Natt til 2. november 2026 meldte Ukraina og Russland om hackerangrep mot hver sine varslingsapper. Brukere fikk falske meldinger om blant annet atomfare. Myndighetene rapporterte ikke om bekreftede atom- eller kjemiske angrep, og det er uklart om de to hendelsene hang sammen.
5
9
Dette skjedde i Ukraina
Ukrainas app for flyalarmer viste en kort stund meldinger om atom- og kjemisk fare i Kyiv og andre områder, samt advarsler om kamper i gatene. En annen falsk melding hevdet at Russland hadde satt inn det hypersoniske Oresjnik-missilet. Ukrainas flyvåpen bekreftet at appen var kompromittert og ba folk beholde roen.
3
14
Appen ble midlertidig satt ut av drift etter at uvedkommende fikk tilgang. Mens den var nede, anbefalte Ukrainas digitaliseringsdepartement å følge med på nødvarsler på mobilen, sirener og flyvåpenets offisielle kanaler for informasjon om lufttrusler.
5
12
Russland meldte også om angrep
Noen timer etter Ukrainas melding opplyste Russlands krisedepartement at appen deres var rammet av et «massivt cyberangrep» som hadde ført til spredning av falsk informasjon. Omtale av hendelsen beskrev falske varsler om atomtrussel, blant annet til innbyggere i Belgorod, Orjol, Voronezj og Rostov-regionene.
15
7
Hvem sto bak?
Ukrainas myndigheter la skylden for angrepet på den ukrainske appen på Russland. Materialet som er tilgjengelig her, inneholder imidlertid ikke uavhengig verifiserte tekniske bevis som fastslår hvem angriperen var.
14
15
En av de falske meldingene nevnte hackergruppen Hitcore. Den russiske Telegram-kanalen Mash meldte at personer som skal ha representert gruppen, tok på seg ansvaret, men dette ble ikke uavhengig bekreftet.
12
Den pro-ukrainske gruppen Atesh hevdet at hackere hadde brutt seg inn i den russiske appen. Påstanden er ikke verifisert, og er ikke bevis for at Atesh selv sto bak angrepet. Russlands uttalelse støtter at appen ble rammet, men bekrefter ikke hvem som utførte angrepet.
4
15
Det er heller ikke grunnlag for å slå fast at angrepene var koordinert eller et bekreftet gjengjeldelsesangrep. Medier meldte at forbindelsen mellom dem var uklar.
9
Hvorfor falske varsler betyr noe
Millioner av ukrainere bruker appen for å få informasjon om russiske missiler og droner. Falske meldinger og et midlertidig avbrudd kan derfor gjøre det vanskeligere for folk å vite når de bør søke ly.
2 Myndighetenes råd under avbruddet var å bruke alternative, offisielle varslingskanaler – ikke å anta at alle meldinger var falske.
12
Hendelsene kom samtidig som den lengste lokale våpenhvilen i krigen tok slutt søndag, rundt det russiskkontrollerte Olesjky i Kherson-regionen. Ifølge omtalen varte våpenhvilen i seks dager fra tirsdag 27. oktober. Kyiv sa at Russland avslo å forlenge den.
15
14
Dette er ikke bekreftet
Opplysningene som ligger til grunn for denne gjennomgangen, er ikke tilstrekkelige til å bekrefte den nøyaktige russiske meldingen om atomstridshoder, eller påstander om at alle regioner skulle rammes, at folk burde ha mat for tre uker eller søke tilflukt i kjellere. De bekrefter heller ikke nøyaktig hva som ble sagt om strålingsfare, når den ukrainske appen var fullt gjenopprettet, eller om andre varslingssystemer fungerte uten avbrudd.