I mai 2022 konkluderte dommer Sarah Falk i High Court med at Samsung hadde krenket Swatch Groups registrerte varemerker . Retten mente at Samsung ikke bare var en passiv teknisk mellommann.
Selskapet hadde etter rettens vurdering en aktiv rolle ved å gjennomgå, godkjenne og kuratere appene før de ble publisert i Galaxy App Store. Derfor kunne Samsung holdes direkte ansvarlig for varemerkekrenkelsene. Argumentet om at selskapet var beskyttet av såkalte «safe harbour»-regler for mellomledd, blant annet etter EUs e-handelsdirektiv, førte ikke frem .
En britisk ankedomstol opprettholdt avgjørelsen i desember 2023 og avviste Samsungs anke . Dommen er derfor blitt et viktig eksempel på hvordan europeiske domstoler kan vurdere appbutikkers ansvar for tredjepartsinnhold.
De aktuelle appene ble lastet ned rundt 157 715 ganger i Storbritannia og EU mellom oktober 2015 og februar 2019 . Tallet ligger nær de om lag 160 000 nedlastingene som er omtalt i mediedekningen.
Det er imidlertid ikke bare antallet nedlastinger som står sentralt. Partene er uenige om hvilken økonomisk verdi hver enkelt bruk av varemerkene skal ha.
Avstanden mellom partenes beregninger er oppsiktsvekkende:
Swatchs syn: Erstatningen bør beregnes ut fra en hypotetisk lisensavgift – altså hva Samsung rimeligvis måtte ha betalt dersom bruken av varemerkene hadde vært lovlig. Swatch mener merkeverdien til blant annet Omega, Breguet, Tissot og Longines tilsier en betydelig avgift per nedlasting. Det danner grunnlaget for kravet på 170 millioner dollar .
Samsungs syn: Samsung hevder at selskapets faktiske inntektsandel fra appene bare var rundt 300 dollar. De fleste urskivene var gratis eller svært rimelige, og Samsungs andel av eventuelle salg var liten. Selskapet mener derfor at en erstatning som er mange tusen ganger høyere enn den faktiske inntekten, vil være uforholdsmessig .
Dermed må retten ta stilling til om varemerket først og fremst skal verdsettes ut fra en tenkt kommersiell lisens – eller ut fra inntekten plattformen faktisk fikk.
En britisk dommer ventes å avgjøre erstatningsbeløpet snart . Swatch ber ikke bare om erstatning for nedlastinger i Storbritannia, men for hele EU-markedet.
Bakgrunnen er at saken gjelder EU-registrerte varemerker, og at Storbritannia fortsatt var medlem av EU i deler av perioden krenkelsene skal ha funnet sted . Utfallet kan derfor få betydning for hvordan erstatning beregnes på tvers av europeiske markeder, selv om saken behandles i London.
Swatch har også ført parallelle søksmål mot Samsung i USA om lignende påstander knyttet til digitale urskiver. De tilgjengelige britisk-baserte rapportene gir imidlertid ikke nærmere detaljer om statusen eller beløpene i de amerikanske sakene .
Saken illustrerer en utfordring som mange digitale plattformer møter: Når er en appbutikk bare et teknisk mellomledd, og når blir den en aktiv distributør av innholdet den tilbyr?
Den britiske dommen slår fast at en plattform som aktivt vurderer og kuraterer tredjepartsapper, i visse tilfeller kan holdes direkte ansvarlig for varemerkekrenkelser. Den kommende erstatningsavgjørelsen kan samtidig gi en pekepinn på hvordan immaterielle rettigheter skal prises i den digitale økonomien.
For appbutikkene er budskapet tydelig: Å kontrollere hva som publiseres, kan også innebære å ta ansvar for det.