Anthropics børsnotering setter Silicon Valley på kollisjonskurs med Wall Street

Uenigheten handler ikke nødvendigvis om hvorvidt Anthropic kan bli en av de store aktørene innen kunstig intelligens. Den handler om hva investorer bør betale for selskapet akkurat nå – og hvor mye risiko de må ta på seg for å bli med.

Noen investorer skal ha diskutert en verdsetting på rundt 2 000 milliarder dollar for den planlagte børsnoteringen. Enkelte institusjonelle investorer i det offentlige markedet skal derimot mene at en pris nærmere 1 500 milliarder dollar er mer passende. Forskjellen er på 25 prosent, men ingen av tallene er en endelig pris: Den fastsettes først dersom og når børsnoteringen gjennomføres.

Ulike investorer, ulike mål

Venturekapitalister investerer ofte med et langt tidsperspektiv. De kan være villige til å betale høyt for muligheten til at et selskap blir en dominerende plattform, selv om lønnsomheten ligger langt fram i tid.

Investorer i aksjemarkedet vurderer også framtidsmulighetene, men må spørre seg hva slags avkastning de kan få fra prisen de betaler ved børsnoteringen. De sammenligner dessuten aksjen med andre investeringer som er tilgjengelige på markedet. En sterk veksthistorie er derfor ikke automatisk nok til å forsvare enhver verdsetting.

Datakraften koster – og forpliktelsene er store

Anthropics prospekt oppgir et netto underskudd på 42 milliarder dollar i 2025 og 518 milliarder dollar i framtidige forpliktelser knyttet til skytjenester, datakraft og infrastruktur. Det er tall som gjør kapitalbehovet til en sentral del av vurderingen. 1

Et børsnotert selskap kan bruke en aksjeemisjon til å hente penger, og Anthropics bankfolk skal ha diskutert en emisjon som kan hente inn mer enn 100 milliarder dollar. Det er foreløpig omtalt som en mulig størrelse, ikke som en kunngjort avtale. 18

Anthropic konkurrerer også med OpenAI om å utvikle og drive avanserte AI-modeller. Muligheten for sterk vekst må derfor vurderes opp mot de løpende kostnadene ved å bygge ut kapasiteten og holde tritt i konkurransen. 3

Renter gjør markedet mindre tilgivende

Når obligasjonsrentene og rentenivået stiger, kan nye børsnoteringer bli vanskeligere å gjennomføre. Investorer kan bli mer forsiktige med selskaper som prises høyt, særlig når de ennå ikke har vist at veksten gir solide kontantinntekter.

Oura, som lager smartringer for helsesporing, utsatte sin børsnotering og viste til usikkerhet i IPO-markedet. Det er et konkret tegn på at markedsforholdene kan påvirke planene til selskaper som vil på børs – selv om det ikke i seg selv beviser hva Anthropic er verdt.

Anthropics mulige børsdebut omtales nå som tidligst i midten av november, etter at planene ble skjøvet på. Ifølge rapporteringen er tidspunktet fortsatt foreløpig. 2

Hva uenigheten sier – og ikke sier

Høye private verdsettinger av AI-selskaper kan eksistere side om side med større skepsis blant kjøperne av nye aksjer. Det er ikke nødvendigvis et paradoks: Private investorer kan satse på et langt framtidsscenario, mens børsinvestorer må vurdere om dagens pris gir rom for kostnader, konkurranse og markedsrisiko.

Det finnes støtte for at Oura utsatte noteringen, men grunnlaget her bekrefter ikke en forsinkelse for SB Energy eller et konkret mål på svakere avkastning for nye amerikanske børsnoteringer. Slike påstander bør derfor ikke brukes som fastslåtte bevis for hvorfor Anthropic kan bli priset lavere.

Kort sagt: Striden om 1 500 eller 2 000 milliarder dollar handler om mer enn troen på AI. Den handler også om hvor mye investorer mener de bør betale før framtidige inntekter og kostnadene ved å bygge teknologien er tydeligere.