Dommer avviste Xs søksmål mot New Yorks åpenhetslov

1. august 2026 avviste den føderale dommeren John Cronan Xs søksmål mot New Yorks Stop Hiding Hate Act med endelig virkning. Han vurderte loven som et krav om åpenhet: Plattformene må beskrive egne regler og praksiser, men trenger ikke å slutte seg til myndighetenes syn eller fjerne bestemte ytringer. 145

Avgjørelsen lar rapporteringskravene gjelde for sosiale medier-selskaper som omfattes av loven. Den pålegger ikke plattformene å bruke New Yorks foretrukne definisjoner eller å fjerne innhold bare fordi det faller inn under en av kategoriene som skal rapporteres. 413

Hvorfor avviste dommeren Xs søksmål?

X hevdet at loven tvang selskapet til å uttale seg om sensitive og omstridte spørsmål knyttet til innholdsmoderering, og at dette krenket ytringsfriheten etter det første grunnlovstillegget i USA. Retten mente i stedet at rapportene gjelder faktiske opplysninger om selskapenes egne brukervilkår og hvordan de håndheves. 14

Cronan beskrev rapporteringskravene som «utelukkende faktiske og ukontroversielle» og brukte den mer tilbakeholdne prøvingsstandarden fra Zauderer v. Office of Disciplinary Counsel. Han konkluderte med at grunnlovstillegget ikke hindret New York i å kreve opplysningene. Begrunnelsen var at åpenhet om plattformenes egne regler kan gi brukerne informasjon uten at selskapene dermed må støtte statens standpunkt. 413

Søksmålet ble avvist med endelig virkning. Det betyr at X ikke bare kan endre klagen og levere den inn på nytt for å prøve det samme kravet. 56

Hvilke selskaper omfattes?

Loven gjelder sosiale medier-selskaper som driver virksomhet i New York, har brukere i delstaten og har mer enn 100 millioner dollar i årlige bruttoinntekter. Grensen måles ut fra bruttoinntekter, ikke selskapets nettoresultat.

Hva må plattformene opplyse om?

Selskapene som omfattes, har to hovedkrav:

• Publisere tilgjengelige brukervilkår. Vilkårene skal forklare plattformens regler og si hvordan brukerne kan varsle om innhold de mener bryter med dem.
• Sende rapporter til New Yorks justisminister to ganger i året. Rapportene skal opplyse om og hvordan selskapets vilkår definerer og håndterer hatefulle ytringer eller rasisme, ekstremisme eller radikalisering, desinformasjon eller feilinformasjon, trakassering og utenlandsk politisk innblanding.

Rapportene gjelder ikke bare ordlyden i reglene, men også hvordan selskapene praktiserer modereringen. Loven krever dermed åpenhet både om plattformenes uttalte retningslinjer og om hvordan de brukes – ikke at bestemte ytringer fjernes. 317

Mulige bøter

Loven åpner for sivile bøter på opptil 15 000 dollar per overtredelse per dag. 616 Bestemmelsen gjelder brudd på lovens krav; dommerens avgjørelse fastslår ikke at en bestemt plattform har brutt dem.

Hva betyr avgjørelsen?

Cronans avgjørelse avviser Xs forsøk på å stanse New Yorks rapporteringsregler med henvisning til ytringsfriheten. Kravene kan dermed håndheves overfor plattformer som omfattes av loven. Det sentrale skillet i dommerens begrunnelse går mellom å tvinge et selskap til å støtte myndighetenes syn og å kreve faktiske opplysninger om selskapets egne modereringsregler. Retten vurderte Stop Hiding Hate Act som det siste. 410