Mai 2026 var den dødeligste måneden på fire år, med minst 274 drepte og 1.763 sårede – det høyeste antallet på en måned siden april 2022, og en økning på 93 prosent fra mai 2025. Danielle Bell, leder av HRMMU, uttalte: «Med mer enn 2.000 sivile ofre var mai den måneden med flest sivile tap siden april 2022» .

Systematiske angrep på energinettet

Russiske styrker angrep systematisk og gjentatte ganger energifasiliteter over hele Ukraina gjennom vinteren 2025–2026. Hundrevis av våpen ble brukt i koordinerte angrep som ødela kraftverk, transformatorstasjoner og ledningsnett som allerede var svekket av tidligere angrep [Report PDF, para 2].

Angrepene tvang ukrainske myndigheter til å innføre rullerende strømrasjonering over hele landet. Innbyggerne hadde tidvis bare strøm et par timer i døgnet [Report PDF, para 3-4]. Sentraliserte varmesystemer ble også rammet, slik at hundretusener sto uten varme eller varmtvann i ukesvis mens temperaturene falt under -20°C – den kaldeste vinteren siden 2010 [Report PDF, para 3-4]. Strømbruddene rammet vannforsyning, helsetjenester og skolegang, og drev folk bort fra hjemmene sine.

Rapporten konkluderer med at angrepene på energinettet sannsynligvis bryter folkeretten. Skalaen, den geografiske spredningen og arten av angrepene tyder på at de ikke var rettet mot spesifikke militære mål, men snarere hadde som mål å lamme hele landets energiforsyning [Report PDF, para 57-63]. Også ukrainske styrker angrep strøm- og varmeinfrastruktur i Russlands Belgorod-region, noe som førte til regionale strømbrudd [Report PDF, para 6].

Henrettelser av krigsfanger og tortur

Russiske styrker henrettet minst 16 fangede ukrainske krigsfanger mellom midten av november 2025 og januar 2026 [Report PDF, para 10]. Nesten alle løslatte ukrainske krigsfanger som ble intervjuet av FN, fortalte at de hadde blitt utsatt for tortur eller annen mishandling i fangenskap. Flere bemerket imidlertid at forholdene gradvis hadde blitt bedre siden slutten av 2024. Rundt halvparten av russiske krigsfanger som ble intervjuet, beskrev tortur eller mishandling i begynnelsen av fangenskapet i Ukraina [Report PDF, para 10].

Samlede dødstall og utvikling

Per februar 2026 hadde OHCHR verifisert over 15.000 sivile dødsfall og mer enn 41.000 skadde i Ukraina siden fullskalainvasjonen startet i februar 2022 . Året 2025 var det dødeligste for sivile siden 2022, med minst 2.514 drepte og 12.142 sårede – en økning på 30 prosent sammenlignet med 2024 – drevet av økt frontkamper og utstrakt bruk av langtrekkende våpen .

Forholdene i russisk-okkuperte områder

I områder under russisk okkupasjon fortsatte myndighetene å innskrenke ytringsfriheten kraftig, tvangsverne beskyttede personer til russiske styrker og nekte barn ukrainsk skolegang [Report PDF, para 11]. Dette ble beskrevet som pågående brudd på folkeretten og menneskerettighetene.

Konfliktdynamikk

Rapporten viser en vedvarende økning i sivile tap år for år siden 2023. Den store bruken av langtrekkende våpen fra Russland og økningen i kortdistanse-droneangrep langs fronten var de to viktigste årsakene til økningen. Droneangrepene hindret også evakuering og levering av livsnødvendige varer i frontlinjesamfunn, også i okkuperte områder [Report PDF, para 8-9].

Rapporten konkluderer med at angrepene på energinfrastruktur sannsynligvis er i strid med folkeretten fordi de ikke var rettet mot spesifikke militære mål, men snarere mot å lamme Ukrainas energinettverk som helhet [Report PDF, para 63].

Mai 2026 var den dødeligste måneden på fire år, med minst 274 drepte og 1.763 sårede – det høyeste antallet på en måned siden april 2022, og en økning på 93 prosent fra mai 2025. Danielle Bell, leder av HRMMU, uttalte: «Med mer enn 2.000 sivile ofre var mai den måneden med flest sivile tap siden april 2022» .

Systematiske angrep på energinettet

Russiske styrker angrep systematisk og gjentatte ganger energifasiliteter over hele Ukraina gjennom vinteren 2025–2026. Hundrevis av våpen ble brukt i koordinerte angrep som ødela kraftverk, transformatorstasjoner og ledningsnett som allerede var svekket av tidligere angrep [Report PDF, para 2].

Angrepene tvang ukrainske myndigheter til å innføre rullerende strømrasjonering over hele landet. Innbyggerne hadde tidvis bare strøm et par timer i døgnet [Report PDF, para 3-4]. Sentraliserte varmesystemer ble også rammet, slik at hundretusener sto uten varme eller varmtvann i ukesvis mens temperaturene falt under -20°C – den kaldeste vinteren siden 2010 [Report PDF, para 3-4]. Strømbruddene rammet vannforsyning, helsetjenester og skolegang, og drev folk bort fra hjemmene sine.

Rapporten konkluderer med at angrepene på energinettet sannsynligvis bryter folkeretten. Skalaen, den geografiske spredningen og arten av angrepene tyder på at de ikke var rettet mot spesifikke militære mål, men snarere hadde som mål å lamme hele landets energiforsyning [Report PDF, para 57-63]. Også ukrainske styrker angrep strøm- og varmeinfrastruktur i Russlands Belgorod-region, noe som førte til regionale strømbrudd [Report PDF, para 6].

Henrettelser av krigsfanger og tortur

Russiske styrker henrettet minst 16 fangede ukrainske krigsfanger mellom midten av november 2025 og januar 2026 [Report PDF, para 10]. Nesten alle løslatte ukrainske krigsfanger som ble intervjuet av FN, fortalte at de hadde blitt utsatt for tortur eller annen mishandling i fangenskap. Flere bemerket imidlertid at forholdene gradvis hadde blitt bedre siden slutten av 2024. Rundt halvparten av russiske krigsfanger som ble intervjuet, beskrev tortur eller mishandling i begynnelsen av fangenskapet i Ukraina [Report PDF, para 10].

Samlede dødstall og utvikling

Per februar 2026 hadde OHCHR verifisert over 15.000 sivile dødsfall og mer enn 41.000 skadde i Ukraina siden fullskalainvasjonen startet i februar 2022 . Året 2025 var det dødeligste for sivile siden 2022, med minst 2.514 drepte og 12.142 sårede – en økning på 30 prosent sammenlignet med 2024 – drevet av økt frontkamper og utstrakt bruk av langtrekkende våpen .

Forholdene i russisk-okkuperte områder

I områder under russisk okkupasjon fortsatte myndighetene å innskrenke ytringsfriheten kraftig, tvangsverne beskyttede personer til russiske styrker og nekte barn ukrainsk skolegang [Report PDF, para 11]. Dette ble beskrevet som pågående brudd på folkeretten og menneskerettighetene.

Konfliktdynamikk

Rapporten viser en vedvarende økning i sivile tap år for år siden 2023. Den store bruken av langtrekkende våpen fra Russland og økningen i kortdistanse-droneangrep langs fronten var de to viktigste årsakene til økningen. Droneangrepene hindret også evakuering og levering av livsnødvendige varer i frontlinjesamfunn, også i okkuperte områder [Report PDF, para 8-9].

Rapporten konkluderer med at angrepene på energinfrastruktur sannsynligvis er i strid med folkeretten fordi de ikke var rettet mot spesifikke militære mål, men snarere mot å lamme Ukrainas energinettverk som helhet [Report PDF, para 63].