7. oktober 2026 rapporterte forskerlag ved TU Wien og Tsinghua universitetet om de første fungerende atomkjerneklokkene basert på thorium 229.
Publisert avRedigert med GPT-6 LunaBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What did the independent TU Wien and Tsinghua University teams achieve with the world’s first working thorium-229 nuclear clocks, reported i. Article summary: The TU Wien and Tsinghua University teams independently demonstrated working clocks whose reference is an energy transition *inside* thorium-229 nuclei, rather than an electron transition. Their October 7 Nature reports . Topic tags: general, academic, general web, news. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts with fa
To uavhengige forskerlag – ved TU Wien i Wien og Tsinghua-universitetet i Beijing – har demonstrert fungerende klokker som bygger på en energiovergang inne i thorium-229-kjerner. Resultatene ble publisert i Nature 7. oktober 2026 og gjør en langvarig forskningsidé til et fungerende konsept. Klokkene er likevel ikke mer nøyaktige enn de beste optiske atomklokkene ennå.12
Vanlige optiske atomklokker måler overganger knyttet til elektronene i atomet. En atomkjerneklokke bruker i stedet en energiovergang inne i kjernen til thorium-229. Laserlys brukes til å undersøke thoriumkjernene, som ligger innleiret i krystaller av kalsiumfluorid. Laseren stabiliseres mot overgangens karakteristiske frekvens. Wien-systemet bruker en overgang ved 148 nanometer og en tilbakekoblingsmekanisme som styrer laseren.2
7
«Kjerne» viser her til hvor overgangen skjer. Klokken bruker verken kjernefysisk fisjon eller fusjon. Og i motsetning til klokker med innestengte atomer eller ioner, bygger disse prototypene på thorium-dopede, faste krystaller.7
Tsinghua-laget rapporterte en klokke med omtrent seks ganger bedre stabilitet enn systemet i Wien. De fant også samsvar på rundt 3 × 10⁻¹³ mellom signaler fra krystaller som var dyrket hver for seg. Det tyder på at signalet kan gjenskapes i mer enn én prøve.4
Wien-laget demonstrerte på sin side automatisk stabilisering av laseren. Klokken gikk i mer enn 24 timer uten at noen måtte gripe inn. Frekvensustabiliteten nærmet seg 10⁻¹⁵ over et døgn – ofte forklart som et avvik på omtrent ett sekund på 30 millioner år.2
13
Tallene beskriver ulike sider ved ytelsen. Stabilitet over tid, samsvar mellom krystaller og nøyaktighet målt mot en ekstern standard henger sammen, men er ikke det samme. At Tsinghua rapporterer seks ganger bedre stabilitet, er derfor ikke en samlet rangering av hvilken klokke som er mest nøyaktig.2
4
13
Resultatene utfyller hverandre: Tsinghua viste at signalet kan gjentas på tvers av krystaller, mens Wien viste at laseren kan styres automatisk over lang tid. Begge deler er viktige steg mot en brukbar klokke. Men demonstrasjonene betyr ikke at atomkjerneklokker allerede har tatt over for de beste optiske atomklokkene.7
12
Atomkjerner påvirkes generelt mindre enn elektroner av enkelte ytre forstyrrelser. Det er én grunn til at atomkjerneklokker på sikt kan bli robuste og kompakte. Wien-prototypen bruker imidlertid en krystall på størrelse med en millimeter. En klokke på en brikke er foreløpig en mulighet for framtiden, ikke noe disse forsøkene har demonstrert.2
7
Hvis framtidige utgaver blir portable og får bedre ytelse, kan de kanskje brukes til navigasjon og presis synkronisering. Foreløpig er dette mulige bruksområder, ikke egenskaper prototypene allerede har vist.
Wien-laget brukte også klokken til å lete etter et mulig signal fra mørk materie, men fant ingen. Det utelukker ikke mørk materie. Forsøket viser hvordan atomkjerneklokker kan bli et nytt verktøy for å undersøke grunnleggende spørsmål i fysikken.8
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
7. oktober 2026 rapporterte forskerlag ved TU Wien og Tsinghua universitetet om de første fungerende atomkjerneklokkene basert på thorium 229.
7. oktober 2026 rapporterte forskerlag ved TU Wien og Tsinghua universitetet om de første fungerende atomkjerneklokkene basert på thorium 229. Tsinghua meldte om rundt seks ganger bedre stabilitet enn Wien systemet og samsvar mellom signaler fra ulike krystaller.
7. oktober 2026 rapporterte forskerlag ved TU Wien og Tsinghua universitetet om de første fungerende atomkjerneklokkene basert på thorium 229.
Publisert avRedigert med GPT-6 LunaBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What did the independent TU Wien and Tsinghua University teams achieve with the world’s first working thorium-229 nuclear clocks, reported i. Article summary: The TU Wien and Tsinghua University teams independently demonstrated working clocks whose reference is an energy transition *inside* thorium-229 nuclei, rather than an electron transition. Their October 7 Nature reports . Topic tags: general, academic, general web, news. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts with fa
To uavhengige forskerlag – ved TU Wien i Wien og Tsinghua-universitetet i Beijing – har demonstrert fungerende klokker som bygger på en energiovergang inne i thorium-229-kjerner. Resultatene ble publisert i Nature 7. oktober 2026 og gjør en langvarig forskningsidé til et fungerende konsept. Klokkene er likevel ikke mer nøyaktige enn de beste optiske atomklokkene ennå.12
Vanlige optiske atomklokker måler overganger knyttet til elektronene i atomet. En atomkjerneklokke bruker i stedet en energiovergang inne i kjernen til thorium-229. Laserlys brukes til å undersøke thoriumkjernene, som ligger innleiret i krystaller av kalsiumfluorid. Laseren stabiliseres mot overgangens karakteristiske frekvens. Wien-systemet bruker en overgang ved 148 nanometer og en tilbakekoblingsmekanisme som styrer laseren.2
7
«Kjerne» viser her til hvor overgangen skjer. Klokken bruker verken kjernefysisk fisjon eller fusjon. Og i motsetning til klokker med innestengte atomer eller ioner, bygger disse prototypene på thorium-dopede, faste krystaller.7
Tsinghua-laget rapporterte en klokke med omtrent seks ganger bedre stabilitet enn systemet i Wien. De fant også samsvar på rundt 3 × 10⁻¹³ mellom signaler fra krystaller som var dyrket hver for seg. Det tyder på at signalet kan gjenskapes i mer enn én prøve.4
Wien-laget demonstrerte på sin side automatisk stabilisering av laseren. Klokken gikk i mer enn 24 timer uten at noen måtte gripe inn. Frekvensustabiliteten nærmet seg 10⁻¹⁵ over et døgn – ofte forklart som et avvik på omtrent ett sekund på 30 millioner år.2
13
Tallene beskriver ulike sider ved ytelsen. Stabilitet over tid, samsvar mellom krystaller og nøyaktighet målt mot en ekstern standard henger sammen, men er ikke det samme. At Tsinghua rapporterer seks ganger bedre stabilitet, er derfor ikke en samlet rangering av hvilken klokke som er mest nøyaktig.2
4
13
Resultatene utfyller hverandre: Tsinghua viste at signalet kan gjentas på tvers av krystaller, mens Wien viste at laseren kan styres automatisk over lang tid. Begge deler er viktige steg mot en brukbar klokke. Men demonstrasjonene betyr ikke at atomkjerneklokker allerede har tatt over for de beste optiske atomklokkene.7
12
Atomkjerner påvirkes generelt mindre enn elektroner av enkelte ytre forstyrrelser. Det er én grunn til at atomkjerneklokker på sikt kan bli robuste og kompakte. Wien-prototypen bruker imidlertid en krystall på størrelse med en millimeter. En klokke på en brikke er foreløpig en mulighet for framtiden, ikke noe disse forsøkene har demonstrert.2
7
Hvis framtidige utgaver blir portable og får bedre ytelse, kan de kanskje brukes til navigasjon og presis synkronisering. Foreløpig er dette mulige bruksområder, ikke egenskaper prototypene allerede har vist.
Wien-laget brukte også klokken til å lete etter et mulig signal fra mørk materie, men fant ingen. Det utelukker ikke mørk materie. Forsøket viser hvordan atomkjerneklokker kan bli et nytt verktøy for å undersøke grunnleggende spørsmål i fysikken.8
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
7. oktober 2026 rapporterte forskerlag ved TU Wien og Tsinghua universitetet om de første fungerende atomkjerneklokkene basert på thorium 229.
7. oktober 2026 rapporterte forskerlag ved TU Wien og Tsinghua universitetet om de første fungerende atomkjerneklokkene basert på thorium 229. Tsinghua meldte om rundt seks ganger bedre stabilitet enn Wien systemet og samsvar mellom signaler fra ulike krystaller.