Russland truer med «alle tilgjengelige tiltak» etter Zelenskyjs ultimatum

En uke som kan endre krigens geografi

En ny og farlig konfliktlinje har oppstått mellom Ukraina, Belarus og Russland. Utgangspunktet er et ukrainsk ultimatum til Minsk, mens Moskva svarer med å vise til en sikkerhetsavtale som knytter Belarus tettere til Russlands militære og atomstrategiske system.

Fristen Zelenskyj satte 19. juni, løper omtrent ut 26. juni 2026 . Det betyr ikke at en militær konfrontasjon er uunngåelig, men tidsvinduet gjør hvert nytt signal fra Kyiv, Minsk og Moskva mer alvorlig.

Zelenskyjs krav: Fjern droneutstyret

Under en medieorientering i Kyiv 19. juni krevde Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Belarus skulle fjerne russiske signalreléstasjoner fra minst to områder langs grensen mot Ukraina . Ifølge ukrainske og internasjonale rapporter brukes utstyret til å styre og justere russiske Shahed-droner som angriper ukrainske byer .

Zelenskyj sa at «hvis han ikke gjør det, kommer vi til å gjøre det selv», uten å spesifisere hva slags tiltak han mente . Han framstilte kravet som et valg for Lukasjenko: Dersom Belarus ikke ønsker å bli trukket inn i krigen, må landet fjerne og slå av utstyret som brukes til russiske droneangrep .

Det er nettopp denne uklare formuleringen som skaper usikkerhet. «Gjøre det selv» kan i teorien bety alt fra sabotasje eller elektroniske mottiltak til et fysisk angrep mot installasjonene. Kildene fastslår ikke hvilket alternativ Kyiv eventuelt vil velge.

Lavrov viser til unionsstatsavtalen

23. juni svarte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov direkte på trusselen. Han sa at Moskva er klar til å bruke «alle mekanismer som følger av unionsavtalen» for å sikre Belarus og unionsstaten . Lavrov anklaget samtidig Kyiv for å true Minsk med mulige angrep på militært utstyr nær grensen, og lovet «alle nødvendige tiltak» under sikkerhetspakten mellom Russland og Belarus .

Unionsstaten er en overnasjonal samarbeidsordning mellom Russland og Belarus, med integrasjon innen blant annet økonomi, utenrikspolitikk og forsvar. I denne saken viser Russland til avtalen om sikkerhetsgarantier innenfor unionsstaten, som ble undertegnet i Minsk 6. desember 2024 og ratifisert av landene i 2025 .

Avtalen forplikter partene til å forsvare hverandres suverenitet og territorielle integritet med alle tilgjengelige militære ressurser. Den inneholder også bestemmelser om russisk atomvåpenbruk til forsvar av Belarus .

Hvorfor atomdimensjonen er viktig

Dette er derfor mer enn en konvensjonell gjensidig forsvarsavtale. Ifølge kildene har den to sentrale konsekvenser:

1. Russlands atomparaply omfatter Belarus. Ved ratifiseringen ble avtalen omtalt som en utvidelse av Russlands atomgarantier til Belarus og som et grunnlag for tettere militær integrasjon . Avtalen åpner for bruk av russiske atomvåpen som svar på atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen mot Russland eller Belarus. Den nevner også konvensjonell aggresjon som skaper en kritisk trussel mot en parts suverenitet eller territorielle integritet .

2. Belarus er knyttet til Russlands atomavskrekking. Taktiske atomvåpen er allerede utplassert på belarusisk territorium. Under Lavrovs besøk i Minsk 13.–15. juni beskrev Russlands utenriksdepartement våpnene som et vern av unionsstatens og CSTOs vestlige grenser . Det russiske Oreshnik-missilsystemet ble dessuten satt i beredskap i Belarus allerede i desember 2025 .

Avtalen sier ikke at et begrenset ukrainsk angrep automatisk vil utløse atomvåpenbruk. Men ordlyden gir Moskva et juridisk og politisk rammeverk for å hevde at et angrep på belarusisk territorium omfattes av unionsstatens sikkerhetsforpliktelser.

Kreml fordømmer ultimatumet

Kreml bekreftet 22. juni at Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko planlegger et møte i nær framtid for å diskutere Zelenskyjs ultimatum . Kreml-talsmann Dmitrij Peskov beskrev uttalelsen som en trussel mot Belarus’ suverenitet.

«Dette er en direkte trussel mot suvereniteten til et naboland. Vi ser på dette som en svært farlig uttalelse», sa Peskov .

Russlands budskap er dermed todelt: Moskva framstiller installasjonene som del av Belarus’ sikkerhetsområde, samtidig som Russland varsler at et ukrainsk angrep kan besvares gjennom unionsstatsavtalen.

Lukasjenko har ikke svart offentlig

Per 23. juni hadde Lukasjenko ikke kommet med et direkte offentlig svar på Zelenskyjs ultimatum. Minsk har likevel avvist det ukrainske kravet om å demontere reléstasjonene og signalisert at landet vil stå fast . En sikkerhetsvurdering fra 22. juni beskriver Belarus som utsatt for «akutt diplomatisk og militært press» fra både Ukraina og Russland .

Lukasjenkos linje har lenge vært balansert, men også motsetningsfylt. Han har forsøkt å holde Belarus formelt utenfor Russlands fullskala krig, samtidig som russiske styrker har fått bruke belarusisk territorium og infrastruktur. Belarus bidro til Russlands invasjon av Ukraina via landets territorium i 2022 .

Lukasjenko undertegnet sikkerhetsavtalen med Russland 4. mars 2025. Det innebærer gjensidige forsvarsforpliktelser innenfor unionsstaten . I praksis er handlingsrommet hans dermed mindre enn før, særlig dersom Moskva hevder at Belarus er utsatt for et væpnet angrep.

Eksilopposisjonen advarer om krigsforberedelser

Belarus’ eksilopposisjon mener utviklingen handler om mer enn reléstasjonene. Det forente overgangskabinettet, opposisjonsorganet ledet av Sviatlana Tsikhanowskaja, advarte 22. juni om at Lukasjenko kan forberede en direkte belarusisk inntreden i Russlands krig mot Ukraina. Gruppen sendte også en rapport til Ukrainas utenriksminister .

Rapporten på 30 sider beskriver det opposisjonen mener er en systematisk omstilling av Belarus til en krigsplattform. Den viser blant annet til:

• grunnlovsendringer som opphever Belarus’ status som nøytral og ikke-atomvåpenstat
• en dobling i rekrutteringen av nye kontraktssoldater
• en femdobling av de militære bevilgningene på statsbudsjettet
• en bredere militarisering av samfunnet

Tsikhanowskaja sa i mai at Lukasjenkos retorikk er i endring: «Vi forbereder oss på krig» . Hun har også kalt ham krigsforbryter for å ha stilt belarusisk territorium til disposisjon for Russland fra invasjonens første dager . Påstandene kommer fra eksilopposisjonen og må vurderes i lys av dens politiske ståsted, men de peker på konkrete lovendringer, militære tiltak og budsjettprioriteringer.

Tre mulige eskaleringsspor

Etter hvert som fristen nærmer seg, møtes tre utviklingslinjer:

1. Ukraina kan iverksette egne tiltak. Kyiv har varslet at landet kan slå ut reléutstyret dersom Belarus ikke fjerner det .
2. Russland kan påberope seg traktaten. Lavrov har lovet en reaksjon gjennom «alle mekanismer» i unionsstatsavtalen .
3. Belarus kan bli mer direkte involvert. Minsk har avvist ultimatumet, mens eksilopposisjonen mener landet gjøres klart for en mer aktiv rolle i krigen .

Det mest alvorlige scenariet er ikke nødvendigvis at atomvåpen brukes umiddelbart. Den første virkningen kan være at krigen utvides geografisk: Et angrep mot kommunikasjonssystemer i Belarus kan gi Russland påskudd til å svare militært, åpne en ny front eller øke atomtruslene. Tilstedeværelsen av taktiske atomvåpen i Belarus gjør samtidig enhver feilberegning farligere .

Det kommende tidsrommet fram mot 26. juni framstår derfor som et høyrisikovindu. Dersom Ukraina følger opp trusselen, og Russland velger å håndheve avtalen slik Lavrov har antydet, kan konflikten bevege seg tydelig utover Ukrainas grenser. Men verken kildene eller traktatens ordlyd gjør en slik utvikling automatisk: Det avgjørende blir hvilke handlinger partene faktisk velger, og hvordan Moskva tolker et eventuelt angrep på belarusisk territorium.