egne produkter og AI-modeller. Dersom selskapet bygger ut mer kapasitet enn det trenger, kan overskuddet selges uten at hele infrastrukturen må finansieres av eksterne kunder alene .

Det kan gi Meta mulighet til å tilby konkurransedyktige priser – men det gjenstår å se hvor mye kapasitet som faktisk blir tilgjengelig, og om kundene vil stole på Meta som leverandør av kritisk AI-infrastruktur.

Konklusjonen

Meta forsøker ikke først og fremst å kopiere AWS’ komplette skyplattform. Selskapet vurderer en mer målrettet modell: å gjøre overskudd av GPU-kapasitet og AI-modeller om til en tjeneste for eksterne kunder.

Det vil kunne sette Meta i direkte konkurranse med AWS, Azure og Google Cloud om AI-arbeidslaster, men ikke nødvendigvis om hele markedet for skytjenester. For investorer er den store testen om den nye virksomheten kan bidra til å forsvare en AI-regning på opptil 145 milliarder dollar i 2026 .

Planene er fortsatt under utvikling, og strategien kan endres . Likevel har nyheten gitt investorer et mulig svar på spørsmålet som har tynget Meta-aksjen: Hvordan skal selskapet tjene penger på de enorme AI-investeringene?

Dette er planen: Selge ledig AI-kapasitet

Den mulige tjenesten ligger under Meta Compute, et internt initiativ som ble lansert i januar 2026 for å bygge og administrere Metas AI-infrastruktur .

Utgangspunktet er enkelt: Meta bygger datasentre og kjøper inn enorme mengder datakraft for egne tjenester, blant annet Facebook, Instagram og Llama-modellene. Dersom selskapet ender opp med mer kapasitet enn det selv trenger, kan den selges videre til andre virksomheter.

Meta skal vurdere to hovedmodeller. Den ene er å leie ut «rå» datakraft, omtrent slik CoreWeave gjør. Den andre er å tilby tilgang til AI-modeller som kjører på Metas egne servere, på en måte som kan minne om Amazons Bedrock-tjeneste . Tjenesten kan blant annet gi utviklere tilgang til modeller som Muse Spark, og kundene betaler for datakraften som trengs for å kjøre dem .

Meta-sjef Mark Zuckerberg antydet allerede på selskapets generalforsamling 27. mai 2026 at en skyforretning var «definitely on the table» dersom utbyggingen av datasentre skapte overkapasitet . Da Bloomberg 1. juli rapporterte at konkrete planer var under arbeid, steg Meta-aksjen rundt 10 prosent .

Hvem leder satsingen?

Meta Compute og den mulige skyvirksomheten ledes av tre sentrale ledere :

• Santosh Janardhan, Metas infrastruktursjef, har ansvar for blant annet teknisk arkitektur, programvarestakken, brikkeprogrammet, utviklerproduktivitet og selskapets globale datasentre og nettverk .
• Daniel Gross, leder i Meta Superintelligence Labs, er involvert i selskapets satsing på såkalt «superintelligens» .
• Dina Powell McCormick, Metas president og nestleder, skal blant annet følge opp partnerskap med myndigheter, statlige investeringsfond og strategiske investorer knyttet til det globale datasenternettverket .

Zuckerberg setter den overordnede strategiske retningen, mens finansdirektør Susan Li følger opp selskapets økonomiske rammer .

En investering på opptil 145 milliarder dollar

Meta har oppjustert investeringsanslaget for 2026 to ganger:

Oppjusteringen på 10 milliarder dollar ble forklart med høyere komponentpriser, særlig for minne, samt ekstra kostnader knyttet til datasentre . Til sammenligning investerte Meta rundt 72,2 milliarder dollar i 2025. Det betyr at årets investeringer kan bli nesten dobbelt så høye som året før .

På selskapets resultatpresentasjon for første kvartal sa Li at Meta «fortsatt har undervurdert behovet for datakraft» .

I tillegg til egne investeringer har Meta inngått flere store, flerårige avtaler om AI-infrastruktur. På bare noen måneder i 2025 ble det kunngjort avtaler og investeringer på til sammen rundt 75,5 milliarder dollar :

• CoreWeave: 14,2 milliarder dollar over minst seks år
• Oracle: rundt 20 milliarder dollar over flere år
• Scale AI: 14,3 milliarder dollar for en eierandel på 49 prosent
• Blue Owl/Hyperion: 27 milliarder dollar gjennom et joint venture

Avtalene viser at Meta både bygger egen kapasitet og sikrer seg fleksibel tilgang til ekstern datakraft for blant annet modelltrening, kjøring av modeller og beredskap . Selskapet har også forpliktet seg til å bruke rundt 600 milliarder dollar på datasentre i USA innen 2028 .

Meta mot AWS, Azure og Google Cloud

Det er for tidlig å sammenligne tjenesten direkte med de største skyleverandørene. Foreløpig peker planene mot en langt smalere strategi.

Mer CoreWeave enn AWS

AWS, Microsoft Azure og Google Cloud tilbyr et bredt spekter av tjenester for bedrifter – fra lagring og databaser til utviklerverktøy, sikkerhet og komplette plattformtjenester. Meta ser derimot ut til å ville fokusere på AI-kapasitet og modelltilgang, mer i retning av CoreWeave eller tilsvarende tjenester fra SpaceX .

En sen utfordrer i et modent marked

De etablerte skyplattformene har flere tiår med bedriftskunder, globale datasentre, tjenestenivåavtaler og administrerte tjenester. Meta mangler foreløpig dette økosystemet. Selskapet vil derfor neppe konkurrere om hele markedet for generell nettsky, men om den raskt voksende delen som gjelder AI-databehandling i stor skala .

Et mulig fortrinn: Meta har allerede kundene

Meta har et innebygd behov for datakraft gjennom egne produkter og AI-modeller. Dersom selskapet bygger ut mer kapasitet enn det trenger, kan overskuddet selges uten at hele infrastrukturen må finansieres av eksterne kunder alene .

Det kan gi Meta mulighet til å tilby konkurransedyktige priser – men det gjenstår å se hvor mye kapasitet som faktisk blir tilgjengelig, og om kundene vil stole på Meta som leverandør av kritisk AI-infrastruktur.

Konklusjonen

Meta forsøker ikke først og fremst å kopiere AWS’ komplette skyplattform. Selskapet vurderer en mer målrettet modell: å gjøre overskudd av GPU-kapasitet og AI-modeller om til en tjeneste for eksterne kunder.

Det vil kunne sette Meta i direkte konkurranse med AWS, Azure og Google Cloud om AI-arbeidslaster, men ikke nødvendigvis om hele markedet for skytjenester. For investorer er den store testen om den nye virksomheten kan bidra til å forsvare en AI-regning på opptil 145 milliarder dollar i 2026 .