«Når Lukasjenko sier han ikke vil bli dratt inn i denne krigen, så la ham fjerne dette utstyret, la ham slå det av,» sa Zelensky .

Ultimatumet: Én uke, fire stasjoner og en direkte trussel

Zelensky ga Lukasjenko én uke til å deaktivere og fjerne reléstasjonene . Ordene hans levnet ingen tvil: «Hvis han ikke gjør det, gjør vi det» – en eksplisitt trussel om ensidig ukrainsk militæraksjon mot mål på hviterussisk jord dersom Minsk ikke handlet . Ukraina identifiserte fire reléstasjoner i Hviterussland som måtte tas offline .

Tidslinje og utfall: En rask avslutning

Utfallet var at reléstasjonene ble slått av innen 22. juni uten at Ukraina utførte de truede angrepene. Det er fortsatt uklart om utstyret ble fjernet eller bare koblet fra strømmen . Zelensky skrev senere på X: «Vi gjorde alt slik at tre eller fire av dem ikke lenger er der» .

Russlands reaksjon: Anklager og advarsler fra forsvarsalliansen

• Kreml (22. juni) anklaget Ukraina for å «true suvereniteten» til en nær russisk alliert og sa seg klar til å «sikre sikkerheten» til Hviterussland . Kremls talsperson Dmitrij Peskov kalte ultimatumet et forsøk på å «ytterligere oppildne til fortsettelse av krigen og eskalere spenningen» og sa at Putin og Lukasjenko planla et møte for å diskutere saken .
• CSTO (Collective Security Treaty Organization, Moskvas militærallianse) utstedte 24. juni en uttalelse som advarte om «økende grensespenninger» etter at Kyiv truet med angrep inne i Hviterussland .

EUs reaksjon: Full støtte til Ukrainas rett til selvforsvar

Europa-Kommisjonen ga klar støtte til Ukrainas posisjon. Talsperson Anitta Hipper uttalte: «Hviterussland hjelper Russland med å føre sin angrepskrig mot Ukraina. Derfor har ukrainerne rett til selvforsvar» . EU fordømte ikke selve ultimatumet, men rammet det inn som en del av Ukrainas rett til å forsvare seg. Hipper understreket at «Hviterussland fortsetter å være en tilrettelegger for Russlands angrepskrig mot Ukraina» .

Hva denne episoden avslører om Lukasjenkos geopolitiske posisjon

Denne episoden illustrerer Lukasjenkos umulige balansegang mellom Moskva og Kyiv:

• Formell nøytralitet avslørt. Lukasjenko har gjentatte ganger hevdet at Hviterussland ikke ønsker å gå inn i krigen, men reléstasjonene viste at russisk militær infrastruktur opererer åpenlyst på hviterussisk jord med hans stilltiende godkjennelse .
• Moskvas press øker. Ifølge en rapport i Wall Street Journal, gjengitt av Meduza, har Russland i 2026 trappet opp det finansielle og politiske presset på Hviterussland for å dra landet dypere inn i krigen, noe som gir Lukasjenko stadig mindre handlingsrom .
• Kyiv behandler ham som medskyldig. Zelenskys ultimatum – og hans tidligere sanksjonspakke mot Lukasjenko personlig i februar 2026 – signaliserer at Ukraina ikke lenger godtar Lukasjenkos «vi visste ikke»-unnskyldninger og nå holder ham direkte ansvarlig .
• Han blinket først. Den stille fjerningen eller avslåingen av reléene innen 22. juni, før fristen utløp, tyder på at Lukasjenko valgte deeskalering med Ukraina fremfor full etterlevelse av Moskvas krigsbehov – i hvert fall foreløpig . Hviterussiske statskanaler begynte umiddelbart å sende «fredselskende» budskap etter ultimatumet, noe som indikerer en innenlandsk informasjonskampanje for å håndtere følgene .
• Kjernedilemmaet. Fanget mellom Kyivs ultimatum og Moskvas finansielle utpressing kan Lukasjenko verken fullt ut slutte seg til Russlands krig (risikerer regimets overlevelse og et direkte ukrainsk svar) eller fullt ut nekte Moskva (risikerer russisk økonomisk tvang eller politisk destabilisering). Denne episoden viser ham velge en mellomvei – stille å gi etter for Kyiv, samtidig som han opprettholder alliansen med Moskva .

«Når Lukasjenko sier han ikke vil bli dratt inn i denne krigen, så la ham fjerne dette utstyret, la ham slå det av,» sa Zelensky .

Ultimatumet: Én uke, fire stasjoner og en direkte trussel

Zelensky ga Lukasjenko én uke til å deaktivere og fjerne reléstasjonene . Ordene hans levnet ingen tvil: «Hvis han ikke gjør det, gjør vi det» – en eksplisitt trussel om ensidig ukrainsk militæraksjon mot mål på hviterussisk jord dersom Minsk ikke handlet . Ukraina identifiserte fire reléstasjoner i Hviterussland som måtte tas offline .

Tidslinje og utfall: En rask avslutning

Utfallet var at reléstasjonene ble slått av innen 22. juni uten at Ukraina utførte de truede angrepene. Det er fortsatt uklart om utstyret ble fjernet eller bare koblet fra strømmen . Zelensky skrev senere på X: «Vi gjorde alt slik at tre eller fire av dem ikke lenger er der» .

Russlands reaksjon: Anklager og advarsler fra forsvarsalliansen

• Kreml (22. juni) anklaget Ukraina for å «true suvereniteten» til en nær russisk alliert og sa seg klar til å «sikre sikkerheten» til Hviterussland . Kremls talsperson Dmitrij Peskov kalte ultimatumet et forsøk på å «ytterligere oppildne til fortsettelse av krigen og eskalere spenningen» og sa at Putin og Lukasjenko planla et møte for å diskutere saken .
• CSTO (Collective Security Treaty Organization, Moskvas militærallianse) utstedte 24. juni en uttalelse som advarte om «økende grensespenninger» etter at Kyiv truet med angrep inne i Hviterussland .

EUs reaksjon: Full støtte til Ukrainas rett til selvforsvar

Europa-Kommisjonen ga klar støtte til Ukrainas posisjon. Talsperson Anitta Hipper uttalte: «Hviterussland hjelper Russland med å føre sin angrepskrig mot Ukraina. Derfor har ukrainerne rett til selvforsvar» . EU fordømte ikke selve ultimatumet, men rammet det inn som en del av Ukrainas rett til å forsvare seg. Hipper understreket at «Hviterussland fortsetter å være en tilrettelegger for Russlands angrepskrig mot Ukraina» .

Hva denne episoden avslører om Lukasjenkos geopolitiske posisjon

Denne episoden illustrerer Lukasjenkos umulige balansegang mellom Moskva og Kyiv:

• Formell nøytralitet avslørt. Lukasjenko har gjentatte ganger hevdet at Hviterussland ikke ønsker å gå inn i krigen, men reléstasjonene viste at russisk militær infrastruktur opererer åpenlyst på hviterussisk jord med hans stilltiende godkjennelse .
• Moskvas press øker. Ifølge en rapport i Wall Street Journal, gjengitt av Meduza, har Russland i 2026 trappet opp det finansielle og politiske presset på Hviterussland for å dra landet dypere inn i krigen, noe som gir Lukasjenko stadig mindre handlingsrom .
• Kyiv behandler ham som medskyldig. Zelenskys ultimatum – og hans tidligere sanksjonspakke mot Lukasjenko personlig i februar 2026 – signaliserer at Ukraina ikke lenger godtar Lukasjenkos «vi visste ikke»-unnskyldninger og nå holder ham direkte ansvarlig .
• Han blinket først. Den stille fjerningen eller avslåingen av reléene innen 22. juni, før fristen utløp, tyder på at Lukasjenko valgte deeskalering med Ukraina fremfor full etterlevelse av Moskvas krigsbehov – i hvert fall foreløpig . Hviterussiske statskanaler begynte umiddelbart å sende «fredselskende» budskap etter ultimatumet, noe som indikerer en innenlandsk informasjonskampanje for å håndtere følgene .
• Kjernedilemmaet. Fanget mellom Kyivs ultimatum og Moskvas finansielle utpressing kan Lukasjenko verken fullt ut slutte seg til Russlands krig (risikerer regimets overlevelse og et direkte ukrainsk svar) eller fullt ut nekte Moskva (risikerer russisk økonomisk tvang eller politisk destabilisering). Denne episoden viser ham velge en mellomvei – stille å gi etter for Kyiv, samtidig som han opprettholder alliansen med Moskva .