Når stjerner blinker: Slik jakter Black Hole Hunters på skjulte svarte hull

Black Hole Hunters ber frivillige undersøke lyskurver – grafer som viser hvordan lysstyrken fra stjerner endrer seg over tid – på jakt etter et mulig tegn på et skjult svart hull. Prosjektet bruker observasjoner fra romteleskopet TESS, mens menneskelige vurderinger og algoritmer hjelper forskerne med å sortere store datamengder. Et interessant mønster er likevel bare en kandidat som må undersøkes videre, ikke en bekreftelse på at et svart hull er funnet. 1718

Et gjentatt lysglimt kan røpe en mørk følgesvenn

Prosjektet leter etter gravitasjonell selvlinsing i dobbeltstjerner. Hvis systemet ses fra en gunstig vinkel, omtrent fra siden, kan et mørkt objekt passere foran den synlige stjernen. Tyngdekraften bøyer da stjernelyset og kan forsterke det sett fra jorda. Fordi stjernene går i bane rundt hverandre, kan lysøkningen gjenta seg med samme rytme som omløpet. 18

Forskerne ser etter dette mønsteret i stjernenes lyskurver. Frivillige får se simulerte eksempler som viser hva de skal legge merke til. Prosjektets FAQ understreker at slike hendelser er sjeldne, og opplyser at det på tidspunktet FAQ-en ble skrevet, ikke var funnet noe sikkert eksempel på selvlinsing forårsaket av et svart hull.

Frivillige og algoritmer leter sammen

Black Hole Hunters drives på Zooniverse, en plattform for forskningsprosjekter der publikum kan bidra med klassifiseringer på nett. Deltakerne får veiledning før de undersøker lyskurver fra TESS. Forskerne har også omtalt planer om å undersøke data fra andre kartlegginger av himmelen. 1718

Frivilliges vurderinger erstatter ikke forskernes analyse. I en oppdatering fra april 2026 skrev forskeren Adam McMaster at deltakerne hadde sendt inn 7,6 millioner klassifiseringer. Han beskrev hvordan disse, sammen med mer avanserte simuleringer, skulle brukes til å utvikle algoritmer som forhåndssorterer lyskurver og gjør det lettere å finne de mest lovende kandidatene.

Prosjektet ble lansert på Zooniverse 26. oktober 2021. Teamet omfatter Adam McMaster, Hugh Dickinson og Matthew Middleton, med samarbeidspartnere fra blant annet University of Southampton, Open University og Flatiron Institute. University of Southampton opplyste senere at et tilskudd i 2024 støttet arbeidet til Middleton og McMaster sammen med Dickinson, og rekrutteringen av frivillige. 17

Hva et annet prosjekt, Higgs Hunters, kan fortelle

Higgs Hunters undersøkte et helt annet slags materiale. Der så frivillige på bilder fra ATLAS-eksperimentet ved partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC), på jakt etter forskjøvne vertikser: spor etter partikler som ser ut til å starte et annet sted enn selve kollisjonspunktet. Slike spor kan være et hint om partikler som har beveget seg før de henfalt, men et uvanlig trekk i et bilde er ikke i seg selv bevis på en ny partikkel. 10

En studie av prosjektet undersøkte hvordan frivillige uten fagbakgrunn fant henfall fra langlivede partikler og andre uvanlige trekk. For materialet som ble analysert, var frivilliges treffsikkerhet og andel falske positive på nivå med ATLAS-algoritmene som ble sammenlignet. Studien beskrev også hvordan deltakerne flagget hendelser med uventede trekk for nærmere undersøkelse. 3

University of Oxford oppgir at Higgs Hunters nådde 42 280 deltakere fra mer enn 170 land, og at britiske skoleelever deltok i en senere analysefase. Tallene gjelder dette prosjektet – de må ikke blandes sammen med klassifiseringene i Black Hole Hunters eller tolkes som tegn på at frivillige alltid gjør det bedre enn algoritmer. 4

En nyttig rolle – men ingen snarvei til en oppdagelse

Prosjektene viser hvordan frivillige kan bidra til å gå gjennom store datamengder og gjøre forskere oppmerksomme på mønstre som fortjener en nærmere titt. Higgs Hunters sammenlignet frivilliges vurderinger med algoritmer for én bestemt type bildeklassifisering. Black Hole Hunters bruker frivillige klassifiseringer sammen med simuleringer og algoritmisk sortering av astronomiske lyskurver. I begge tilfeller må mulige funn undersøkes videre før de kan regnes som sikre. 318