NASAs Neil Gehrels Swift-observatorium kom inn i jordas atmosfære over Nord-Sumatra i Indonesia kl. 7.39 EST (12.39 UTC) 4. november 2026. Den amerikanske romstyrken, U.S. Space Force, fulgte hendelsen, og NASA bekreftet tidspunktet og stedet. Returen avsluttet et oppdrag som hadde vart i nesten 22 år – langt lenger enn de planlagte to årene.
18
Tidspunktet og stedet
NASA oppga at Swift kom inn i atmosfæren nær 3,4 grader nordlig bredde og 98,6 grader østlig lengde, over Nord-Sumatra. Koordinatene viser hvor romobservatoriet traff atmosfæren, ikke hvor eventuelle deler som overlevde, landet.
18
Før returen lå mulige nedfallsområder for overlevende fragmenter innenfor et belte rundt ekvator, mellom omtrent 20,6 grader nord og 20,6 grader sør. Det meste av dette området er hav, men beltet går også over land.
3
5
Prognosene ble gradvis justert
Etter hvert som banen sank, endret anslagene for returtidspunktet seg. Usikkerhetsmarginene var store. I en oppdatering 2. november viste NASA til en beregning fra U.S. Space Force på omtrent kl. 08.30 UTC 4. november, med en usikkerhet på 11 timer. Aerospace Corporation anslo tidspunktet til kl. 09.11 UTC, med en margin på rundt 12 timer. Den faktiske returen kl. 12.39 UTC falt innenfor begge tidsvinduene.
5
12
18
Satellittspesialisten Jonathan McDowell oppga tidspunktet og stedet med henvisning til sporingsdata fra U.S. Space Force. Kildene som foreligger, gir imidlertid ikke en fullstendig oversikt over hvordan prognosene hans endret seg, eller nok informasjon til å sammenligne dem med varsler fra Indonesias BRIN.
10
15
NASA anslo at sannsynligheten for at noen på jorden skulle bli skadet, var omtrent 1 av 2 100. Dette var et anslag for risikoen fra hendelsen globalt, ikke en oppgitt risiko på 1 av 2 100 for hver enkelt person.
Det meste av observatoriet, som veide rundt 1 450 kilo, var ventet å brenne opp i atmosfæren. Brad Cenko, oppdragets sjefsforsker, sa at noen deler av tett wolfram og enkelte speildeler kunne overleve. Kildene bekrefter ikke at noen fragmenter faktisk ble funnet.
18
Banen sank, og redningsforsøket lyktes ikke
Atmosfærisk luftmotstand trakk Swift gradvis ned i en lavere bane. NASA opplyste at romfartøyet 20. oktober befant seg omtrent 275 kilometer over jorden. Da klarte det ikke lenger å motvirke bevegelsene godt nok til å holde teleskopene stødig rettet, og vitenskapelige observasjoner ble avsluttet kort tid etter.
16
17
Kraftig solaktivitet de siste årene bidro til luftmotstanden som senket banen. NASA hadde planlagt et redningsforsøk for å løfte Swift høyere, men LINK-romfartøyet fra det private selskapet Katalyst Space fikk problemer etter oppskytingen. Forsøket mislyktes, og Swift ble ikke løftet til en høyere bane. Kildene gir ikke nok detaljer til å fastslå alle de tekniske årsakene til LINK-problemene.
13
14
Et toårig oppdrag ble til nesten 22 år
Swift ble skutt opp 20. november 2004 med et planlagt oppdrag på to år for å studere gammaglimt – korte, kraftige utbrudd av gammastråling. I stedet fortsatte observatoriet å undersøke universet i nesten 22 år. NASA opplyser at det registrerte mer enn 2 000 gammaglimt og studerte over 1 400 supernovaer. Det observerte også stjerner som ble revet i stykker av svarte hull, fulgte aktive galakser, kartla røntgenstråling over hele himmelen og studerte asteroider og kometer.
19
I den siste perioden observerte Swift hundrevis av forskningsmål, blant annet restene etter stjerneeksplosjoner, aktive supermassive svarte hull i fjerne galakser og kometer. Den siste observasjonen ble gjort 20. oktober 2026.
17
19
Selv om Swift ikke lenger kan observere himmelen, lever forskningsverdien videre i arkivet. NASA opplyser at det inneholder nesten 22 års målinger av kosmiske utbrudd, spektra fra flere bølgelengder og over 1,5 millioner bilder som forskere kan studere videre.
19