Verdensbanken slår alarm: Global fakling av gass på høyeste nivå på nesten 20 år

Verdensbankens 2025 Global Gas Flaring Tracker-rapport, basert på satellittdata for 2024, tegner et alarmerende bilde av en global trend som forverres. Fakling av gass – praksisen med å brenne av naturgass som følger med oljeutvinning – har nådd det høyeste nivået på nesten to tiår, konsentrert i en liten gruppe land og representerer et enormt økonomisk og energimessig sløseri.

Global fakling på høyeste nivå siden 2007

Global fakling av gass nådde 151 milliarder kubikkmeter (bcm) i 2024, opp fra 148 bcm i 2023. Denne økningen på 2 % markerer andre året på rad med økt fakling. Tallet for 2024 er det høyeste nivået registrert siden 2007, noe som signaliserer en reversering av tidligere framgang og en manglende evne til å få bukt med praksisen på global skala.

Miljøkostnaden er betydelig. Verdensbankens Global Flaring and Methane Reduction (GFMR)-partnerskap anslår at faklingen i 2024 slapp ut 389 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, med en betydelig andel fra uforbrent metan, en kraftig drivhusgass. The Guardian rapporterte at utslippene tilsvarer Frankrikes årlige karbonavtrykk.

Ni land står for 75 prosent av all fakling

Rapporten viser en sterk konsentrasjon av faklingsaktivitet. De ni største faklingslandene sto for tre fjerdedeler av all fakling i 2024, samtidig som de produserte mindre enn halvparten av verdens olje. Disse ni landene er:

• Russland
• Iran
• Irak
• USA
• Venezuela
• Algerie
• Nigeria
• Libya
• Kina

Merk: Mens kilde oppgir Mexico som det niende landet, oppgir kilde Kina. Kilde er Verdensbankens dedikerte side for faklingsdata, noe som kan gjenspeile et mer oppdatert eller spesifikt datasett.

Konsentrasjonen av fakling blant de tre største landene – Russland, Iran og Irak – har intensivert over tid. Deres samlede andel økte fra 33 % av global fakling i 2012 til 46 % i 2024. I mellomtiden sto de resterende drøyt 70 faklingslandene for bare 24 % av total fakling i 2024, ned fra 35 % i 2012, noe som indikerer at problemet blir mer konsentrert i et fåtall store utslippere.

63 milliarder dollar i gass går opp i røyk årlig

Det økonomiske sløseriet er svimlende. De 151 bcm gassen som ble faklet i 2024, hadde en estimert markedsverdi på omtrent 63 milliarder dollar, beregnet med Henry Hub-pris som referanse. For å sette det i perspektiv: Volumet gass som tapes til fakling er nesten like stort som Afrikas totale årlige forbruk av naturgass på rundt 162 bcm.

Én kostnad for å eliminere rutinemessig fakling finnes ikke, men ZRF viser framgang

2025-rapporten ga ikke et samlet globalt kostnadsestimat for å eliminere rutinemessig fakling. Den framhever imidlertid resultatene til land som har forpliktet seg til Zero Routine Flaring by 2030 (ZRF)-initiativet. Lansert i 2015, forplikter ZRF-initiativet regjeringer og oljeselskaper til å avslutte rutinemessig fakling innen 2030 gjennom regulering, teknologi og finansielle ordninger.

Dataene er avslørende: Siden 2012 oppnådde ZRF-tilsluttede land en gjennomsnittlig 12 % reduksjon i faklingsintensitet, mens ikke-tilsluttede land så en 25 % økning. Men med bare fem år igjen til 2030-målet, vil det kreve en nesten 40 % reduksjon i rutinemessig fakling hvert år for å oppnå ZRF, et ambisiøst tempo gitt dagens trender.

Strukturelle barrierer hindrer reduksjon av fakling

Rapporten identifiserer flere vedvarende strukturelle barrierer som hindrer framgang, selv når de økonomiske og miljømessige argumentene for handling er klare:

• Regulatoriske og politiske hull: Svak håndheving, utilstrekkelige finansielle insentiver og uklare gassrettigheter kan hindre investeringer i faklingsreduksjonsprosjekter på tvers av land.
• Manglende infrastruktur: I avsidesliggende oljefelt gjør begrenset rørledningsnett eller gassbehandlingskapasitet det vanskelig å fange opp tilhørende gass.
• Markeds- og kontraktsbarrierer: I mange oljeproduserende regioner gjør begrensede lokale gassmarkeder eller lite attraktive kommersielle vilkår det ulønnsomt å fange opp gassen.
• Måle-, rapporterings- og verifiseringsutfordringer (MRV): Verdensbanken er avhengig av satellittbaserte estimater for å spore fakling, noe som understreker behovet for konsistent og pålitelig måling for planlegging og ansvarliggjøring.
• Høye forhåndskostnader: Prosjekter for reduksjon av fakling krever ofte betydelige innledende investeringer, og ZRF-rammeverket understreker behovet for finansielle ordninger som en del av løsningen.

Unntak og lyspunkter

Til tross for den overordnede negative trenden, finnes det bemerkelsesverdige unntak. Land som sluttet seg til ZRF-initiativet, presterte konsekvent bedre enn andre, noe som viser at forpliktelse og politisk handling kan gi målbare resultater. ZRF-initiativet forblir den primære rammen for å koordinere globale anstrengelser, med mål om å avslutte rutinemessig fakling gjennom en kombinasjon av regulering, teknologiutvikling og finansielle instrumenter.

Oppsummert dokumenterte 2025-rapporten fra Verdensbanken en forverret global faklingskrise: volumene øker, konsentrert blant noen få store oljeprodusenter, med 63 milliarder dollar i bortkastet gass årlig og uten et samlet kostnadsestimat for å løse problemet. De strukturelle barrierene er godt kjent – svak regulering, infrastrukturgap og høye kostnader – mens ZRF-initiativet tilbyr en dokumentert, men tidsbegrenset vei for land som er villige til å forplikte seg.