Vår industri imploderer: Innsiden av spillutviklingssparket hos Bungie, Ubisoft – og svarene fra PlayStation og CD Projekt

Kontekst: Dette er Bungies tredje oppsigelsesrunde siden Sony kjøpte studioet i 2022 for 3,6 milliarder dollar . De tidligere rundene var:

• Oktober 2023: omtrent 100 ansatte (omtrent 8 % av staben) .
• Juli 2024: 220 ansatte (omtrent 17 % av staben), i tillegg ble 155 stillinger overført til Sony .

Juni 2026-kuttene kom etter slutten på Destiny 2 som direktesendt spill; den siste innholdsoppdateringen ble sluppet 9. juni 2026, og det er ikke noe Destiny 3 i aktiv produksjon som kan ta imot teamet . Studioet fokuserer nå på ekstraksjonsspillet Marathon og inkubasjonsprosjekter .

Ubisoft Barcelona: Omstilling, streik og bredere kutt

Barcelona-kuttene: Ubisoft kunngjorde en omstillingsplan som rammer 51 ansatte ved Barcelona-studioet – omtrent 28 % av den lokale arbeidsstyrken – for å fokusere stedet utelukkende på Rainbow Six Siege-utvikling . Omstillingen rammet spesielt teamet som jobbet med Assassin's Creed Black Flag Resynced, planlagt lansert 9. juli .

Streiken: Barcelona-styrets samarbeidsutvalg, med CGT-fagforeningen som representant, varslet tre uker med delvis streik fra 24. juni 2026, med arbeidsnedleggelser hver tirsdag og torsdag mellom 30. juni og 17. juli . Arbeiderne viste til «ledelsens beslutninger» og usikre arbeidsforhold som de viktigste grunnene . Kravene inkluderte garantert jobb for alle de 51 spesialistene og et løfte om å beskytte arbeidsforholdene .

Bredere press mot Ubisoft: Barcelona-kuttene er en del av en mye større kostnadsreduserende bølge hos Ubisoft. I begynnelsen av juni 2026 kunngjorde utgiveren nedleggelse av studioer i Winnipeg og Beograd og ytterligere reduksjoner i Barcelona og den globale publiseringsavdelingen – med opptil 380 stillinger i faresonen i hele selskapet . Rapporter indikerer at Ubisoft la nyhetsembargo på kuttene før mange berørte ansatte visste at jobbene deres var borte .

Tidligere faglige aksjoner: Franske Ubisoft-fagforeninger gjennomførte en historisk streik i hele sektoren i februar 2025, og i januar 2026 oppfordret fem franske fagforeninger til en «massiv internasjonal streik» mot oppsigelser, kanselleringer og en tvungen tilbakevendingspolitikk . I november 2024 saksøkte fagforeningene også Ubisoft for retur til kontoret-påbudet .

Paweł Sasko (CD Projekt RED): «Vår industri imploderer»

Hans svar: Paweł Sasko, assisterende spilldirektør for Cyberpunk 2 (Project Orion) hos CD Projekt RED, skrev på sosiale medier: «Noen dager føler jeg at bransjen vår imploderer. Team og spillprosjekter blir slaktet annenhver dag, til det punktet at det er vanskelig å følge med» .

Hva han gjorde: Sasko kontrasterte ødeleggelsen med CD Projekt REDs posisjon – og sa at studioet er «velsignet som fortsatt ansetter» – og pekte direkte berørte utviklere mot åpne stillinger hos CDPR for The Witcher 4, Cyberpunk 2 og den nye IP-en Hadar, på tvers av lokasjoner i Polen, USA og Canada . Han har også tidligere oppfordret utviklere til å organisere seg i fagforening, og sagt at «kollektivt kan vi påvirke ting» .

Det er verdt å merke seg at CD Projekt RED heller ikke har vært immun mot kutt: Studioet sa opp omtrent 100 ansatte (omtrent 9 % av staben) i 2023, med henvisning til overbemanning . Disse oppsigelsene førte direkte til dannelsen av Polish Gamedev Workers Union av CDPR-ansatte .

Hermen Hulst (PlayStation-sjef): Forsvar som «nødvendig bærekraft»

Hans svar i juni 2026 (Bungie-kutt): I en intern e-post publisert på Sonys offisielle nettside 25. juni 2026 skrev Hulst at nedbemanningen i Bungie ble gjort «bare etter omfattende diskusjon og nøye overveielse», etter å ha vurdert studioets langsiktige retning og porteføljestrategi, og utforsket «flere alternativer» . Han sa kuttene var nødvendige «for å tilpasse studioets ressurser til dets nåværende prioriteringer og langsiktige mål» . Han tilbød overgangsstøtte og sa SIE ville forsøke å plassere berørte ansatte i det globale studionettverket .

Hans tidligere holdning (PlayStation-kutt i 2024): Etter at Sony sa opp 900 ansatte på tvers av PlayStation-studioer (inkludert Insomniac, Naughty Dog, Guerrilla, Firesprite og nedleggelse av London Studio) i februar 2024, forsvarte Hulst offentlig kuttene som nødvendige for en «bærekraftig virksomhet» . I et intervju i mai 2024 sa han at korreksjonen etter pandemien var uunngåelig, og påpekte at under COVID «var hver og en av oss hjemme og spilte spill», og at det resulterende overskuddet førte til overekspansjon som ikke kunne opprettholdes . I oktober 2024 sa han til Variety: «Det er vår plikt å se på ressursplanleggingen vår og sørge for at vi driver en bærekraftig virksomhet» .

Oppsummering

Oppsigelsene i juni 2026 hos Bungie og Ubisoft Barcelona – og de markant forskjellige responsene fra Sasko og Hulst – illustrerer en spillindustri i dyp endring. Anslagsvis 45 000 stillinger har gått tapt i sektoren fra 2022 til midten av 2025 alene . Bungie-kuttene markerer slutten for Destiny 2 som et direktesendt spill, mens Ubisofts fortsatte omstilling har møtt vedvarende motstand fra arbeidere over hele Europa. Kontrasten mellom en fremtredende utvikler som bruker plattformen sin til å tilby jobber og oppfordre til fagorganisering, og en toppleder som rammer inn det samme mønsteret som nødvendig forretningsdisiplin, fanger den sentrale spenningen i dette øyeblikket.