Hvorfor stiger statsrentene når økonomien viser tegn til press?

Amerikanske statsrenter har steget fordi investorene vurderer inflasjon, Federal Reserves videre rentebane og hvor mye ny gjeld obligasjonsmarkedet må ta imot. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner steg rundt 80 basispunkter fra bunnen i slutten av februar til den første uken i september. 24. september nådde den 5,196 prosent, det høyeste nivået siden 2007.18

Det kan skje samtidig som enkelte bedrifter og husholdninger kjenner på økonomisk press. Men selskapsrapporter forklarer ikke alene hvorfor obligasjonsrentene stiger – og det er heller ikke grunnlag for å avfeie betydningen av statsgjelden.

Inflasjon og forventninger til Fed trekker rentene opp

Når investorer tror at inflasjonen vil holde seg høy, kan de kreve bedre avkastning for å eie obligasjoner. Rentene påvirkes også av forventninger om at Fed, USAs sentralbank, vil holde styringsrenten høy eller sette den ytterligere opp.

I september hevet Fed styringsrenten til et intervall på 3,75–4,00 prosent og varslet muligheten for flere renteøkninger. Reuters meldte at dyrere olje ga ny kraft til inflasjonsbekymringene og bidro til å løfte statsrentene. 24. september steg tiårsrenten til 5,196 prosent, mens 30-årsrenten nådde sitt høyeste nivå siden 2004.1718

Sterkere økonomiske nøkkeltall enn ventet bidro også til markedets rentevurderinger i september. Rentene kan altså stige både når investorene frykter en nedtur, og når veksten og inflasjonen virker sterke nok til at pengepolitikken må forbli stram.

Bedriftene viser press – men gir ikke én samlet dom over økonomien

Nylige selskapsrapporter peker på utfordringer, men bildet er blandet. De fastslår ikke i seg selv at hele økonomien er i ferd med å svekkes. Ledere i Paychex beskrev arbeidsmarkedet som «lav ansettelse, lav oppsigelse», mens General Mills sa at høyere innsatskostnader tynget resultatene, selv om robust etterspørsel etter matvarer til hjemmebruk dempet noe av presset.121

Også restauranttallene viser ulike utviklingstrekk. Sammenlignbart restaurantsalg hos Cracker Barrel falt 2,1 prosent, blant annet som følge av at kundetrafikken gikk ned 6,1 prosent.2 Hos Olive Garden steg sammenlignbart salg 1,1 prosent i Dardens første kvartal i regnskapsåret, mens Dardens samlede omsetning økte 5,1 prosent. Tallene sier noe om press hos bestemte virksomheter, men er ikke et fullstendig mål på økonomien – og forklarer ikke direkte hvorfor statsrentene stiger.

Skillet er viktig: Svakere etterspørsel kan etter hvert få markedet til å vente lavere renter, noe som normalt trekker obligasjonsrentene ned. Men dersom inflasjonen fortsatt bekymrer investorene og de venter at Fed holder rentene høye, kan det trekke i motsatt retning.

Gjeld og tilbudet av obligasjoner spiller også inn

Det blir for enkelt å forklare renteoppgangen med inflasjon og renteforventninger i stedet for gjeldsbekymringer. Investorer har også pekt på omfattende statlig låneopptak, økt utstedelse av selskapsobligasjoner og at de kan kreve ekstra betaling for å binde pengene i obligasjoner med lang løpetid. Slike forhold mellom tilbud og etterspørsel kan bidra til høyere langsiktige renter, sammen med inflasjon og forventningene til Fed.

Hvilke faktorer som veier tyngst, kan endre seg over tid. For renteoppgangen fram til begynnelsen av september trakk TD Economics fram forventninger om høyere Fed-renter og en større risikopremie for å eie langsiktig gjeld. Omfattende statlig og bedriftsrelatert låneopptak, samt svakere etterspørsel fra tradisjonelle kjøpere, bidro også. Reuters beskrev på sin side septemberoppgangen som et resultat av flere forhold, blant annet inflasjonsrisiko, lånebehov og konkurranse om investorenes kapital.

Hva renteoppgangen betyr

Statsrenter er markedsrenter som påvirker lånekostnadene i resten av økonomien. Når de stiger, kan det bli dyrere for husholdninger, bedrifter og staten å låne. Oppgangen i september handler derfor ikke om et enkelt valg mellom «økonomien er svak» og «gjeld er problemet». Inflasjon og forventninger til rentene kan løfte statsrentene selv om enkelte bedrifter melder om færre kunder eller høyere kostnader. Stor tilgang på gjeld og investorenes krav om høyere avkastning på langsiktige obligasjoner kan forsterke presset.