Hvem får bestemme hvordan AI utvikles – og hvem reglene skal beskytte?

Utviklingsland vil ikke bare være brukere av AI som er utviklet andre steder. Under FN-diskusjonene i september 2026 krevde flere land større innflytelse på både teknologien og reglene for hvordan den skal brukes. Hvis beslutningene samles hos rike land og store teknologiselskaper, advarte de, kan AI-systemer bli dårlig tilpasset lokale behov – og globale forskjeller bli større. 1

Muligheter – og en risiko for større forskjeller

AI kan gi bedre produktivitet og bidra til å løse utfordringer i blant annet helse, utdanning og andre offentlige tjenester. Verdensbanken peker samtidig på at land må tilpasse teknologien til lokale forhold for å få utbytte av den; det holder ikke bare å ta i bruk løsninger som allerede finnes.

Men gevinstene kommer ikke nødvendigvis alle til gode. Dersom AI først og fremst blir tilgjengelig for land, virksomheter og tjenester med gode ressurser, kan forskjellene øke. Verdensbanken advarer også om at teknologien kan presse inngangsjobber i tjenestenæringer, som arbeid innen kundesentre, programvare, finans og forretningstjenester – områder som er viktige for enkelte utviklingsøkonomier.

Strøm, nett og kompetanse må på plass

For at AI skal kunne brukes bredt, trengs blant annet pålitelig strøm, rimelig internettilgang og digital infrastruktur. Det er også behov for mennesker som kan utvikle, tilpasse og bruke teknologien. Verdensbanken framhever at en del enklere, rimelige AI-verktøy kan være nyttige selv der tilgangen på datakraft og internett er begrenset, men grunnleggende infrastruktur er fortsatt avgjørende.

Den digitale kløften er fortsatt stor: FN oppga at 2,2 milliarder mennesker sto uten internettilgang. FNs generalsekretær har dessuten pekt på at finansieringen av AI-opplæring og kapasitetsbygging er oppstykket, og at det finnes geografiske hull i tilbudet.

Uenighet om hvem som skal sette rammene

Utviklingslandenes krav handler både om tilgang til teknologien og om innflytelse på standardene som skal styre den. Kongos utenriksminister Thérèse Kayikwamba Wagner advarte mot at utviklingsland blir redusert til brukere av teknologi og mottakere av regler de ikke har fått være med på å utforme. 1

FNs generalsekretær António Guterres sa at nasjonale tiltak er nødvendige, men at internasjonal koordinering også trengs. AI-toppledere har på sin side oppfordret regjeringer til å samarbeide om håndtering av risiko. 3410

USAs president Donald Trump sto i kontrast til disse oppfordringene. Han avviste forsøk på å innføre nye internasjonale begrensninger, tonet ned advarslene om AI og ville heller omtale teknologien som «superintelligens». Samtidig sa han at amerikanske myndigheter ville følge utviklingen og kunne gripe inn ved behov. 91315

Kjernen i diskusjonen var dermed ikke bare hvor raskt AI skal utvikles, men hvem som får forme teknologien – og hvem som får en reell del i fordelene og beslutningene om risiko.