Over 100 selskaper, blant dem Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine og Thyssenkrupps ståldivisjon, advarer om at reformen kan øke kostnadene før industrien har reelle muligheter til å kutte utslipp.[6][7] EU kommisjonens forslag viderefører gratiskvoter til 2038 eller 2040, avhengig av sektor, men vil fra 203...
Publisert avRedigert med GPT-6 LunaBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: Why did more than 100 European companies—including Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine and Thyssenkrupp’s steel division—warn in a. Article summary: The companies’ central warning was about timing: carbon costs could rise before energy intensive producers have affordable, practical ways to cut emissions, weakening investment and making closures or relocation more att. Topic tags: general web, productivity, regulation, benchmarks, manufacturing. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text,
Over 100 europeiske selskaper advarer om at EU-kommisjonens foreslåtte reform av kvotemarkedet kan gjøre det dyrere å produsere før energiintensiv industri har praktiske og økonomisk overkommelige måter å kutte utslipp på. Det kan svekke investeringene i Europa og gjøre nedleggelser eller flytting av produksjon mer aktuelt, skriver Reuters.7 Blant selskapene som har sluttet seg til advarselen, er Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine og Thyssenkrupps ståldivisjon.
6
Striden handler i bunn og grunn om rekkefølge: Industrien vil unngå at karbonkostnadene øker før rimelig energi, infrastruktur og utslippsreduserende teknologi er tilgjengelig. EU vil på sin side bruke gratiskvoter til både å skjerme utsatt industri og gi sterkere insentiver til utslippskutt.
Produsentene peker på høye energipriser og hard internasjonal konkurranse. De ber om mer forutsigbare og rettferdige regler for tildeling av gratiskvoter, samtidig som Europa må kunne tilby konkurransedyktig lavkarbonenergi, bedre nettilknytning og infrastruktur for CO₂. De mener også at det må finnes etterspørsel etter produkter med lave utslipp dersom bedriftene skal kunne forsvare investeringene.7
En sentral bekymring er karbonlekkasje: at produksjon flyttes til land med mindre strenge klimakrav, slik at utslippene ikke nødvendigvis går ned, men flyttes ut av EU. EU-kommisjonen beskriver gratiskvoter som et virkemiddel for å håndtere denne risikoen.
I et brev 14. oktober advarte industrigrupper om at kvotetildelingen i verste fall kunne bli redusert med opptil 70 prosent innen 2040 gjennom den såkalte tverrsektorielle korreksjonsfaktoren. Dette er industriens advarsel om en mulig utvikling, ikke et fastslått utfall. Faktoren kan redusere gratiskvotene dersom den samlede søknaden overstiger mengden som er tilgjengelig.17
Kommisjonens forslag fra juli vil forlenge gratiskvoter til 2038 for noen sektorer og til 2040 for andre. Fra 2031 skal selskaper som omfattes av kravene, legge fram planer om å investere verdien av kvotene i utslippskutt ved anlegg i EU.11
16 Kommisjonen sier at modellen skal kombinere vern mot karbonlekkasje med sterkere insentiver til avkarbonisering.
Industrien ønsker at gratiskvotene først og fremst skal beskytte mot en konkurranseulempe når bedrifter i andre land ikke møter tilsvarende karbonkostnader. Fra industriens ståsted kan vilkår om investeringer gjøre beskyttelsen mindre forutsigbar – særlig hvis bedriftene ennå mangler tilgang til rimelig energi eller nødvendig infrastruktur. Kommisjonens forslag handler likevel ikke bare om hvor lenge kvotene skal vare: det setter også vilkår for tildelingen.
IndustriAll Europe, en europeisk fagforeningssammenslutning, mener at vilkår for industrien ikke må overse arbeidstakerne. Organisasjonen krever garantier for ansatte når det gis offentlig støtte, og kritiserer forslaget for ikke å inneholde slike løfter.11 Dermed står to spørsmål side om side: hvordan få industrien til å kutte utslipp, og hvordan sikre at omstillingen også beskytter arbeidsplasser og ansatte.
En egen del av EU-regelverket gjelder markedsstabilitetsreserven, som håndterer overskudd av utslippskvoter. 20. oktober inngikk EU-parlamentet og medlemslandenes regjeringer en foreløpig avtale om å beholde ordningen som sletter kvoter fra reserven, men heve terskelen fra 400 til 700 millioner kvoter.
Dette avviker fra Kommisjonens opprinnelige forslag om å avvikle slettingen. Avtalen gjelder hvordan kvoter i reserven håndteres, ikke vilkårene for gratiskvoter til industrien. Den løser derfor ikke selskapenes hovedinnvendinger mot reformen. Avtalen er foreløpig og må bekreftes formelt før den kan vedtas.
Kort sagt frykter selskapene at kostnadene ved omstillingen skal komme før forutsetningene for å gjennomføre den. Kommisjonen vil bruke gratiskvotene som både beskyttelse og drivkraft for utslippskutt, mens fagbevegelsen krever at arbeidsfolk ikke blir stående uten vern.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Over 100 selskaper, blant dem Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine og Thyssenkrupps ståldivisjon, advarer om at reformen kan øke kostnadene før industrien har reelle muligheter til å kutte utslipp.[6][7]
Over 100 selskaper, blant dem Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine og Thyssenkrupps ståldivisjon, advarer om at reformen kan øke kostnadene før industrien har reelle muligheter til å kutte utslipp.[6][7] EU kommisjonens forslag viderefører gratiskvoter til 2038 eller 2040, avhengig av sektor, men vil fra 2031 stille krav om planer for utslippskutt ved europeiske anlegg.[11][16]
Industrien etterlyser blant annet konkurransedyktig energi, infrastruktur og mer forutsigbare regler.
Over 100 selskaper, blant dem Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine og Thyssenkrupps ståldivisjon, advarer om at reformen kan øke kostnadene før industrien har reelle muligheter til å kutte utslipp.[6][7] EU kommisjonens forslag viderefører gratiskvoter til 2038 eller 2040, avhengig av sektor, men vil fra 203...
Publisert avRedigert med GPT-6 LunaBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: Why did more than 100 European companies—including Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine and Thyssenkrupp’s steel division—warn in a. Article summary: The companies’ central warning was about timing: carbon costs could rise before energy intensive producers have affordable, practical ways to cut emissions, weakening investment and making closures or relocation more att. Topic tags: general web, productivity, regulation, benchmarks, manufacturing. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text,
Over 100 europeiske selskaper advarer om at EU-kommisjonens foreslåtte reform av kvotemarkedet kan gjøre det dyrere å produsere før energiintensiv industri har praktiske og økonomisk overkommelige måter å kutte utslipp på. Det kan svekke investeringene i Europa og gjøre nedleggelser eller flytting av produksjon mer aktuelt, skriver Reuters.7 Blant selskapene som har sluttet seg til advarselen, er Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine og Thyssenkrupps ståldivisjon.
6
Striden handler i bunn og grunn om rekkefølge: Industrien vil unngå at karbonkostnadene øker før rimelig energi, infrastruktur og utslippsreduserende teknologi er tilgjengelig. EU vil på sin side bruke gratiskvoter til både å skjerme utsatt industri og gi sterkere insentiver til utslippskutt.
Produsentene peker på høye energipriser og hard internasjonal konkurranse. De ber om mer forutsigbare og rettferdige regler for tildeling av gratiskvoter, samtidig som Europa må kunne tilby konkurransedyktig lavkarbonenergi, bedre nettilknytning og infrastruktur for CO₂. De mener også at det må finnes etterspørsel etter produkter med lave utslipp dersom bedriftene skal kunne forsvare investeringene.7
En sentral bekymring er karbonlekkasje: at produksjon flyttes til land med mindre strenge klimakrav, slik at utslippene ikke nødvendigvis går ned, men flyttes ut av EU. EU-kommisjonen beskriver gratiskvoter som et virkemiddel for å håndtere denne risikoen.
I et brev 14. oktober advarte industrigrupper om at kvotetildelingen i verste fall kunne bli redusert med opptil 70 prosent innen 2040 gjennom den såkalte tverrsektorielle korreksjonsfaktoren. Dette er industriens advarsel om en mulig utvikling, ikke et fastslått utfall. Faktoren kan redusere gratiskvotene dersom den samlede søknaden overstiger mengden som er tilgjengelig.17
Kommisjonens forslag fra juli vil forlenge gratiskvoter til 2038 for noen sektorer og til 2040 for andre. Fra 2031 skal selskaper som omfattes av kravene, legge fram planer om å investere verdien av kvotene i utslippskutt ved anlegg i EU.11
16 Kommisjonen sier at modellen skal kombinere vern mot karbonlekkasje med sterkere insentiver til avkarbonisering.
Industrien ønsker at gratiskvotene først og fremst skal beskytte mot en konkurranseulempe når bedrifter i andre land ikke møter tilsvarende karbonkostnader. Fra industriens ståsted kan vilkår om investeringer gjøre beskyttelsen mindre forutsigbar – særlig hvis bedriftene ennå mangler tilgang til rimelig energi eller nødvendig infrastruktur. Kommisjonens forslag handler likevel ikke bare om hvor lenge kvotene skal vare: det setter også vilkår for tildelingen.
IndustriAll Europe, en europeisk fagforeningssammenslutning, mener at vilkår for industrien ikke må overse arbeidstakerne. Organisasjonen krever garantier for ansatte når det gis offentlig støtte, og kritiserer forslaget for ikke å inneholde slike løfter.11 Dermed står to spørsmål side om side: hvordan få industrien til å kutte utslipp, og hvordan sikre at omstillingen også beskytter arbeidsplasser og ansatte.
En egen del av EU-regelverket gjelder markedsstabilitetsreserven, som håndterer overskudd av utslippskvoter. 20. oktober inngikk EU-parlamentet og medlemslandenes regjeringer en foreløpig avtale om å beholde ordningen som sletter kvoter fra reserven, men heve terskelen fra 400 til 700 millioner kvoter.
Dette avviker fra Kommisjonens opprinnelige forslag om å avvikle slettingen. Avtalen gjelder hvordan kvoter i reserven håndteres, ikke vilkårene for gratiskvoter til industrien. Den løser derfor ikke selskapenes hovedinnvendinger mot reformen. Avtalen er foreløpig og må bekreftes formelt før den kan vedtas.
Kort sagt frykter selskapene at kostnadene ved omstillingen skal komme før forutsetningene for å gjennomføre den. Kommisjonen vil bruke gratiskvotene som både beskyttelse og drivkraft for utslippskutt, mens fagbevegelsen krever at arbeidsfolk ikke blir stående uten vern.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Over 100 selskaper, blant dem Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine og Thyssenkrupps ståldivisjon, advarer om at reformen kan øke kostnadene før industrien har reelle muligheter til å kutte utslipp.[6][7]
Over 100 selskaper, blant dem Covestro, Evonik, Wacker Chemie, Voestalpine og Thyssenkrupps ståldivisjon, advarer om at reformen kan øke kostnadene før industrien har reelle muligheter til å kutte utslipp.[6][7] EU kommisjonens forslag viderefører gratiskvoter til 2038 eller 2040, avhengig av sektor, men vil fra 2031 stille krav om planer for utslippskutt ved europeiske anlegg.[11][16]
Industrien etterlyser blant annet konkurransedyktig energi, infrastruktur og mer forutsigbare regler.