Russlands drivstoffkrise forverres: Putin svarer med både beredskap og gjengjeldelsesangrep

Ved utgangen av juni 2026 er tre utviklingstrekk tett knyttet sammen i krigen mellom Russland og Ukraina: en stadig mer alvorlig drivstoffkrise i Russland, et tosporet svar fra Vladimir Putin og en gjensidig opptrapping som ikke har ført til diplomatisk fremgang.

Putin svarer på to fronter

Putins respons på ukrainske angrep mot russisk sivil infrastruktur består av både skadebegrensning hjemme og varslede gjengjeldelsesangrep mot Ukraina.

Den 23. juni beordret han den russiske regjeringen og forsvarsdepartementet å iverksette tiltak for å redusere konsekvensene av ukrainske angrep mot sivil infrastruktur. Putin erkjente samtidig at ukrainske angrep rammer russiske sivile anlegg og fører til skader .

Ti dager tidligere, 12. juni, hadde Putin varslet at Russland ville øke angrepene mot ukrainsk infrastruktur. Målet skulle være å få Kyiv til å slutte å angripe russiske sivile mål. «Vi vil øke angrepene mot fiendens infrastruktur», sa han, ifølge russiske og ukrainske medier .

Det ble fulgt av en omfattende russisk angrepsbølge natt til 14.–15. juni. Ifølge ukrainske myndigheter ble minst 70 missiler brukt mot blant annet Kyiv, Dnipro og Kharkiv .

Putin har også medgitt at de ukrainske angrepene rammer russisk økonomi og samfunn, men hevdet at økonomien vil «hente seg raskt inn» . Da han 23. juni ble orientert om drivstoffmangelen, sa han offentlig at krisen ikke ville påvirke den russiske krigsinnsatsen .

Drivstoffmangelen sprer seg

Russlands drivstoffproblemer knyttes i kildematerialet direkte til en ukrainsk dronekampanje mot oljeraffinerier, lagre, transportlinjer og annen energiinfrastruktur. Omfanget har økt raskt.

• Større geografisk spredning: På fem dager i begynnelsen av juni økte antallet russiske regioner med bensinmangel fra 15 til over 25. I tillegg ble seks russiskokkuperte ukrainske områder berørt . Mot slutten av måneden rapporterte den uavhengige russiske avisen The Bell om rasjonering i 53 regioner, inkludert okkuperte områder .
• Også storbyene rammes: Begrensninger er innført i Moskva og St. Petersburg. Bensinstasjonskjeden Tatneft har i enkelte regioner satt en grense på 20 liter bensin per kunde .
• Krim er særlig utsatt: På Krim, som Russland kontrollerer etter den ulovlige annekteringen i 2014, er drivstoffsalget i praksis stanset enkelte steder. I Sevastopol har det siden slutten av mai vært en grense på 20 liter, mens AI-95-bensin er blitt solgt gjennom kuponger med prioritet til kollektivtransport .
• Lavere produksjon: Reuters-kilder i bransjen anslo at den russiske bensinproduksjonen i den tredje uken av juni var rundt 25 prosent lavere enn i samme periode året før . Den samlede raffineringskapasiteten er anslått å være redusert med 20–30 prosent . Energy Intelligence anslo tidlig i juni at nær en tredel av Russlands raffineringskapasitet – rundt 2,14 millioner fat per dag – sto ubrukt .

Det finnes samtidig ulike vurderinger av hvor mye av problemet som skyldes selve produksjonsfallet, og hvor mye som skyldes transport og logistikk nær fronten. The Moscow Times har vurdert at de mest akutte manglene særlig skyldes angrep på drivstoffbiler, lagre og transportinfrastruktur i områder nær frontlinjen .

Moskva vurderer import og eksportforbud

Russiske myndigheter forsøker å holde markedet i gang. Visestatsminister Aleksandr Novak har sagt at Russland vurderer et forbud mot dieseleksport og mulig import av drivstoff for å avhjelpe mangelen . Russiske jernbaner har dessuten opprettet en egen arbeidsgruppe for å organisere drivstofftransporten .

Krisen kan få følger langt utover bensinstasjonene. Landbruket går inn i en kritisk sesong, og enkelte analyser advarer om at Russland har begrenset tid til å stabilisere markedet før drivstoffmangel kan forstyrre innhøstingen i 2026 . Dieselprisene skal ha steget 40–90 prosent fra vårnivået i enkelte viktige jordbruksområder . Russlands sentralbank har samtidig advart om risiko for raskere inflasjon som følge av drivstoffkrisen og krigskostnadene .

En krig som eskalerer – uten diplomatisk gjennombrudd

Utviklingen inngår i en gjensidig opptrappingsspiral. Ukraina angriper mål langt inne i Russland for å vise at russisk luftvern ikke kan beskytte landets bakre områder, og for å påføre Moskva økonomiske og logistiske kostnader . Russland svarer med fortsatte offensiver ved fronten og omfattende langtrekkende angrep mot ukrainske byer.

Den 4. juni sendte president Volodymyr Zelenskyj et åpent brev til Putin med forslag om umiddelbar våpenhvile langs dagens frontlinje og et møte i et tredjeland. Han foreslo også at USA skulle overvåke våpenhvilen, samt en «alle for alle»-utveksling av krigsfanger . Putin avviste initiativet, og utenriksminister Sergej Lavrov har senere gjentatt Kremls harde linje . En USA-støttet fredsprosess med mål om en avtale innen juni 2026 har ikke løst de viktigste uenighetene .

Samtidig har de sivile kostnadene økt. FNs menneskerettighetsovervåking i Ukraina rapporterte at minst 274 sivile ble drept og 1 763 såret i mai 2026. Det var det høyeste månedlige tallet siden april 2022, og utviklingen ble knyttet til Russlands intensiverte langtrekkende angrep .

Flere analyser, blant annet fra Institute for the Study of War, vurderer at den russiske militære prestasjonen er svekket, selv om kildene bruker ulike metoder for å kartlegge frontlinjen . Russiske styrker fortsetter å gjennomføre langsomme offensiver, men med økende logistiske utfordringer .

Hva betyr dette?

Drivstoffkrisen er ikke en separat økonomisk hendelse, men en del av krigens nye slagmark. Ukrainas angrep mot russisk olje- og transportinfrastruktur svekker produksjon og forsyninger. Det skaper press på russisk økonomi, landbruk og inflasjon – samtidig som Moskva forsøker å fremstille krisen som håndterbar.

Putins svar er derfor todelt: Han vil skjerme Russland mot konsekvensene av angrepene, men samtidig trappe opp angrepene mot ukrainsk infrastruktur. Så lenge fredsforslag avvises og begge sider fortsetter å øke presset, peker utviklingen mot mer gjengjeldelse – ikke mot en nært forestående våpenhvile.