Flere mener sosiale medier skader demokratiet

Pew Research Centers undersøkelse fra 2026 tegner et sammensatt bilde av sosiale mediers rolle i demokratiet. Folk ser plattformene som en måte å få informasjon på og ytre politiske meninger, men stadig flere mener også at sosiale medier gjør det enklere å manipulere mennesker, øker splittelsen og skader demokratiet. Undersøkelsen kartlegger folks oppfatninger – den viser ikke at sosiale medier har forårsaket disse virkningene.

Nyttig for deltakelse – men også en kilde til uro

Respondentene anerkjenner at sosiale medier kan informere folk og gi dem en stemme i politikken. Samtidig mener mange at plattformene gjør det lettere å påvirke mennesker og skape større avstand mellom politiske grupper. Folk kan altså verdsette de demokratiske mulighetene og samtidig være bekymret for konsekvensene for det politiske ordskiftet. 1

Dette er ikke en direkte måling av hva plattformene faktisk gjør. Resultatene viser hvordan folk vurderer påvirkningen, ikke at sosiale medier har endret politisk atferd eller svekket demokratiske institusjoner.

Mer bekymring enn i 2022

Flere land viser en tydelig endring i synet på sosiale mediers betydning for demokratiet. I Tyskland økte andelen som mener sosiale medier har vært en negativ kraft for demokratiet, fra 41 prosent i 2022 til 61 prosent i 2026. 4

Også bekymringen for politisk splittelse har økt. I Tyskland steg andelen som mener tilgang til internett og sosiale medier har gjort folk mer uenige i politiske spørsmål, fra 65 prosent i 2022 til 82 prosent i 2026. 6

USA skiller seg fortsatt ut med et særlig kritisk syn: 64 prosent av amerikanske voksne mener sosiale medier har vært mer til skade enn til nytte for demokratiet. 2 Tallet uttrykker folks vurdering av virkningen på demokratiet – ikke at alle brukere eller plattformer har samme effekt.

Ulike syn fra land til land

Undersøkelsen gir ikke én samlet global dom. Pew finner store forskjeller mellom land i hvordan folk vurderer sosiale mediers demokratiske betydning. Omtale av resultatene beskriver også et overordnet mønster der innbyggere i rikere land er mer bekymret, mens synet på det demokratiske potensialet ofte er mer positivt i land med lavere inntektsnivå. Dette er en bred tendens, ikke en regel som gjelder alle land eller innbyggere.

Hva undersøkelsen kan – og ikke kan – si om politikk

Resultatene gir bakgrunn for den økte granskingen av store plattformselskaper, men kan ikke avgjøre juridiske spørsmål. Reuters har rapportert at selskaper som Meta, Snap og TikTok har blitt møtt med søksmål der de anklages for å skade brukere, og at noen saker er blitt forlikt. Folks vurdering av sosiale mediers betydning for demokratiet er noe annet enn bevisene og de juridiske spørsmålene i hver enkelt sak.

Australia er et eksempel på hvordan bekymringen også preger politiske tiltak. Landet vedtok i desember 2025 en lov som begrenser barns tilgang til sosiale medier. Pew fant at 82 prosent av australske voksne støtter slike begrensninger. I tillegg har regjeringen foreslått at brukere skal få velge om de vil ha algoritmisk tilpassede innlegg i feeden. 17

Til sammen viser undersøkelsen og politikkdebatten den samme spenningen: Folk ønsker informasjonen og muligheten til å delta som sosiale medier kan gi, men vil også begrense skadene de forbinder med manipulering og splittelse. Undersøkelsen dokumenterer denne motsetningen – den avgjør ikke hvilke tiltak som vil virke.