Omtrent 60 prosent av annonsene oppga en pris. Disse tilbudene hadde en samlet annonseverdi på 66 014 467 dollar, hvorav 65 042 748 dollar var knyttet til Facebook . Det betyr at Facebook sto for 98,53 prosent av den registrerte pengeverdien i materialet – selv om plattformen utgjorde 74,37 prosent av annonsene.

Rapporten, som har tittelen Wildlife Has a Facebook Problem, beskriver derfor ikke Facebook som «én plattform blant mange», men som den sentrale digitale infrastrukturen der handelen samles, oppdages og skaleres .

Aper, sjimpanser og dyredeler

Materialet omfattet både levende dyr og deler fra dyr. Blant eksemplene var ringsidige lemurer, edderkoppaper og sjimpanser, i tillegg til neshornhorn og pangolinskjell .

Mange av artene er omfattet av CITES, den internasjonale avtalen som regulerer handel med truede arter. Av Facebook-annonsene var 84 prosent knyttet til arter i CITES-vedlegg I, den strengeste beskyttelseskategorien. 58,3 prosent gjaldt truede eller kritisk truede arter .

Facebook-grupper var det viktigste knutepunktet og sto for 76 prosent av registreringene .

Rapporten: Problemet ligger i plattformens utforming

GI-TOC og flere av dem som har omtalt rapporten, mener at utfordringen ikke bare handler om at ulovlige innlegg slipper gjennom. De peker på at selve utformingen av Facebook kan gjøre handelen enklere – og at problemet dermed i praksis er «by design» .

Blant funksjonene rapporten trekker frem, er:

• Lukkede og private grupper: Selgere kan legge ut annonser i grupper som er vanskelige å oppdage gjennom vanlig søking, og som er mer krevende for moderatorer å overvåke .
• Anonyme eller pseudonyme kontoer: Kjøpere og selgere kan opptre uten at identiteten deres er bekreftet, noe som gjør etterforskning og straffeforfølgelse vanskeligere .
• Verktøy for inntekter og salg: Markedsplassfunksjoner, betalingsløsninger og annonseverktøy kan gjøre det mulig å presentere og markedsføre dyreprodukter i stor skala .
• Anbefalingsalgoritmer: Systemene kan vise ulovlige dyreannonser til brukere som allerede har vist interesse for dyr, og dermed gi innholdet større rekkevidde .
• Begrenset moderering på flere språk: Bare rundt 12 prosent av de ulovlige annonsene var på engelsk. Forskerne mener at en moderering som i hovedsak er rettet mot engelskspråklig innhold, kan la mange andre annonser passere .
• Feil i automatisert håndheving: I enkelte tilfeller fikk forskere automatiske svar om at rapporterte innlegg ikke brøt Facebooks regler, selv om innholdet etter deres vurdering innebar klare brudd .

Simone Haysom, en av rapportforfatterne, sa til Mongabay: «Vi trenger regulering med kraft. Selvregulering har ikke fungert … og vil trolig heller ikke bli fullt ut vellykket» .

Dette sier Meta

Meta kommenterte ikke funnene i GI-TOC-rapporten direkte da Mongabay ba selskapet om en uttalelse .

Selskapet viser i stedet til arbeidet gjennom Coalition to End Wildlife Trafficking Online, et samarbeid mot ulovlig handel med ville dyr på nettet. Meta sier at selskapet mellom 2018 og 2025 fjernet 63,3 millioner forbudte annonser og blokkerte mistenkte ulovlige selgere . Meta har også opplyst at det bruker automatiserte systemer for å oppdage innholdet, samt varsler ved enkelte søketermer .

I en separat sak stengte Meta tidligere ni Facebook-grupper i Indonesia etter en felles granskning fra Mongabay og Bellingcat. Undersøkelsen avdekket åpen handel med sjeldne og beskyttede dyr på plattformen . En talsperson for Meta sa den gang: «Aktører med onde hensikter endrer stadig taktikk for å unngå håndheving. Derfor samarbeider vi med eksperter for å ligge i forkant av disse truslene» .

Krav om strengere regler

GI-TOC mener likevel at frivillig selvregulering har mislyktes. Rapporten etterlyser bedre internasjonal samordning og bindende krav til plattformene .

Forslagene omfatter blant annet:

• obligatorisk deteksjon på flere språk og av bilder,
• egne og raske rapporteringskanaler for myndigheter og fagmiljøer,
• uavhengige gjennomganger av anbefalingsalgoritmer,
• større åpenhet om hvordan algoritmene fungerer, og
• tilgang til plattformdata for uavhengige forskere.

Forfatterne beskriver tiltakene som en modell for bedre risikostyring av plattformer – også når det gjelder andre typer digital skade .

Omtrent 60 prosent av annonsene oppga en pris. Disse tilbudene hadde en samlet annonseverdi på 66 014 467 dollar, hvorav 65 042 748 dollar var knyttet til Facebook . Det betyr at Facebook sto for 98,53 prosent av den registrerte pengeverdien i materialet – selv om plattformen utgjorde 74,37 prosent av annonsene.

Rapporten, som har tittelen Wildlife Has a Facebook Problem, beskriver derfor ikke Facebook som «én plattform blant mange», men som den sentrale digitale infrastrukturen der handelen samles, oppdages og skaleres .

Aper, sjimpanser og dyredeler

Materialet omfattet både levende dyr og deler fra dyr. Blant eksemplene var ringsidige lemurer, edderkoppaper og sjimpanser, i tillegg til neshornhorn og pangolinskjell .

Mange av artene er omfattet av CITES, den internasjonale avtalen som regulerer handel med truede arter. Av Facebook-annonsene var 84 prosent knyttet til arter i CITES-vedlegg I, den strengeste beskyttelseskategorien. 58,3 prosent gjaldt truede eller kritisk truede arter .

Facebook-grupper var det viktigste knutepunktet og sto for 76 prosent av registreringene .

Rapporten: Problemet ligger i plattformens utforming

GI-TOC og flere av dem som har omtalt rapporten, mener at utfordringen ikke bare handler om at ulovlige innlegg slipper gjennom. De peker på at selve utformingen av Facebook kan gjøre handelen enklere – og at problemet dermed i praksis er «by design» .

Blant funksjonene rapporten trekker frem, er:

• Lukkede og private grupper: Selgere kan legge ut annonser i grupper som er vanskelige å oppdage gjennom vanlig søking, og som er mer krevende for moderatorer å overvåke .
• Anonyme eller pseudonyme kontoer: Kjøpere og selgere kan opptre uten at identiteten deres er bekreftet, noe som gjør etterforskning og straffeforfølgelse vanskeligere .
• Verktøy for inntekter og salg: Markedsplassfunksjoner, betalingsløsninger og annonseverktøy kan gjøre det mulig å presentere og markedsføre dyreprodukter i stor skala .
• Anbefalingsalgoritmer: Systemene kan vise ulovlige dyreannonser til brukere som allerede har vist interesse for dyr, og dermed gi innholdet større rekkevidde .
• Begrenset moderering på flere språk: Bare rundt 12 prosent av de ulovlige annonsene var på engelsk. Forskerne mener at en moderering som i hovedsak er rettet mot engelskspråklig innhold, kan la mange andre annonser passere .
• Feil i automatisert håndheving: I enkelte tilfeller fikk forskere automatiske svar om at rapporterte innlegg ikke brøt Facebooks regler, selv om innholdet etter deres vurdering innebar klare brudd .

Simone Haysom, en av rapportforfatterne, sa til Mongabay: «Vi trenger regulering med kraft. Selvregulering har ikke fungert … og vil trolig heller ikke bli fullt ut vellykket» .

Dette sier Meta

Meta kommenterte ikke funnene i GI-TOC-rapporten direkte da Mongabay ba selskapet om en uttalelse .

Selskapet viser i stedet til arbeidet gjennom Coalition to End Wildlife Trafficking Online, et samarbeid mot ulovlig handel med ville dyr på nettet. Meta sier at selskapet mellom 2018 og 2025 fjernet 63,3 millioner forbudte annonser og blokkerte mistenkte ulovlige selgere . Meta har også opplyst at det bruker automatiserte systemer for å oppdage innholdet, samt varsler ved enkelte søketermer .

I en separat sak stengte Meta tidligere ni Facebook-grupper i Indonesia etter en felles granskning fra Mongabay og Bellingcat. Undersøkelsen avdekket åpen handel med sjeldne og beskyttede dyr på plattformen . En talsperson for Meta sa den gang: «Aktører med onde hensikter endrer stadig taktikk for å unngå håndheving. Derfor samarbeider vi med eksperter for å ligge i forkant av disse truslene» .

Krav om strengere regler

GI-TOC mener likevel at frivillig selvregulering har mislyktes. Rapporten etterlyser bedre internasjonal samordning og bindende krav til plattformene .

Forslagene omfatter blant annet:

• obligatorisk deteksjon på flere språk og av bilder,
• egne og raske rapporteringskanaler for myndigheter og fagmiljøer,
• uavhengige gjennomganger av anbefalingsalgoritmer,
• større åpenhet om hvordan algoritmene fungerer, og
• tilgang til plattformdata for uavhengige forskere.

Forfatterne beskriver tiltakene som en modell for bedre risikostyring av plattformer – også når det gjelder andre typer digital skade .