AI-infrastruktur bygges ut i rekordfart – men hvor blir avkastningen av?

AI-utbyggingen er historisk stor. Men store investeringer er ikke i seg selv bevis på at regnestykket går opp. Det avhenger av om AI-tjenester kan skape nok inntekter, og om bedriftene som tar teknologien i bruk får produktivitetsgevinster som står i forhold til kostnadene. Så langt er tegnene blandede – og de største beløpene er prognoser, ikke penger som allerede er brukt.

Hvor store er investeringene?

Ifølge J.P. Morgan Asset Management brukte de største nettsky- og teknologiselskapene mer enn 400 milliarder dollar på investeringer i 2025. De ligger an til å nærme seg 800 milliarder dollar i 2026. Det viser hvor raskt pengebruken øker fra år til år, men er ikke direkte sammenlignbart med et samlet anslag over flere tiår. 9

PwCs grunnprognose er at globale investeringer i datasentre vil komme opp i 31 600 milliarder dollar fram mot 2050. Dette er et anslag på framtidige investeringer, ikke en opptelling av penger som allerede er brukt. Reuters skriver at PwC mener utbyggingen vil være større enn investeringene under jernbaneboomen og dotcom-boomen, også når det justeres for inflasjon. 111

Også det amerikanske investeringsbehovet er betydelig. Økonomen Stijn Van Nieuwerburgh anslår at investeringer i AI-infrastruktur kan bli 10 300 milliarder dollar fra 2025 til 2032. Det tilsvarer i gjennomsnitt rundt 3,6 prosent av USAs BNP per år i perioden. Dette er et anslag på en investeringspipeline, ikke et endelig beløp for hva som faktisk blir brukt.

Hvilke inntekter må til?

Bains analyse fra 2025 anslår at det vil kreve rundt 2 000 milliarder dollar i årlige inntekter å finansiere datakraften som ventes å bli nødvendig innen 2030. Selv når AI-relaterte besparelser regnes med, anslår Bain et årlig gap på rundt 800 milliarder dollar. Tallene bygger på et scenario – de viser ikke et underskudd som allerede har oppstått.

Analysen peker også på at produktivitetsgevinster i eksisterende markeder kanskje ikke er nok til å forsvare investeringene alene. Nye bruksområder og markeder kan bli viktige, for eksempel roboter styrt av AI og utvikling av nye materialer til batterier og halvledere. Dette er mulige kilder til framtidig verdiskaping, ikke garanterte utfall. 1

Det er også viktig å skille mellom inntektene som skapes mens infrastrukturen bygges, og avkastningen bedriftene som bruker den får. Salg av brikker, skytjenester og bygging av datasentre gir inntekter til leverandørene. Men det viser ikke i seg selv at kundene får nok igjen til å fortsette å betale for infrastrukturen i samme tempo.

Ser vi produktivitetsgevinstene ennå?

Det finnes tegn til at AI-utbyggingen gir inntekter, men også grunner til å være forsiktig. J.P. Morgan viser til rask vekst i skyinntektene. Samtidig var produktivitetsveksten per arbeidstime i USA i gjennomsnitt rundt 1,3 prosent de siste tre kvartalene. Ifølge J.P. Morgan ligner dette mer på det relativt lave produktivitetsnivået på 2010-tallet enn på en tydelig AI-drevet oppgang. 915

En Reuters-sak om bedrifters erfaringer fant at mange fortsatt strever med å få meningsfull avkastning på AI-investeringene. I en undersøkelse blant ledere oppga 15 prosent at AI hadde forbedret fortjenestemarginene det foregående året. I en annen sa 5 prosent at de hadde sett omfattende verdi. Dette er resultater fra bestemte undersøkelser og perioder, ikke en opptelling av alle bedrifter. Likevel illustrerer de avstanden mellom de store forventningene og avkastningen som hittil er dokumentert.

Kan gevinstene la vente på seg i flere tiår?

Det er mulig at avkastningen kommer sent, men det betyr ikke at dagens investeringer nødvendigvis vil bli lønnsomme. Økonomen Diane Coyle har vist til at produktivitetsvirkningene av tidligere gjennomgripende teknologier kunne bruke omtrent 10 til 50 år på å bli synlige. Historien er en grunn til ikke å vurdere all ny teknologi bare ut fra de første resultatene – men den gir ingen tidsplan for når AI vil slå ut i produktiviteten. 8

Finansieringen må likevel på plass på kort sikt. Van Nieuwerburghs anslag beskriver et stort investeringsbehov før noen bred økonomisk gevinst er sikret. Bains anslag om et inntektsgap avhenger på sin side av forutsetningene om framtidig etterspørsel etter datakraft, kostnader og besparelser. Begge tallene sier noe om størrelsen på satsingen, men avgjør ikke om den vil lykkes eller mislykkes.

Kort oppsummert

Ifølge PwCs sammenligning er den anslåtte utbyggingen av AI-infrastruktur større enn tidligere jernbane- og dotcom-boomer, samtidig som investeringene til de største nettskyselskapene øker raskt allerede nå. For å forsvare satsingen må AI skape varige inntekter og gevinster også hos kundene – gjennom høyere produktivitet og kanskje helt nye markeder.

Foreløpig er det ikke mulig å slå fast om avkastningen blir stor nok, eller hvor lang tid det vil ta. Veksten i skyinntektene er et positivt tegn, men de siste produktivitetstallene og bedriftsundersøkelsene viser ennå ikke en bred økonomisk gevinst på nivå med det investeringsanslagene legger opp til. 915