Familien til Lucas Trejo

Lucas Trejo, 38, var i Caracas og forberedte seg til en seriekamp med sin venezuelanske andredivisjonsklubb da tvillingjordskjelvene rammet . Kona Yanina Maranella og de to barna – Aarón, 5 år, og Ainhoa, 7 år – var hjemme i leilighetsbygningen i Playa Grande, et kystområde i delstaten La Guaira .

Bygningen raste fullstendig sammen under jordskjelvene . Trejo mistet umiddelbart kontakten med familien og la ut et innlegg på sosiale medier: «Jeg vet ingenting om familien min. Vennligst be for dem og del dette i tilfelle noen har sett dem» .

De neste tre dagene lette han desperat, hjulpet av lagkamerater, frivillige og familiemedlemmer . Svogeren Ricardo Ardiles fortalte CNN Español at Trejo var «følelsesmessig knust» og at «absolutt ingenting» var igjen av familiens hjem .

Natten til lørdag 27. juni fant redningsmannskap likene av Yanina, Aarón og Ainhoa i ruinene . Marítimo bekreftet dødsfallene i en uttalelse samme dag .

Tvillingjordskjelvene: styrke og lokasjon

De to jordskjelvene rammet utenfor nordkysten av Venezuela 24. juni 2026, rundt klokken 18.00 lokal tid, med omtrent 40 sekunders mellomrom . Det første målte 7,2, etterfulgt av et kraftigere skjelv på 7,5 .

US Geological Survey (USGS) beskrev hendelsen som en «alvorlig seismisk dobbelthendelse» . Skjelvene var de kraftigste i Venezuela på over et århundre .

Dødstall: et økende og svimlende bilde

Dødstallet steg raskt i løpet av den første uken etter hvert som redningsmannskap nådde frem til områdene. Ulike rapporteringsdatoer ga svært ulike tall:

• Første rapporter (25. juni): Fungerende president Delcy Rodríguez meldte om 32 døde og over 700 skadde . Associated Press rapporterte samme dag 188 døde og over 200 innestengte .
• 26. juni: Helseminister Carlos Alvarado bekreftet omtrent 235 døde og rundt 4.300 skadde .
• 27. juni: Moneycontrol meldte at dødstallet hadde steget til 920, med over 50.000 savnede .
• 28.–29. juni: Flere medier, deriblant FN og Al Jazeera, siterte tall på over 1.400 døde . The Straits Times satte tallet til innen 27. juni . Al Jazeera rapporterte at over .

En foreløpig modell fra USGS ga 40 prosent sannsynlighet for at dødstallet kunne havne mellom 10.000 og 100.000, men de bekreftede tallene nådde ikke i nærheten av disse prognosene .

Ødeleggelser

Jordskjelvene forårsaket omfattende strukturelle skader i hele Nord-Venezuela, med de verste konsekvensene i La Guaira og Caracas:

• Bygningskollaps: Dusinvis av bygninger raste sammen eller fikk alvorlige strukturelle skader i Caracas (spesielt i nabolagene Altamira og Los Palos Grandes) og i hele La Guaira . FNs OCHA rapporterte minst 1.423 infrastrukturer berørt .
• Transport: Simón Bolívar internasjonale lufthavn i Caracas fikk skader på rullebanen og ble midlertidig stengt . Veier og broer ble skadet over hele det berørte området .
• Strøm og kommunikasjon: Strøm og telekommunikasjon ble slått ut over store deler av det sentrale og vestlige Venezuela .
• Fordrevne: Hundretusener av mennesker ble fordrevet . FNs migrasjonsbyrå anslår at opptil 6,76 millioner mennesker kan være berørt og trenger nødhjelp, trygt vann og sanitære fasiliteter .

FNs foreløpige vurdering anslo de direkte fysiske skadene til 6,7 milliarder dollar , mens andre kilder siterte et separat anslag på 4,2 milliarder dollar .

Internasjonal respons

Katastrofen utløste en av de største internasjonale redningsaksjonene i Latin-Ameria på flere år:

• FN-koordinering: FN satte inn og koordinerte 2.245 spesialister og 140 søkehunder fra 44 internasjonale søk- og redningsteam (USAR), hentet fra 27 land .
• Bistand fra land: Redningsmannskap, medisinsk utstyr og nødhjelp ankom fra USA, europeiske nasjoner, latinamerikanske land og andre regioner . President Donald Trump kunngjorde at USA «står klare, villige og i stand til å hjelpe» 24. juni .
• Humanitære organisasjoner: FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA) og International Medical Corps – som hadde arbeidet i Venezuela siden 2019 – satte i gang nødoperasjoner .
• Finansiell støtte: Den Latinamerikanske og Den karibiske utviklingsbanken (CAF) opprettet et fond for gjenoppbygging og rekonstruksjon av Venezuela for å kanalisere bidrag fra enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter .
• Unntakstilstand: Venezuelanske myndigheter erklærte nasjonal unntakstilstand .

Forbehold om dødstall

De sterkt varierende dødstallene – fra 32 til over 1.400 i løpet av fem dager – gjenspeiler den raskt skiftende situasjonen, skadet kommunikasjonsinfrastruktur og vanskeligheten med å telle ofre over store sammenraste områder. De mest pålitelige kildene (CNN, FN, Al Jazeera og flere nyhetsbyråer fra 27.–29. juni) konvergerer rundt et dødstall på godt over 1.000, med tusenvis av skadde og titusener savnet, noe som gjør det til en av de dødeligste seismiske hendelsene i Venezuelas moderne historie.

Familien til Lucas Trejo

Lucas Trejo, 38, var i Caracas og forberedte seg til en seriekamp med sin venezuelanske andredivisjonsklubb da tvillingjordskjelvene rammet . Kona Yanina Maranella og de to barna – Aarón, 5 år, og Ainhoa, 7 år – var hjemme i leilighetsbygningen i Playa Grande, et kystområde i delstaten La Guaira .

Bygningen raste fullstendig sammen under jordskjelvene . Trejo mistet umiddelbart kontakten med familien og la ut et innlegg på sosiale medier: «Jeg vet ingenting om familien min. Vennligst be for dem og del dette i tilfelle noen har sett dem» .

De neste tre dagene lette han desperat, hjulpet av lagkamerater, frivillige og familiemedlemmer . Svogeren Ricardo Ardiles fortalte CNN Español at Trejo var «følelsesmessig knust» og at «absolutt ingenting» var igjen av familiens hjem .

Natten til lørdag 27. juni fant redningsmannskap likene av Yanina, Aarón og Ainhoa i ruinene . Marítimo bekreftet dødsfallene i en uttalelse samme dag .

Tvillingjordskjelvene: styrke og lokasjon

De to jordskjelvene rammet utenfor nordkysten av Venezuela 24. juni 2026, rundt klokken 18.00 lokal tid, med omtrent 40 sekunders mellomrom . Det første målte 7,2, etterfulgt av et kraftigere skjelv på 7,5 .

US Geological Survey (USGS) beskrev hendelsen som en «alvorlig seismisk dobbelthendelse» . Skjelvene var de kraftigste i Venezuela på over et århundre .

Dødstall: et økende og svimlende bilde

Dødstallet steg raskt i løpet av den første uken etter hvert som redningsmannskap nådde frem til områdene. Ulike rapporteringsdatoer ga svært ulike tall:

• Første rapporter (25. juni): Fungerende president Delcy Rodríguez meldte om 32 døde og over 700 skadde . Associated Press rapporterte samme dag 188 døde og over 200 innestengte .
• 26. juni: Helseminister Carlos Alvarado bekreftet omtrent 235 døde og rundt 4.300 skadde .
• 27. juni: Moneycontrol meldte at dødstallet hadde steget til 920, med over 50.000 savnede .
• 28.–29. juni: Flere medier, deriblant FN og Al Jazeera, siterte tall på over 1.400 døde . The Straits Times satte tallet til innen 27. juni . Al Jazeera rapporterte at over .

En foreløpig modell fra USGS ga 40 prosent sannsynlighet for at dødstallet kunne havne mellom 10.000 og 100.000, men de bekreftede tallene nådde ikke i nærheten av disse prognosene .

Ødeleggelser

Jordskjelvene forårsaket omfattende strukturelle skader i hele Nord-Venezuela, med de verste konsekvensene i La Guaira og Caracas:

• Bygningskollaps: Dusinvis av bygninger raste sammen eller fikk alvorlige strukturelle skader i Caracas (spesielt i nabolagene Altamira og Los Palos Grandes) og i hele La Guaira . FNs OCHA rapporterte minst 1.423 infrastrukturer berørt .
• Transport: Simón Bolívar internasjonale lufthavn i Caracas fikk skader på rullebanen og ble midlertidig stengt . Veier og broer ble skadet over hele det berørte området .
• Strøm og kommunikasjon: Strøm og telekommunikasjon ble slått ut over store deler av det sentrale og vestlige Venezuela .
• Fordrevne: Hundretusener av mennesker ble fordrevet . FNs migrasjonsbyrå anslår at opptil 6,76 millioner mennesker kan være berørt og trenger nødhjelp, trygt vann og sanitære fasiliteter .

FNs foreløpige vurdering anslo de direkte fysiske skadene til 6,7 milliarder dollar , mens andre kilder siterte et separat anslag på 4,2 milliarder dollar .

Internasjonal respons

Katastrofen utløste en av de største internasjonale redningsaksjonene i Latin-Ameria på flere år:

• FN-koordinering: FN satte inn og koordinerte 2.245 spesialister og 140 søkehunder fra 44 internasjonale søk- og redningsteam (USAR), hentet fra 27 land .
• Bistand fra land: Redningsmannskap, medisinsk utstyr og nødhjelp ankom fra USA, europeiske nasjoner, latinamerikanske land og andre regioner . President Donald Trump kunngjorde at USA «står klare, villige og i stand til å hjelpe» 24. juni .
• Humanitære organisasjoner: FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA) og International Medical Corps – som hadde arbeidet i Venezuela siden 2019 – satte i gang nødoperasjoner .
• Finansiell støtte: Den Latinamerikanske og Den karibiske utviklingsbanken (CAF) opprettet et fond for gjenoppbygging og rekonstruksjon av Venezuela for å kanalisere bidrag fra enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter .
• Unntakstilstand: Venezuelanske myndigheter erklærte nasjonal unntakstilstand .

Forbehold om dødstall

De sterkt varierende dødstallene – fra 32 til over 1.400 i løpet av fem dager – gjenspeiler den raskt skiftende situasjonen, skadet kommunikasjonsinfrastruktur og vanskeligheten med å telle ofre over store sammenraste områder. De mest pålitelige kildene (CNN, FN, Al Jazeera og flere nyhetsbyråer fra 27.–29. juni) konvergerer rundt et dødstall på godt over 1.000, med tusenvis av skadde og titusener savnet, noe som gjør det til en av de dødeligste seismiske hendelsene i Venezuelas moderne historie.