Hva Webbs nyeste funn forteller om galakser, planeter og kosmisk kjemi

James Webb-romteleskopets observasjoner gir astronomer nye måter å undersøke det tidlige universet og planetene utenfor solsystemet vårt på. Funnene peker mot et kosmos med større variasjon i galakser, kjemi og planetatmosfærer enn enkle forventninger skulle tilsi. Men de mest spennende tolkningene er ikke nødvendigvis endelige svar.

En galaksehop blir et kosmisk forstørrelsesglass

Et bilde fra Webb, publisert i september 2026, viser galaksehopen MACS J0454.1-0300. Tyngdekraften fra hopen bøyer lyset fra galakser som ligger lenger bak, slik at noen ser forvrengte eller mangfoldiggjorte ut. Vi ser selve hopen slik den var da universet var rundt åtte milliarder år gammelt. 67

Denne effekten kalles gravitasjonslinsing. Massen i hopen bøyer lyset og kan forstørre bakgrunnsgalaksene, slik at de blir lettere å undersøke. Samtidig kan linsen forvrenge og lage flere bilder av samme objekt. Astronomene må derfor tolke det de ser med varsomhet. Bildet viser hvordan strukturer i universet ikke bare er noe Webb fotograferer – de kan også brukes som verktøy for å studere fjernere objekter. 6

Metallfattige galakser kan romme spor etter de første stjernene

I nærheten av kvasaren SDSS J0100+2802 har forskere rapportert en uvanlig ansamling av 17 galakser med svært lavt metallinnhold. Gruppens gjennomsnittlige metallisitet er oppgitt til omtrent tre prosent av Solens. Forskerne har foreslått at gass i området kan ha bevart kjemiske spor etter den første generasjonen stjerner.

Astronomer kan på denne måten lete etter indirekte spor etter stjerner som er vanskelige å observere direkte: grunnstoffene fra stjernenes liv og død kan sette avtrykk i gassen rundt dem. Men dette er en mulig kjemisk signatur, ikke en direkte observasjon av en førstegenerasjonsstjerne. Tolkningen må undersøkes videre.

HATS-6 b utfordrer forventningene til gasskjemper

Webb-observasjoner har identifisert vann, metan og ammoniakk i atmosfæren til HATS-6 b. Analysen tyder også på at planeten kan være kjøligere enn standardberegninger tilsier. Studien beskriver den som en kjempeplanet med lavere atmosfærisk metallisitet enn Solen.

Funnene gir forskerne en mulighet til å teste hvor godt dagens modeller beskriver store planeter som går i bane rundt små stjerner. Temperaturen er beregnet ut fra analysen, ikke målt direkte med et termometer. Den bør derfor ses som et spørsmål som trenger nærmere undersøkelser, ikke som en ferdig forklart gåte.

Sextans A viser at støvkjemi også finnes i metallfattige galakser

Webb har undersøkt Sextans A, en nærliggende galakse med svært små mengder grunnstoffer tyngre enn hydrogen og helium. Observasjonene avdekket klumper av polysykliske aromatiske hydrokarboner – store, karbonbaserte molekyler – og uvanlige støvtyper, blant annet metallisk jern og silisiumkarbid.

Sextans A gir astronomene et nærliggende sted å studere kjemi under forhold som på noen måter minner om det tidlige universet. Støvet og de karbonbaserte molekylene viser at mangel på tunge grunnstoffer ikke betyr at kjemi og støvdannelse stanser helt opp. Galaksen kan likevel bare være en analog – den er ikke identisk med en galakse fra universets barndom.

Webb skjerper spørsmålene like mye som svarene

Funnene spenner fra forvrengte galaksebilder til kjemien i atmosfæren til en fjern planet. Felles for dem er at de gir astronomene nye observasjoner å teste ideer om universets utvikling mot.

Gravitasjonslinser kan gjøre fjerne objekter synlige, men også forvrenge dem. Mulige spor etter de første stjernene er indirekte, og temperaturer og kjemiske historier i planetatmosfærer krever nøye tolkning. Webb bringer forskningen videre – ikke ved å avslutte alle diskusjoner, men ved å stille mer presise spørsmål.