Utenlandsgjelden i lav og mellominntektsland steg 5,5 prosent i 2025 til rekordhøye 9,4 billioner dollar. IDA land betalte i snitt 8,2 prosent på nye lån fra private långivere og 9,4 prosent på nye obligasjoner – de høyeste nivåene siden 1989.
Publisert avRedigert med GPT-6 LunaBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What does the World Bank’s International Debt Report 2026, released on November 5, reveal about developing countries’ external debt rising 5. Article summary: The World Bank’s International Debt Report 2026 describes a recovery in access to borrowing—not a resolution of developing countries’ debt pressures: private finance returned, but debt stocks, repayment obligations and b. Topic tags: general web, code, api, security, regulation. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts
Verdensbankens International Debt Report 2026, som ble lagt fram 5. november, tegner et todelt bilde: Utviklingsland har igjen fått bedre tilgang til privat finansiering, men gjelden og kostnadene ved å betjene den er fortsatt høye. For de fattigste landene er lånene blitt særlig dyre. Rapportens hovedpoeng er at lettere tilgang til kreditt ikke automatisk betyr bedre vilkår eller flere penger til utvikling.3
4
11
Utenlandsgjelden i lav- og mellominntektsland økte med 5,5 prosent i 2025, til rekordhøye 9,4 billioner dollar. Det var den raskeste veksten siden 2021 og rundt fire ganger gjennomsnittet for årene 2022–2024.3
11
For land som kan få finansiering fra Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), Verdensbankgruppens ordning for de fattigste landene, var økningen enda større: 8,1 prosent, til 1,3 billioner dollar.3
11
IDA-land betalte i gjennomsnitt 8,2 prosent på nye lån fra private långivere – det høyeste nivået siden 1989. Renten på nye obligasjoner var i snitt 9,4 prosent.3
Forskjellen mellom renten på offisiell finansiering og privat utlån har også økt. Den steg fra 3,4 prosentpoeng i 2016 til 5,5 prosentpoeng. For land som låner på vilkår uten konsesjonelle fordeler, falt gjennomsnittsrenten på nye obligasjoner derimot fra 5,8 til 5,5 prosent.3
Utstedelsen av obligasjoner fra offentlige enheter økte med nær 35 prosent, til 251 milliarder dollar. Refinansiering kan gi landene lengre tid før lån må betales tilbake, men reduserer ikke nødvendigvis den samlede gjelden. I mange tilfeller ble eldre forpliktelser erstattet med nye lån til høyere rente. Utstedelsene fortsatte å ta seg opp fram til midten av august 2026.3
11
Betalingene av renter og avdrag økte for femte år på rad og nådde 1,4 billioner dollar. Betalingene til private kreditorer steg med 13,7 prosent, til 363 milliarder dollar. Fra 2022 til 2025 betalte utviklingsland samlet 436 milliarder dollar mer i renter og avdrag enn de mottok i ny finansiering.3
4
Netto langsiktige gjeldsstrømmer snudde likevel fra et utløp på 118 milliarder dollar i 2024 til en innstrømning på 45 milliarder i 2025. Det var en bedring fra året før, men ikke nok til å viske ut finansieringsunderskuddet over hele perioden.3
En svakere dollar bidro dessuten til mer enn en fjerdedel av økningen på 303 milliarder dollar i offentlig og offentlig garantert utenlandsgjeld. For flere store låntakere med konsesjonell finansiering var denne verdsettingsøkningen større enn avdragene. Det betyr at økt gjeld målt i dollar ikke bare skyldes nye lån.3
Verdensbanken advarer om at dyre lån kan redusere rommet i budsjettene for blant annet utdanning, infrastruktur, helse og arbeidsplasser. Uklare långiverforhold, mer kompliserte finansielle instrumenter og garantier gjør det samtidig vanskeligere å få oversikt over forpliktelsene og vurdere om gjelden er bærekraftig – og om pengene når dem som trenger dem mest.3
4
11
Rapporten viser dermed at finansieringen har blitt lettere tilgjengelig, men ikke nødvendigvis rimeligere eller mer bærekraftig. Gjeldsrisikoen er fortsatt stor, og byrden er skjevt fordelt.3
4
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Utenlandsgjelden i lav og mellominntektsland steg 5,5 prosent i 2025 til rekordhøye 9,4 billioner dollar.
Utenlandsgjelden i lav og mellominntektsland steg 5,5 prosent i 2025 til rekordhøye 9,4 billioner dollar. IDA land betalte i snitt 8,2 prosent på nye lån fra private långivere og 9,4 prosent på nye obligasjoner – de høyeste nivåene siden 1989.
Gjeldsbetalingene nådde 1,4 billioner dollar. At långivere er tilbake, betyr derfor ikke nødvendigvis at landene får rimeligere eller mer bærekraftig finansiering.
Utenlandsgjelden i lav og mellominntektsland steg 5,5 prosent i 2025 til rekordhøye 9,4 billioner dollar. IDA land betalte i snitt 8,2 prosent på nye lån fra private långivere og 9,4 prosent på nye obligasjoner – de høyeste nivåene siden 1989.
Publisert avRedigert med GPT-6 LunaBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What does the World Bank’s International Debt Report 2026, released on November 5, reveal about developing countries’ external debt rising 5. Article summary: The World Bank’s International Debt Report 2026 describes a recovery in access to borrowing—not a resolution of developing countries’ debt pressures: private finance returned, but debt stocks, repayment obligations and b. Topic tags: general web, code, api, security, regulation. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts
Verdensbankens International Debt Report 2026, som ble lagt fram 5. november, tegner et todelt bilde: Utviklingsland har igjen fått bedre tilgang til privat finansiering, men gjelden og kostnadene ved å betjene den er fortsatt høye. For de fattigste landene er lånene blitt særlig dyre. Rapportens hovedpoeng er at lettere tilgang til kreditt ikke automatisk betyr bedre vilkår eller flere penger til utvikling.3
4
11
Utenlandsgjelden i lav- og mellominntektsland økte med 5,5 prosent i 2025, til rekordhøye 9,4 billioner dollar. Det var den raskeste veksten siden 2021 og rundt fire ganger gjennomsnittet for årene 2022–2024.3
11
For land som kan få finansiering fra Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), Verdensbankgruppens ordning for de fattigste landene, var økningen enda større: 8,1 prosent, til 1,3 billioner dollar.3
11
IDA-land betalte i gjennomsnitt 8,2 prosent på nye lån fra private långivere – det høyeste nivået siden 1989. Renten på nye obligasjoner var i snitt 9,4 prosent.3
Forskjellen mellom renten på offisiell finansiering og privat utlån har også økt. Den steg fra 3,4 prosentpoeng i 2016 til 5,5 prosentpoeng. For land som låner på vilkår uten konsesjonelle fordeler, falt gjennomsnittsrenten på nye obligasjoner derimot fra 5,8 til 5,5 prosent.3
Utstedelsen av obligasjoner fra offentlige enheter økte med nær 35 prosent, til 251 milliarder dollar. Refinansiering kan gi landene lengre tid før lån må betales tilbake, men reduserer ikke nødvendigvis den samlede gjelden. I mange tilfeller ble eldre forpliktelser erstattet med nye lån til høyere rente. Utstedelsene fortsatte å ta seg opp fram til midten av august 2026.3
11
Betalingene av renter og avdrag økte for femte år på rad og nådde 1,4 billioner dollar. Betalingene til private kreditorer steg med 13,7 prosent, til 363 milliarder dollar. Fra 2022 til 2025 betalte utviklingsland samlet 436 milliarder dollar mer i renter og avdrag enn de mottok i ny finansiering.3
4
Netto langsiktige gjeldsstrømmer snudde likevel fra et utløp på 118 milliarder dollar i 2024 til en innstrømning på 45 milliarder i 2025. Det var en bedring fra året før, men ikke nok til å viske ut finansieringsunderskuddet over hele perioden.3
En svakere dollar bidro dessuten til mer enn en fjerdedel av økningen på 303 milliarder dollar i offentlig og offentlig garantert utenlandsgjeld. For flere store låntakere med konsesjonell finansiering var denne verdsettingsøkningen større enn avdragene. Det betyr at økt gjeld målt i dollar ikke bare skyldes nye lån.3
Verdensbanken advarer om at dyre lån kan redusere rommet i budsjettene for blant annet utdanning, infrastruktur, helse og arbeidsplasser. Uklare långiverforhold, mer kompliserte finansielle instrumenter og garantier gjør det samtidig vanskeligere å få oversikt over forpliktelsene og vurdere om gjelden er bærekraftig – og om pengene når dem som trenger dem mest.3
4
11
Rapporten viser dermed at finansieringen har blitt lettere tilgjengelig, men ikke nødvendigvis rimeligere eller mer bærekraftig. Gjeldsrisikoen er fortsatt stor, og byrden er skjevt fordelt.3
4
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Utenlandsgjelden i lav og mellominntektsland steg 5,5 prosent i 2025 til rekordhøye 9,4 billioner dollar.
Utenlandsgjelden i lav og mellominntektsland steg 5,5 prosent i 2025 til rekordhøye 9,4 billioner dollar. IDA land betalte i snitt 8,2 prosent på nye lån fra private långivere og 9,4 prosent på nye obligasjoner – de høyeste nivåene siden 1989.
Gjeldsbetalingene nådde 1,4 billioner dollar. At långivere er tilbake, betyr derfor ikke nødvendigvis at landene får rimeligere eller mer bærekraftig finansiering.