Franske myndigheter venter at undervisningen blir helt eller delvis innstilt ved 400–500 videregående skoler mandag 5. oktober. Utdanningsminister Édouard Geffray sier at sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt etter blokkeringer og skadeverk. Det betyr ikke at alle skolene stenger helt. Elevgrupper og lærerforbund planlegger nye aksjoner tirsdag 6. oktober.
19
7
Hva protesterer elevene mot?
Protestene startet i Paris-regionen i midten av september, med tidlig mobilisering knyttet til en videregående skole i Créteil, sørøst for Paris. Derfra spredte demonstrasjonene og blokkeringene seg til andre deler av landet.
12
19
Elevene trekker fram mangel på lærere og annet skolepersonell, for mange elever i klasserommene, nedslitte skolebygg og lange eller krevende skoledager. Hovedkravet er flere ressurser og bedre forhold for læring.
2
3
8
10
Hvorfor kan så mange skoler stanse undervisningen?
Geffray anslår at sikkerhetsforholdene ikke er gode nok ved 400–500 videregående skoler. Han har også sagt at 24 skoler er blitt satt i brann eller ramponert siden protestene begynte. Anslaget gjelder skoler der undervisningen kan bli helt eller delvis avbrutt – ikke nødvendigvis skoler som stenger dørene fullstendig.
19
Omfanget av forstyrrelsene har variert fra dag til dag. Rundt 400 skoler var ventet å holde stengt fredag 2. oktober. En separat opptelling fra utdanningsdepartementet viste at 564 skoler var berørt innen midt på dagen samme dag. Tallene gjelder ulike målinger og tidspunkt, og bør derfor ikke leses som én endelig opptelling.
4
5
Sammenstøt, skader og pågripelser
Noen demonstrasjoner har vært preget av branner, skadeverk og sammenstøt med opprørspoliti. Politiet har brukt tåregass i enkelte konfrontasjoner.
11
15
Antallet pågripelser økte etter hvert som protestene spredte seg. På et tidligere tidspunkt meldte myndighetene om 440 pågripelser og 76 skadde. Innen helgen meldte medier at tallet på pågripelser eller personer som var tatt inn av politiet, hadde passert 5 000. De fleste skal ha vært mindreårige.
2
4
Opplysningene om skader varierer mellom rapporter og tidspunkt. En senere rapport viste til 170 skadde elever og 65 ansatte ved skoler, og oppga separat at nær 400 politifolk skal ha blitt skadet. Tallene gjelder ulike grupper og kan ikke slås sammen med tidligere opplysninger som om de var del av én sammenhengende opptelling.
14
Hvordan svarer regjeringen, politiet og menneskerettighetsgrupper?
Statsminister Sébastien Lecornu samlet regjeringen til krisemøte og avlyste statsrådenes reiser da protestene spredte seg. Utdanningsministeren har sagt at noen av elevenes krav er legitime, samtidig som han har understreket faren ved vold og behovet for å ivareta sikkerheten på skolene.
17
2
En person med kjennskap til statsministeren sa at etterretningstjenestene hadde knyttet oppstarten av protestbevegelsen til politikere på ytre venstreside. Dette er en gjengivelse av hva tjenestene ifølge kilden skal ha fortalt regjeringen. Det fastslår ikke at alle elevene har samme politiske motiv, og endrer ikke på klagene om skoleforhold som demonstrantene har fremmet.
1
Politiet har møtt blokkeringer og voldelige episoder, mens politisjefen i Paris har oppfordret elevene til å vende tilbake til fredelige protester. Amnesty International Frankrike har uttrykt bekymring for politiets maktbruk mot elever og bedt om dialog og nedtrapping. Kildene som er omtalt her, fastslår ikke hvor mange pågripelser eller tilfeller av maktbruk som eventuelt var ulovlige.
8
6
Hva skjer videre?
Elevarrangører har varslet nye aksjoner tirsdag 6. oktober, og lærerforbund har oppfordret til streik samme dag. Aksjonene blir en prøve på om bevegelsen klarer å holde på oppslutningen, samtidig som regjeringen må veie sikkerhetstiltak opp mot kravene om bedre skoleforhold.
7
15