Colossal Biosciences presenterte 14. oktober 2026 GenoMorph, en AI-plattform som skal hjelpe forskere med å finne genetiske mål for å gjenskape enkelte drontetrekk. Selskapet oppga at verktøyet har pekt ut rundt 2 300 mulige DNA-elementer knyttet til nebbform, samtidig som arbeidet med drontegenomet og fuglenes reproduksjonsceller går videre. Dette er steg på veien mot en dronte-lignende fugl – ikke et tegn på at den utdødde dronten er tilbake.
1
9
Slik skal GenoMorph lete med begrenset dronte-DNA
Colossal sier selskapet arbeider med ett drontegenom, mot rundt 100 genomer i mammutprosjektet. Det begrensede datagrunnlaget gjør det vanskeligere å finne ut hvilke genetiske forskjeller som kan ligge bak drontens særpregede anatomi.
9
GenoMorph bruker derfor mer enn dronte-DNA alene. Plattformen kombinerer sammenlignende genomikk med utviklingsbiologi og tredimensjonale formdata. Analysen bygger på over 70 nålevende fuglearter og bruker blant annet skallemålinger og data om fosterutvikling for å anslå hvilke regulatoriske DNA-elementer som kan henge sammen med trekk som nebbets størrelse og form.
8
14
Plattformen redigerer ikke gener. Den skal snevre inn søket og peke ut kandidater forskerne kan undersøke videre.
5
2 300 kandidater – ikke beviste årsaker
Colossal rapporterte rundt 2 300 mulige regulatoriske DNA-elementer knyttet til nebbtrekk: 653 forbundet med nebbstørrelse og 1 698 forbundet med tykkelse og bredde. Dette er antatte sammenhenger, ikke dokumentasjon på at elementene faktisk forårsaker trekkene. Forsøk må vise hvilke av dem som påvirker egenskapene, og om en endring vil gi det ønskede resultatet.
1
11
14
Selskapet planla å beskrive arbeidet i et forhåndstrykk på bioRxiv. Inntil kandidatene er prøvd ut, er kunngjøringen best forstått som en prioriteringsmilepæl – ikke som bevis på at drontens nebb kan gjenskapes.
14
Planen: å tilføre drontetrekk til en slektning
Colossals plan er å tilføre dronteassosierte trekk til celler fra nikobarduen, som selskapet omtaler som drontens nærmeste nålevende slektning. Selskapet meldte også om framgang mot et drontegenom som er 95 prosent ferdigstilt, ved hjelp av programvare utviklet for prosjektet med pungulven. Tidligere har arbeidet der resultert i genmodifiserte gråulver med utvalgte trekk fra pungulven – ikke genetiske kopier av det utdødde dyret.
1
10
14
Blant de andre milepælene selskapet trakk fram, var et system med lipidnanopartikler som skal brukes til å teste genredigering direkte i fugleembryoer under utvikling, en koloni på 36 nikobarduer i Texas, og utvikling av primordiale kjønnsceller som kan bli til egg og sædceller. Selskapet opplyste også at det har klekket kimer av kyllinger med embryonale stamceller. Dette støtter den bredere forskningsløypa, men betyr ikke at et dronteembryo er laget.
1
Hva kunngjøringen ikke fastslår
DNA-kandidatene må fortsatt valideres gjennom forsøk. Flere endringer må dessuten fungere sammen og kunne arves pålitelig. Målet som er beskrevet, er en fugl med viktige drontetrekk – ikke en genetisk identisk gjenskaping av den utdødde arten. Det ble ikke kunngjort noen offisiell dato for når en slik fugl eventuelt kan klekkes.
11
14
Et eventuelt framtidig forsøk på å etablere slike fugler på Mauritius vil også reise spørsmål om leveområder og økologi. Den beskrevne planen innebærer vurderinger og dialog med lokale forskere, naturvernorganisasjoner og myndigheter før et eventuelt utsettingssted velges.
14