AI-Greta Garbo skal selge magnetiske lagre – og vekker debatt

En svensk filmstjerne fra Hollywoods gullalder dukker opp i en uventet rolle: som reklameansikt for magnetiske lagre. SKF lanserte kampanjen 30. september 2026. Den knytter produktet til en eldre film der Greta Garbo bidro til å profilere svensk industri, blant annet SKF. Reklamen henter også fram en betalingsmodell selskapet sier det var pioner for i 1919. 1211

Den digitale Garbo er utviklet i samarbeid med dødsboet og familien hennes. Likevel har kampanjen fått både ros og latterliggjøring – og satt søkelys på spørsmålet om det er greit å lage nye kommersielle opptredener med AI av mennesker som er døde. 1210

Slik ble AI-versjonen av Garbo laget

SKF opplyser at den digitale figuren ikke ble laget ved å bruke Garbos arkivbilder eller filmopptak. Ifølge selskapet gjorde hensyn til opphavsrett at produksjonen i stedet brukte tekstinstruksjoner og en menneskelig skuespiller som modell for AI-figuren. 312

AI-verktøy ble brukt til å lage utseendet og bevegelsene. Ifølge omtalen ble verktøy fra ByteDance, Google og Kuaishou tatt i bruk. Garbos stemme ble gjenskapt med lyd fra en av hennes tidlige filmer, med tillatelse. 3

Arbeidet ble utviklet sammen med Garbos dødsbo og familie. SKF har løftet fram dette samarbeidet, men samtykke fra familien endrer ikke på at reklamen gir Garbo replikker og handlinger hun ikke selv utførte. 1011

Hva reklamen selger – og hva «betal som i 1919» betyr

Reklamen handler om magnetiske lagre. Teknologien bruker magnetisk levitasjon, slik at deler holdes fra hverandre og den mekaniske kontakten reduseres. SKF sier at løsningen har potensial til å fjerne friksjonen i selve lageret. Det er ikke det samme som at en hel maskin bruker null energi. 211

Kampanjen relanserer også en betalingsmodell som SKF sier selskapet var pioner for i 1919. Kundene betaler for lagerløsningen gjennom energibesparelsene den gir over tid. Den historiske koblingen er dermed mer enn et slagord: Den setter dagens argument om energieffektivt utstyr i sammenheng med en eldre måte å gjøre ny teknologi lettere å ta i bruk på. 11

Hvorfor reklamen får både ros og kritikk

Det er et oppsiktsvekkende møte mellom en internasjonalt kjent filmstjerne og et industrielt produkt. Reuters beskriver reaksjonene som en blanding av debatt, ros og latterliggjøring. The New York Times skriver også at ikke alle seere syntes den digitale Garbo var overbevisende. 12

Tilhengere kan se kampanjen som en kreativ måte å gjøre et teknisk produkt mer minneverdig på, samtidig som Garbo knyttes til SKF-historien. Kritikere kan oppleve kombinasjonen som absurd eller synes at den digitale etterligningen ikke fungerer. 12

Det større spørsmålet: Hvem kan godkjenne en opptreden etter døden?

Kampanjen illustrerer det enkelte kommentatorer omtaler som en «syntetisk gjenoppliving»: AI brukes til å få en avdød person til å se ut som om hun snakker og handler i et nytt verk. At prosjektet ble utviklet med familien og dødsboet, skiller det fra bruk uten slik godkjenning. Men det kan ikke fortelle oss hva Garbo selv ville ha ønsket. 910

Spørsmålene handler derfor om mer enn hvor overbevisende figuren ser ut. Hvordan bør publikum få vite at en opptreden er AI-generert? Og hvilke grenser bør gjelde når en avdød persons ansikt brukes til å selge et produkt? Garbo-kampanjen gir ikke noe endelig svar, men gjør det vanskeligere å overse spørsmålene.