Ifølge Handelsbankens kontantstrømmodell handlet Nokia nær det banken vurderte som en rimelig verdi rundt 12 euro. Med en aksjekurs på omtrent 10,42 euro var den gjenværende oppsiden derfor ikke lenger like attraktiv . Banken viste også til at aksjen allerede hadde gjennomgått en kraftig såkalt «rerating» – altså at markedet hadde løftet verdsettelsen betydelig.
Nedgraderingen var dermed en justering av forholdet mellom risiko og mulig avkastning, ikke en beskjed om at Nokias virksomhet var i ferd med å svekkes . Det står også i kontrast til bankens tidligere praksis: I 2025 satte Handelsbanken kursmålet ned til 5,50 euro, men beholdt likevel kjøpsanbefalingen
.
Kursoppgangen skjøt fart etter at Nokia rapporterte et sammenlignbart driftsresultat på 281 millioner euro i første kvartal 2026, opp 54 prosent fra året før. Resultatet var høyere enn analytikernes konsensus på 250 millioner euro, samtidig som selskapet løftet vekstutsiktene for AI-divisjonen .
Aksjen nådde en 16-årstopp i april. Men den sterke kursutviklingen har også gjort verdsettelsen vanskeligere å forsvare. Ved utgangen av mai hadde forventet P/E – forholdet mellom aksjekurs og forventet resultat per aksje – økt fra omtrent 17 til rundt 36 . Den historiske P/E-multiplen ble i mars omtalt som nær 64
.
Det sentrale spørsmålet er derfor ikke lenger bare om Nokia kan tjene på AI-utbyggingen. Spørsmålet er hvor mye av denne veksten som allerede er priset inn i aksjen.
Det finnes i praksis to hovedleirer i Nokia-debatten:
For de amerikansk-noterte Nokia-aksjene ligger gjennomsnittlig 12-måneders kursmål fra 18 analytikere på 12,57 dollar, tilsvarende omtrent 11,70 euro. Det innebærer rundt 3 prosent nedsiderisiko fra den oppgitte aksjekursen. Spennet er imidlertid svært stort: laveste kursmål er 5 dollar, mens det høyeste er 21 dollar .
Det brede spennet viser at markedet ikke har en samlet oppfatning av hva Nokia er verdt. For noen er selskapet i ferd med å bli en viktig leverandør til den globale AI-infrastrukturen. For andre har aksjen løpt langt foran inntjeningen.
I mai kom en konsentrert bølge av oppgraderinger. CFRA, Argus, JPMorgan, Morgan Stanley, Deutsche Bank, Arete og Nordea løftet enten anbefalingene eller kursmålene sine .
Samtidig har andre meglerhus blitt mer forsiktige etter oppgangen. SEB Equities gikk fra kjøp til hold i slutten av mars og viste til at aksjen allerede hadde fått en ny prising etter den sterke utviklingen innen optiske nettverk . Wall Street Zen nedgraderte Nokia til hold i mai og beskrev aksjen som «fullt verdsatt»
.
I begynnelsen av juni falt Nokia-aksjen markant da investorer tok gevinst. Signaler om at aksjen var fullt verdsatt eller hadde begrenset oppside, bidro til å forsterke salget .
Optimistene, særlig JPMorgan og Morgan Stanley, ser Nokia som en langsiktig AI-infrastrukturaksje. De trekker frem oppkjøpet av Infinera, veksten innen optiske nettverk og økende etterspørsel fra datasentre. På dette grunnlaget mener de at en verdsettelse i midten eller øvre del av tenårene kan forsvares .
JPMorgan verdsetter blant annet Nokia til 29 ganger forventet inntjening, basert på et PEG-forhold på 1,0. Bankens EBIT-estimater for 2026, 2027 og 2028 ligger henholdsvis 1,8, 6,0 og 40,1 prosent over Infronts konsensus .
Skeptikerne peker derimot på at Nokias egen prognose om 2,0–2,5 milliarder euro i sammenlignbart driftsresultat for 2026 ikke uten videre støtter en forventet P/E på rundt 36 . De frykter at aksjen har blitt et klassisk momentumspill: Kursen stiger fordi forventningene stiger, mens den faktiske inntjeningen ennå ikke har tatt igjen prisingen.
Uenigheten er derfor uvanlig polarisert. Analytikerne ser enten et Nokia som er i ferd med å bli forvandlet av AI-utbyggingen, eller en aksje der flere år med forventet vekst allerede er bakt inn i kursen.
Handelsbankens nedgradering avgjør ikke Nokia-debatten, men den gir et viktig signal: Selv en tidligere tydelig Nokia-optimist mener nå at oppsiden på dagens nivå er mer begrenset.
Samtidig viser kursmålene fra 5 til 21 dollar at markedet fortsatt er langt unna enighet. De neste resultatrapportene, utviklingen i optiske nettverk og tempoet i investeringene i AI-infrastruktur blir avgjørende for hvilken side som får rett.
For investorer er hovedpoenget enkelt: Nokia kan fortsatt være en vinner på AI-infrastruktur, men etter det kraftige rallyet må selskapet nå levere en inntjeningsvekst som står i forhold til de høye forventningene.