Derfor advarer Vanguard om Frankrikes kreditt – og hva det kan bety for lånekostnadene

Vanguard beskriver Frankrike som en «kreditt som svekkes på lang sikt». Det er en advarsel om landets økonomiske kurs, ikke en formell endring av kredittratingen. Vedvarende budsjettunderskudd, voksende statsgjeld og politiske problemer med å bli enige om budsjettgrep svekker tilliten hos investorene. 29. september var renten på franske tiårige statsobligasjoner 4,75 prosent, mot 3,63 prosent for tyske. Investorene krever dermed høyere avkastning for å låne penger til Frankrike.57

Hva den økte rentedifferansen forteller

Forskjellen mellom renten på franske og tyske tiårige statsobligasjoner kalles rentedifferansen eller «spreaden». Den viser hvor mye ekstra avkastning investorene krever for å eie fransk statsgjeld i stedet for tysk. Ifølge Deutsche Bank økte differansen fra rundt 85 basispunkter ved inngangen til september til over 110 basispunkter 29. september. Det var det høyeste nivået siden eurokrisen i 2012.

Når renten stiger, blir det dyrere for staten å ta opp nye lån og å refinansiere gjeld som forfaller. Hvis de høyere rentekostnadene vedvarer, blir det også mindre rom i framtidige budsjetter.20

En større rentedifferanse betyr ikke i seg selv at Frankrike mister tilgangen til obligasjonsmarkedet, eller at en krise er uunngåelig. Den gjenspeiler hvordan investorenes risikovurdering endrer seg, og påvirkes både av forhold i Frankrike og av utviklingen i markedene mer generelt.17

Høye underskudd og økende gjeld

Fitch venter at Frankrikes budsjettunderskudd vil holde seg høyt: 5,2 prosent av BNP i 2026, 5,5 prosent i 2027 og 5,2 prosent i 2028. Ratingbyrået viser blant annet til svakere vekst, høyere renteutgifter og økte forsvarsforpliktelser som grunner til de høyere anslagene.20

Fitch anslår også at statsgjelden vil øke fra 115,7 prosent av BNP i 2025 til 122,7 prosent i 2028. Det gjør det krevende å få gjelden under kontroll. Når underskuddene er store og lånekostnadene stiger, blir det vanskeligere for regjeringen å håndtere gjeldsbyrden innenfor budsjettet.20

Vanguards advarsel er ikke en ratingendring

Vanguards formulering er en vurdering av Frankrikes langsiktige kredittutvikling, ikke en offisiell nedgradering. Ratingbyråene vurderer landets kredittverdighet separat. Scope nedgraderte Frankrike fra AA- til A+ og satte utsiktene til stabile. Fitch bekreftet på sin side Frankrikes A+-rating med stabile utsikter.20

Det er nyttig å skille mellom markedsprising og formelle ratinger. Rentene kan stige når investorene vurderer risikoen på nytt, selv om et ratingbyrå ikke har kommet med en ny nedgradering. Ytterligere nedgraderinger bekymrer investorene, men er ikke gitt.1820

Budsjettkampen er også politisk

Frankrikes budsjettutfordring handler ikke bare om tall. Regjeringen står overfor en vanskelig parlamentarisk kamp om et finanspolitisk tiltak på rundt 54 milliarder euro for å redusere underskuddet. Presidentvalget i 2027 bidrar også til usikkerhet om den framtidige politikken. Deutsche Bank peker på at det kan bli krevende å få tiltakene vedtatt.19

Investorene ser etter troverdige planer for å få ned underskuddene, ikke bare mål på papiret. Hvis tiltakene ikke blir vedtatt, eller ikke overbeviser markedene, kan franske lånekostnader komme under ytterligere press. Det er et mulig risikoscenario, ikke en sikker prognose for hvor mye rentedifferansen vil øke.1718

Det franske obligasjonsmarkedet beskrives dessuten som uvanlig avhengig av utenlandske investorer. Hvis etterspørselen fra utlandet svekkes, kan staten måtte tilby høyere renter for å tiltrekke seg kjøpere. Da blir det dyrere å refinansiere gjelden.6

Hva ECB kan – og ikke kan – gjøre

Den europeiske sentralbanken (ECB) kan bidra til å dempe et bredere og uordnet fall i eurosonens obligasjonsmarkeder. Men det er ingen garanti for at banken vil sette et tak på rentepåslaget for fransk statsgjeld. Brookings drøfter muligheten for at ECB griper inn dersom uroen i markedene forverres, men peker også på at man ikke uten videre kan regne med at banken vil handle bare for å redusere rentedifferansen til ett land.1

Selv om et ECB-inngrep skulle roe ned den bredere markedsuroen, ville det ikke løse Frankrikes underliggende budsjettproblemer eller erstatte en gjennomførbar plan for å få dem under kontroll. Utsiktene for lånekostnadene avhenger derfor både av markedsforholdene og av om Frankrike kan vise troverdig framgang med underskudd og gjeld.120