BIS slår alarm: AI-investeringer, rekordhøy statsgjeld og en ny trussel mot finansiell stabilitet

AI-investeringsboomen: Skarpere enn tidligere bobler

BIS advarer om at den nåværende AI-drevne investeringsbølgen er skarpere enn tidligere «boble»-perioder, med intens konkurranse om markedsledelse, flaskehalser i forsyningskjeden og risiko for overinvestering – et mønster som minner om tidligere innovasjonsdrevne boom-and-bust-sykluser .

De fem største amerikanske skyleverandørene (hyperscalers) er forventet å investere over 1 billion dollar i AI-infrastruktur innen utgangen av 2026 – et beløp som ifølge BIS kan bli til en ødeleggende og langvarig «investeringskollaps» dersom inntjeningsforventningene ikke innfris .

Aksjekursene har løpt langt foran prisingen i gjeldsmarkedet, noe som understreker hvor skjør finansieringen av boomen er . Mye av denne utgiftsøkningen finansieres nå gjennom gjeld i stedet for driftskontanter, og pengestrømmene kanaliseres i økende grad gjennom svakt regulerte private kredittkanaler og hedgefond, noe som skaper blindsoner for regulatorene .

Rapporten peker på «komplekse samspill i AI-forsyningskjeden» og sirkulære investeringsstrukturer blant teknologiselskaper, der sammenvevd finansiering mellom AI-selskaper, leverandører og investorer raskt kan forsterke tapene i en nedgang .

En korreksjon i AI-aksjer kan utløse en bredere formueseffekt som reduserer forbruket, ettersom oppblåste aktivaverdier korrigeres og svekker husholdningenes balanser . BIS påpeker at det raske skiftet av finansiell formidling fra banker til ikke-bank finansinstitusjoner (NBFI-er) gjør at en AI-nedtur kan snu seg langt raskere og kraftigere enn tidligere bankkriser .

Rekordhøy statsgjeld og den «souverain-finansielle stabilitets-nexusen»

Nesten rekordhøye statsgjeldsnivåer i store økonomier har skapt det BIS kaller en ny «souverain-finansiell stabilitets-nexus» . Samspillet mellom høy statsgjeld og den økende rollen til høyt belånte hedgefond i statsobligasjonsmarkeder utgjør en økende risiko for finansiell stabilitet .

Likviditeten i kjerneobligasjonsmarkedene er blitt mer skjør, og belånte ikke-bankaktører kan forsterke og akselerere kraftige fall i statsobligasjonsverdier, noe som raskt kan stramme inn finansielle forhold og komplisere sentralbankenes politikk .

BIS advarer om at statsobligasjonsmarkeder nå er en potensiell kilde til stress, snarere enn en støtdemper, og at høye gjeldsnivåer og større refinansieringsrisiko kan akselerere oppgangen i obligasjonsrenter .

Ikke-bankaktører og finansiell sårbarhet

Rapporten fremhever at tilsynet med ikke-bankkanaler er utilstrekkelig, noe som gjør systemet eksponert for plutselige innløsninger og tvangssalg . Den raske veksten i private kredittkanaler, hedgefond-belåning og AI-finansieringskanaler skaper betydelige data- og reguleringshull .

BIS advarer om at belånte ikke-bankaktører, som opererer gjennom uoversiktlige kanaler, kan utløse flashkrasj som tradisjonelle banksikringer ikke er designet for å håndtere .

BIS' krav om umiddelbar politisk handling

BIS oppfordrer politikere til å handle nå på fire fronter :

1. Prisstabilitet – sørge for at inflasjonsforventningene forblir forankret, spesielt etter det nylige tilbudssjokket i Hormuzstredet og fornyet inflasjonsrisiko .
2. Bærekraftig finanspolitikk – redusere høye gjeldsnivåer for å gjenopprette myndighetenes evne til å håndtere fremtidige kriser .
3. Styrke tilsynet utenfor banksektoren – regulere ikke-bankaktører og tette datahull i private kredittkanaler, hedgefond-belåning og AI-finansieringskanaler .
4. Strukturreformer – gjennomføre langsiktige produktivitets- og vekstreformer for å støtte en bærekraftig tilpasning .

BIS' generaldirektør Pablo Hernández de Cos advarte om at forsinkelse bare vil gjøre fremtidige tilpasninger dyrere og øke sannsynligheten for vanskelige avveininger .