En ny bølge med cyberangrep mot supermarkedenes kjøleanlegg rammet butikker i Europa natt til mandag 2. november 2026. Angriperne skal ha endret innstillingene på kjøle- og fryseutstyr, slik at temperaturen steg og matvarer måtte tas ut av salg eller kastes. Enkelte anlegg skal ha nådd 50 °C – men det var ikke temperaturen i alle berørte butikker.
5
9
10
Angrepene kom omtrent tre uker etter at rundt 700 franske supermarkeder ble rammet 11.–12. oktober. Da, som i november, ble kjøleanlegg satt ut av spill og varer ødelagt. Danfoss opplyste ifølge en rapport at metoden var den samme som i Frankrike.
5
13
Minst 100 butikker – men tallene er ikke helt sammenlignbare
En rapport fra 4. november anslo at over 100 butikker i minst 11 europeiske land var berørt av den andre bølgen.
14 Dette er et rapportert anslag, ikke et samlet tall som er uavhengig bekreftet. Noen kilder teller butikker med problemer, andre teller kjøleanlegg eller utsalg som måtte kaste varer.
Tyskland, Romania og Storbritannia ble føyd til listen over berørte land. Ifølge myndigheter og selskaper var fire supermarkeder rammet i Tyskland og seks i Romania.
17
18 Det er meldt om temperaturstigning i enkelte anlegg, men kildene gir ikke grunnlag for å si at alle berørte butikker opplevde det samme.
Den første store angrepsbølgen i Frankrike skal ha rammet rundt 700 supermarkeder.
13 I begge tilfellene var en direkte konsekvens at kjøle- og frysevarer ble tatt ut av salg eller kastet.
8
13
Hvilke butikker ble rammet?
Tallene under gjelder ulike ting og bør ikke leses som én samlet opptelling.
- Belgia og Luxembourg: BBC meldte om rundt 40 berørte Delhaize-butikker til sammen, uten å oppgi fordelingen mellom landene. Separat rapportering oppga problemer ved 15 Carrefour-butikker og fem Spar-butikker i Belgia.
- Irland: Musgrave opplyste at kjøleanlegg ved 13 SuperValu-butikker var berørt.
- Sverige: ICA og Coop meldte om hendelser, i likhet med et IKEA-varehus.
2
3 Én rapport oppga at kjøleanlegg ved 23 ICA-butikker var berørt. En annen meldte at seks Coop-butikker måtte kaste mat. En separat opptelling oppga sju Coop-butikker med berørt utstyr – et annet mål enn antallet som måtte kassere varer.
5
- Italia: Italia var blant landene der det ble meldt om problemer, men tilgjengelig rapportering fastslår ikke hvor mange butikker eller hvilke kjeder som var rammet.
8
18
Kjøleanlegg koblet til internett i søkelyset
Angrepene skal ha vært rettet mot styringen av kjøleutstyr, ikke bare mot kassasystemer eller annen vanlig butikk-IT. Ifølge rapportene fikk angriperne tilgang til internett-tilkoblede enheter og endret innstillingene.
6
9
En rapport fra analyseselskapet Censys, omtalt av Facilities Dive, fant rundt 1 000 Danfoss StoreView-systemer som var tilgjengelige fra internett globalt.
6 Danfoss- og Copeland-utstyr ble meldt blant systemene som var berørt i Frankrike. Et varsel fra franske CERT-FR listet også kontrollere fra Danfoss, Copeland og Dixell samt Danfoss StoreView-dashbord blant relevant utstyr.
9
13
Det fastslår ikke hvilken modell eller sårbarhet som ble brukt i hvert enkelt angrep i november. Rapporteringen dokumenterer heller ikke én bestemt sikkerhetsfeil, eller at svakt passordvern var inngangsporten i alle tilfellene.
Svenske Coop sa at selskapet jobbet med å gå over til 5G-nett og nyere modemer i stedet for 4G, og at kjøleanleggene ved berørte butikker var koblet fra internett.
12 Dette er rapporterte tiltak, men viser ikke at 5G alene løser sikkerhetsproblemene. Kildene gir heller ikke grunnlag for å slå fast at eldre 4G-forbindelser forårsaket angrepene.
Myndighetene undersøker – men ingen har tatt på seg ansvaret
EU beskrev hendelsene som et bevisst forsøk på å forstyrre matforsyningskjeden.
8 En rapport meldte også at Europakommisjonen holdt krisemøter med ENISA, Europol og CyCLONe-nettverket.
14 Italias regjering hadde ifølge Euronews hastemøter med landets etterretningsledere.
20
Romanias sjef for cybersikkerhet beskrev aktiviteten som «semi-amateurish» og sa at myndighetene ikke mistenkte en statlig aktør.
17 Det er en vurdering, ikke en fastslått konklusjon om hvem som sto bak. Per 4. november hadde ingen gruppe tatt på seg ansvaret, og motivet var ukjent.
18
21
Den tilgjengelige rapporteringen bekrefter ikke konkrete tiltak fra belgiske påtalemyndigheter eller Storbritannias nasjonale senter for cybersikkerhet. Den gir heller ikke grunnlag for å fastslå at myndighetene hadde dokumentert bekymring for forbrukertilliten.
Er angrepene koblet til hendelser ved amerikanske militærbaser?
NPR omtalte kjøleanleggshendelser ved amerikanske militærbaser i august i samme sak som angrepene i Frankrike og Europa.
1 At hendelsene skjedde i samme periode, beviser ikke at de henger sammen. Kildene som foreligger, bekrefter verken en forbindelse mellom de amerikanske og europeiske sakene eller konkrete påstander om Fort Huachuca, en gransking fra Pentagons generalinspektør eller samarbeid mellom den amerikanske hærens Cyber Field Office og fransk politi.
Det vi med størst sikkerhet kan si, er at kjøleinnstillinger i butikker i flere europeiske land ble endret eksternt, med påfølgende matvaretap. Eksponert kjøleteknologi på internett utgjør en sikkerhetsrisiko, men per 4. november var verken gjerningspersonene eller en eventuell kobling til de amerikanske hendelsene fastslått.