Hormuzkrisen: Derfor kollapset skipstrafikken – og hva skjedde med Irans droneangrep og sjøminer

Minst ett skip ble truffet, bekreftet av flere kilder: Det panamanskeide tankskipet Kiku, som fraktet råolje for Qatars statseide energiselskap, ble truffet av et ukjent prosjektil mens det var på vei gjennom stredet om morgenen 27. juni . Ingen besetningsmedlemmer ble skadet, og det ble ikke meldt om oljelekkasje . Som svar sa CENTCOM at de hadde angrepet iransk «overvåkingsinfrastruktur, kommunikasjonssystemer, luftvernstillinger, drone-lagre og mineringskapasitet» .

En egen hendelse rammet det singaporske lasteskipet M/V Ever Lovely, som ble truffet av en iransk drone 25. juni mens det forlot stredet langs Omans kyst, ifølge CENTCOM . Dette angrepet førte til at FNs sjøfartsorganisasjon IMO midlertidig stanset sin evakueringsoperasjon .

Miner og alternative skipsleder

FNs sjøfartsorganisasjon IMO anslår at omtrent 80 miner fremdeles ligger i de historiske skipsledene i Hormuzstredet – nærmere bestemt i midtkorridoren kjent som «Traffic Separation Scheme» . Rederorganisasjonen Intertanko bekrefter at det sentrale området er sperret av omtrent 80 miner, og at ordinær skipstrafikk ikke kan gjenopptas før disse er ryddet .

På grunn av minefaren har Iran-krigen ført til etableringen av to alternative skipsleder gjennom Hormuz: én som følger Omans kyst og er koordinert av USA, og en egen Teheran-kontrollert rute nærmere iransk territorialfarvann . Det iranske revolusjonsgardet (IRGC) advarte om at navigasjon utenfor disse utpekte rutene er «ekstremt farlig og forbudt», og truet med mottiltak mot skip som ignorerte direktivet .

India-gående skip «går i mørket»

Et økende antall kommersielle fartøy som passerer Hormuzstredet, slår av AIS-transponderen (Automatic Identification System). Denne praksisen, kalt «going dark» eller «å gå i mørket», gjør det vanskeligere å spore skipene og kan føre til at den faktiske trafikken blir underrapportert .

Data fra analyseselskapet Kpler viser at nesten 62 prosent av tankskip og lasteskip som seiler fra Persiabukta til India, slo av transponderen mens de krysset stredet, ifølge en rapport fra NDTV . Dette spesifikke tallet er støttet av én enkelt kilde; andre rapporter bekrefter at mørke passasjer har økt, men kan ikke uavhengig verifisere 62-prosentandelen for India-gående skip .

Den skjøre våpenhvilen – og hvordan gjenoppbyggingen stoppet opp

USA og Iran undertegnet 15. juni 2026 et memorandum of understanding (hensiktserklæring) med mål om å stanse fiendtlighetene og gjenoppta kommersiell trafikk gjennom stredet . Avtalen kom etter 110 dager med forstyrrelser, som begynte med starten på Iran-konflikten 28. februar . I uken etter våpenhvilen ble det registrert 125 passeringer, det høyeste uketallet siden krigen startet .

Gjenoppbyggingen viste seg imidlertid å være skjør. Droneangrepet 25. juni mot M/V Ever Lovely sådde ny usikkerhet om passasjens sikkerhet, stanset FNs evakueringsplan og sendte flere tankskip i revers . 29. juni hadde skipstrafikken gjennom stredet igjen avtatt: bare 12 lasteskip krysset på søndagen, sammenlignet med 29 på lørdagen .

Stredet er fremdeles åpent, men antallet skip som bruker det, er langt under førkrigsnivået. Tilstedeværelsen av miner, risikoen for nye droneangrep og konkurrerende iranske og amerikansk-koordinerte ruteplaner hindrer en tilbakevending til normal drift .