Michael Burry og Jim Chanos er skeptiske til ulike deler av investeringsboomen rundt kunstig intelligens. Burry stiller spørsmål ved hvor raskt AI-brikker mister økonomisk verdi, selv om de fortsatt kan brukes. Chanos er opptatt av hvordan AI-infrastruktur finansieres, særlig når høyt belånte leverandører og kompliserte finansieringsopplegg er avhengige av fortsatt vekst. Advarslene utfordrer forutsetningene bak boomen, men viser ikke at etterspørselen etter AI-maskinvare mangler.
3
16
17
Burry spør: Beholder brikker som fortsatt virker den økonomiske verdien?
Nvidia har argumentert for at AI-infrastrukturen deres kan beholde verdien også etter at den regnskapsmessige avskrivningsperioden er over. En avskrivningsplan er ikke i seg selv et direkte mål på hva utstyret kan tjene inn eller selges for senere. Burry innvender at en GPU kan fortsette å fungere og gi leieinntekter, samtidig som den taper økonomisk verdi når nyere brikker konkurrerer om de mest lønnsomme oppgavene.
2
3
16
Han sammenligner argumentet om langvarig utstyrsverdi med datamaskinleasing-boomen på 1960-tallet. Sammenligningen handler om investorenes tro på at datamaskiner ville beholde nytte og verdi – ikke om at teknologien eller etterspørselen er den samme i dag. Burry stiller også spørsmål ved om anslag for framtidige kontantstrømmer kan fastslå videresalgsverdien på eldre GPU-er like pålitelig som faktiske priser i bruktmarkedet.
3
5
7
Skillet er viktig: En brikke kan fortsatt fungere uten å tjene nok gjennom resten av levetiden til å forsvare den opprinnelige kostnaden. Burry har uttrykkelig skilt mellom muligheten for å leie ut en brikke og spørsmålet om hvor raskt den taper økonomisk verdi.
16
Burry har endret Nvidia- og Palantir-posisjonene sine
Burrys handler har endret seg over tid, og medieomtalen beskriver ikke alltid posisjonene helt likt. Ifølge rapporter lukket han salgsopsjoner på Nvidia og Palantir med forfall i desember 2026. Senere omtale beskriver også endringer i Nvidia-eksponeringen hans, blant annet at han gikk fra en shortposisjon i aksjen til salgsopsjoner med senere forfall. At en investor lukker en opsjon med nært forestående forfall, viser ikke alene at vedkommende har gitt opp et negativt syn.
1
8
9
Siden posisjonene endrer seg og rapporteres på ulike tidspunkter, bør konkrete beholdninger ses som øyeblikksbilder – ikke som en endelig oversikt over Burrys nåværende eksponering.
1
9
Chanos spør: Hvem tar risikoen hvis AI-inntektene skuffer?
Chanos har trukket fram «neoclouds» – spesialiserte leverandører som leier ut AI-kapasitet – som en sårbar del av utbyggingen. Bekymringen hans er at enkelte av dem verdsettes som raskt voksende teknologiselskaper, selv om de er avhengige av gjeld og eier infrastruktur med usikker framtidig inntjening. Hvis etterspørselen, prisene eller tilgangen på finansiering svekkes, kan det bli vanskeligere for leverandørene å dekke forpliktelsene sine.
17
20
Han har også uttrykt bekymring for finansiering av datasentre som holdes utenfor selskapenes balanser, og for at Nvidia investerer i eller støtter kunder som kjøper brikkene deres. Slike ordninger kan gjøre det vanskeligere å vurdere hvor mye av etterspørselen som finansieres uavhengig, og hvem som bærer tapene hvis en kunde eller et prosjekt får problemer. Dette er bekymringer fra kritikere, ikke bevis for at Nvidias rapporterte salg er uriktig.
Chanos har advart om at gjeld knyttet til AI-infrastruktur kan bli en systemrisiko innen 2028. Det er en betinget prognose: Risikoen vil øke dersom gjelden vokser og prosjektene ikke gir nok avkastning til å dekke den. Det er ikke en spådom om at en finanskrise med sikkerhet vil inntreffe innen den tid.
17
Bank of Englands advarsel – og sterk etterspørsel – setter saken i perspektiv
Bank of England har advart om at AI-relatert gjeld og sårbarheter som henger sammen, kan gjøre en kraftig markedsjustering mer alvorlig. Sentralbanken har også meldt at investeringsbehovet i AI oversteg enkelte selskapers evne til å finansiere det med egne kontantstrømmer, slik at de i større grad må hente penger utenfra. Det gir grunn til å følge med på hvordan utbyggingen finansieres, men betyr ikke at alle låntakere eller prosjekter er usunne.
Samtidig tyder omtale på sterk etterspørsel etter Nvidia-brikker. Det taler mot en enkel påstand om at maskinvaren ikke har kjøpere, men avgjør verken Burrys spørsmål om den økonomiske verdien til eldre brikker eller Chanos’ spørsmål om infrastruktureierne kan tjene nok til å betjene gjelden sin.
14
Kjernen er derfor ikke bare om selskaper kjøper AI-utstyr. Spørsmålet er om forventede inntekter og utstyrets levetid vil forsvare kostnaden – og om finansieringen tåler lavere avkastning eller svakere etterspørsel. Det tilgjengelige grunnlaget tilsier at Burry og Chanos bør forstås som advarsler om verdsetting og finansieringsrisiko, ikke som bevis for at AI-boomen nødvendigvis ender i et krakk.
16
17