Oppsamlingen skjøt fart i begynnelsen av 2026. Bare i årets fire første måneder skal myndighetene ha lagt til mer enn 1 600 BTC . Fra januar til begynnelsen av mai økte den rapporterte beholdningen fra rundt 6 200 BTC til 7 643 BTC – en netto økning på over 1 400 bitcoin på mindre enn fem måneder .
Ser man på de tolv månedene frem til juni 2026, hadde landet lagt til om lag 1 500 BTC . En tracker rapporterte tidligere i 2026 at El Salvador hadde kjøpt rundt 1 633 BTC siden januar, slik at beholdningen kom opp i 7 638 BTC .
Tallene er ikke helt identiske i alle oversikter. Det skyldes blant annet at kjøp registreres på ulike tidspunkter, at beholdningen kan endres daglig, og at kildene ikke nødvendigvis følger de samme statlige lommebøkene.
I november 2022 annonserte president Nayib Bukele en politikk der staten skulle kjøpe én bitcoin hver dag . Strategien er et eksempel på såkalt dollar-cost averaging, eller DCA: I stedet for å forsøke å treffe den perfekte kjøpsprisen, kjøper man jevnlig gjennom ulike markedsfaser.
I praksis har El Salvador kombinert de daglige kjøpene med langt større opportunistiske kjøp når prisen har falt. Under kryptonedturen i 2025 valgte regjeringen å «kjøpe dippen». I løpet av én uke i november kjøpte landet 1 098 BTC, inkludert et enkeltkjøp på 1 091 BTC til en verdi av nærmere 100 millioner dollar . Ved utgangen av 2025 var beholdningen rapportert til rundt 7 509 BTC .
Kjøpsrytmen fortsatte inn i 2026, selv etter at verdien på porteføljen hadde falt kraftig fra toppen i oktober 2025. Da var beholdningen på et tidspunkt verdsatt til rundt 800 millioner dollar. I februar 2026 var omtrent 300 millioner dollar borte fra denne toppverdien, men myndighetene satte likevel ikke kjøpene på pause .
Det er viktig å skille mellom markedsverdi og antall bitcoin: Et prisfall reduserer verdien av reserven på papiret, men endrer ikke nødvendigvis hvor mange bitcoin staten eier.
I desember 2024 inngikk El Salvador en avtale om et lån på 1,4 milliarder dollar fra Det internasjonale valutafondet, IMF. Avtalen ble formelt godkjent 26. februar 2025 . Vilkårene skulle redusere statens eksponering mot bitcoin og begrense myndighetenes rolle i kryptoprosjektet.
Blant endringene var at:
Likevel fortsatte Bukele-regjeringen med daglige kjøp og større «kjøp på bunn»-transaksjoner gjennom 2025 og 2026 . El Salvadors Bitcoin Office, et statlig organ, har også fortsatt å offentliggjøre nye kjøp i sosiale medier . Tidlig i 2026 erklærte kontoret at landet gikk «all in» på både bitcoin og kunstig intelligens .
Her oppstår den mest omtalte uklarheten. En IMF-rapport fra midten av 2025 slo fast at El Salvador ikke hadde gjort nye offentlige bitcoin-kjøp i 2025, og at rapporterte økninger kunne skyldes interne overføringer mellom statlige lommebøker . I IMFs egen Artikkel IV-gjennomgang het det at «den samlede bitcoinbeholdningen forble uendret» etter at låneprogrammet ble godkjent .
Samtidig viser flere senere trackere og offentlige kunngjøringer en klar økning i beholdningen i 2026 . Motsetningen kan skyldes at IMF har brukt en snevrere definisjon av «nye kjøp i offentlig sektor» enn trackerne og Bitcoin Office, eller at kjøp har blitt kanalisert gjennom statseide enheter. Kildene gir derfor ikke et entydig bilde av hvordan alle transaksjonene er klassifisert.
El Salvadors bitcoinprosjekt har endret form flere ganger siden starten:
Politikken har dermed gått fra å handle om å gjøre bitcoin til en del av hverdagsøkonomien til i større grad å handle om statlig akkumulering. Det er nettopp dette som gjør IMF-konflikten så tydelig: Landet har redusert den obligatoriske bruken av bitcoin, men ser samtidig ut til å holde fast ved bitcoin som et strategisk reserveaktivum.
Det korte svaret er at verdien endrer seg hele tiden. Ved utgangen av juni 2026 rapporterte ulike trackere mellom 7 474 og 7 696 BTC . Den høyeste av disse beholdningene ble vurdert til rundt 457,5 millioner dollar, mens andre beregninger lå nærmere 480 millioner dollar fordi de brukte en annen bitcoinpris eller et annet tidspunkt .
Den samlede anskaffelseskostnaden er anslått til omtrent 622 millioner dollar . Dermed kan porteføljen veksle mellom urealisert gevinst og tap uten at staten selger en eneste bitcoin.
Det overordnede bildet er derfor todelt: El Salvador har bygget opp en av verdens største statlige bitcoinreserver og fortsetter å kjøpe gjennom markedsuro. Samtidig har landet inngått en IMF-avtale som skulle begrense nettopp denne typen offentlig bitcoinaktivitet. Hvor lenge de to linjene kan eksistere side om side, vil avhenge av både nye lånegjennomganger, hvordan transaksjonene klassifiseres og utviklingen i bitcoinprisen.