Natt til 12. oktober 2026 endret angripere kjøleinnstillingene ved supermarkeder over hele Frankrike. Kjøleskap og frysere ble varmere, mat måtte kastes, og det ble meldt om branner. Ifølge franske cybersikkerhetsmyndigheter var utstyr fra Danfoss, Copeland og Dixell berørt. Hvem som sto bak, og nøyaktig hvordan de kom seg inn i systemene, er fortsatt ukjent.
1
2
Hva skjedde med kjøleanleggene?
Angrepet rammet fjernstyrte kontrollere som brukes til å regulere kommersielle kjøleanlegg. Ifølge rapporteringen tvang angriperne utstyret over i avrimingsmodus eller overstyrte temperaturinnstillingene på andre måter. Enkelte enheter skal ha blitt varmet opp til hele 50 °C. Varmen ødela ferskvarer og frysevarer.
2
5
10
Det ble også meldt om branner. En omtale som viser til etterforskere i Paris, sier at temperaturendringene kan ha utløst brannene. Det betyr ikke at sammenhengen er bekreftet for alle brannene som ble rapportert.
18
Det som er offentlig kjent, fastslår ikke nøyaktig hvordan angriperne fikk tilgang til kontrollerne, eller om alarmene oppførte seg likt i alle butikkene. Påtalemyndigheten i Paris åpnet etterforskning 12. oktober.
18
Hvilket utstyr ble rammet?
I et varsel datert 12. oktober meldte CERT-FR – Frankrikes nasjonale beredskapsteam for data- og nettverkssikkerhet – om mange kompromitterte kjølekontrollere fra Danfoss, i seriene AK-SM og AK-SC. Varselet nevnte også Copeland xweb- og Dixell xweb-systemer.
Danfoss opplyste at blant det berørte utstyret var eldre enheter som ikke lenger mottok sikkerhetsoppdateringer, og enheter med utdatert fastvare. AK-SM 800 hadde nådd slutten av levetiden i mai 2021, mens AK-SC 355 ble faset ut i 2016. Også enkelte AK-SM 800A-enheter skal ha vært rammet mens de kjørte utdatert fastvare.
6
8
9
Sikkerhetsforskere i Claroty hadde tidligere omtalt sårbarheter i nettgrensesnittet for administrasjon av AK-SM 800A. Ifølge rapporteringen leverte Danfoss fastvare som rettet disse problemene i august 2025. Den tidligere forskningen viser imidlertid ikke at sårbarhetene ble brukt i dette angrepet.
6
Hva anbefalte CERT-FR?
CERT-FRs råd handlet om å begrense tilgangen til kontrollerne og kontrollere innstillingene. Myndigheten anbefalte å fjerne internettilgangen til berørte enheter, gå gjennom konfigurasjonen – blant annet tidsplanene for avriming – og bare gjenåpne fjerntilgang via VPN eller et beskyttet nettverk.
Tiltakene skal redusere risikoen ved administrasjonssystemer som er eksponert på nettet. Men varselet peker ikke ut en bekreftet inngangsmetode for dette angrepet, og tilgjengelig informasjon viser heller ikke at alle kompromitterte enheter ble nådd på samme måte.
1
Hvor mange butikker ble rammet?
De offentliggjorte tallene varierte mens butikker og myndigheter kartla skadeomfanget. Reuters meldte at minst 350 supermarkeder var berørt, mens Frankrikes finansminister senere anslo at rundt 700 butikker var rammet. Tallene er ulike, og rapporteringen som er tilgjengelig her forklarer ikke forskjellen i avgrensning eller opptellingsmetode.
1
20
Også anslagene fra butikkjedene sprikte. AFP meldte at minst 300 Intermarché- og Netto-butikker og over 100 Coopérative U-butikker var rammet. Carrefour oppga at 80 butikker var berørt. Le Monde rapporterte om rundt 30 Monoprix-butikker og flere E.Leclerc-butikker. Dette er rapporterte anslag, ikke en endelig, kontrollert opptelling.
24
Kjedene meldte om betydelige tap av matvarer. Les Mousquetaires, som driver Intermarché og Netto, sa at skadene kunne beløpe seg til flere millioner euro. De tilgjengelige rapportene gir likevel ikke noe endelig, uavhengig bekreftet totalbeløp for hendelsen.
18
Hva vet vi fortsatt ikke?
Ingen gruppe hadde offentlig tatt på seg ansvaret innen 13. oktober, og etterforskerne hadde ikke fastslått hvem angriperne var eller nøyaktig hvordan de kom inn i kjølesystemene. Hendelsen viser at fjerntilgang til teknisk utstyr kan få fysiske konsekvenser. Samtidig dokumenterer ikke de tilgjengelige opplysningene et landsomfattende sammenbrudd i Frankrikes matforsyning.
1
5
18
Det er også meldt om cyberangrep som rammet butikker i andre europeiske land. Rapportene fastslår ikke at alle disse hendelsene var del av det samme angrepet mot kjøleanlegg, så saken i Frankrike bør skilles fra den bredere omtalen av cyberhendelser i Europa.
20