Kinesiske medier og myndigheter møtte oppfordringen om å bremse utviklingen av avansert kunstig intelligens med skepsis. De framstilte den ikke først og fremst som et nøytralt sikkerhetstiltak, men som noe som kunne begrense Kinas mulighet til å konkurrere. Samtidig viste et oppdatert kinesisk rammeverk at Beijing også tok risikoene ved stadig mer avanserte AI-systemer på alvor.
1
2
6
7
Kinas svar: sikkerhet eller konkurransepolitikk?
Anthropics toppsjef Dario Amodei ba om et lavere tempo i utviklingen av de mest avanserte AI-modellene, slik at sikkerhetsarbeidet kunne holde tritt. OpenAIs Sam Altman og Elon Musk støttet oppfordringen.
3
14
China Daily beskrev forslaget som «egeninteressert», mens den statlige avisen Global Times kalte det en «kald krigs-oppskrift» rettet mot Kina. Utenriksdepartementets talsperson Guo Jiakun advarte mot det han omtalte som trusselretorikk, konfrontasjon og ondsinnet konkurranse, og sa at dette ville forstyrre arbeidet med global AI-styring.
1
2
15
Hvorfor China Daily brukte ordet «egeninteressert»
Avisens argument var at USA først hadde forsøkt å begrense Kinas AI-utvikling gjennom eksportrestriksjoner på databrikker og utstyr. Ifølge China Daily hadde slike tiltak ikke hindret kinesiske selskaper i å utvikle konkurransedyktige modeller. Avisen mente derfor at oppfordringer om å bremse selve programvareutviklingen kunne være en ny måte å holde kinesiske konkurrenter tilbake på og bevare USAs forsprang.
2
11
Det er avisens tolkning av motivene bak forslaget, ikke dokumentasjon på hva Amodei, Altman eller Musk ønsket å oppnå. Amodei argumenterte for mer tid til å håndtere sikkerhetsrisikoer, men ba også USA styrke kontrollen med eksport av avanserte brikker til Kina.
1
10
Kinas eget rammeverk tok opp lignende risikoer
Den 14. september la Kina fram en oppdatert ramme for AI-sikkerhetsstyring. Den tok blant annet opp risikoer knyttet til autonome agenter, cybersikkerhet og såkalt rekursiv selvforbedring – at AI-systemer bidrar til å utvikle eller forbedre nye systemer.
11
15
17
At rammeverket anerkjente slike farer, betyr ikke at Beijing støttet en generell pause i AI-utviklingen eller særskilte begrensninger for kinesiske utviklere. Det viser likevel at det finnes et mulig grunnlag for samtaler om sikkerhet, selv om partene er uenige om hvordan tiltakene bør utformes.
6
7
En vanskeligere vei til AI-sikkerhetssamtaler
Striden kom mens et planlagt møte mellom Donald Trump og Xi Jinping nærmet seg. De to landene kunne ha diskutert felles risikoer, testing og tilsyn, men Beijing så tiltak rettet mot kinesiske utviklere som mulig inneslutning. Trump hadde på sin side også avvist oppfordringer om å sette USAs AI-kappløp på pause.
4
6
14
Dermed ble det vanskeligere å enes om en felles brems: Partene kunne være enige om at AI innebærer risiko, men uenige om hvem som skulle begrense utviklingen – og hvem som kunne få et konkurransefortrinn. Kildene som foreligger, dokumenterer ikke at det ble inngått en bilateral avtale om AI-sikkerhet.
6
14