Oljehopp vekker inflasjonsfrykten i finansmarkedene

Oljeprisene steg kraftig 24. september og ga ny næring til bekymringen for at dyrere energi kan holde inflasjonen oppe og rentene høye. Statsrentene klatret, gullprisen falt og flere aksjemarkeder kom under press. Men utslagene varierte: Amerikanske aksjer hentet inn mye av det tidlige fallet etter meldinger om mulige samtaler mellom USA og Iran.19

Slik slo uroen ut i markedene

• Statsobligasjoner: Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner steg til 5,196 prosent, det høyeste nivået siden 2007. Renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner nådde sitt høyeste på over 20 år. Også tyske og franske renter var på flerårige topper. I Japan steg tiårsrenten til 3,06 prosent, det høyeste siden 1996.1719
• Aksjer: Den europeiske STOXX 600-indeksen falt 0,6 prosent. I USA endte S&P 500 og Nasdaq omtrent uendret etter å ha hentet seg inn fra tidlige tap, mens Dow Jones falt rundt 0,3 prosent. De asiatiske markedene gikk i ulike retninger: MSCI Asia ex-Japan falt, mens Japans Nikkei steg.417
• Gull: Gullprisen falt mens investorene vurderte utsiktene til høyere renter. Når rentene stiger, kan gull bli mindre attraktivt fordi metallet ikke gir løpende renteinntekter. Én markedsrapport viste et fall på rundt 1 prosent den dagen.

Hvorfor olje og sterke aktivitetstall fikk betydning

Oljeprisen steg rundt 3 prosent til sitt høyeste nivå på en uke etter et angrep mot Saudi-Arabia vekket frykt for forstyrrelser i forsyningen. Samtidig var det liten framgang i forhandlingene om å åpne Hormuzstredet igjen. Det ga investorene grunn til å frykte at dyrere energi skulle bidra til høyere inflasjon. Oljeprisene falt senere tilbake fra dagens topp etter meldinger om at amerikanske og iranske forhandlere diskuterte en mulig avtale i flere trinn. Dette bidro til at amerikanske aksjer hentet seg inn.19

Olje var ikke den eneste grunnen til presset på obligasjonsmarkedet. Tegn til sterkere næringsaktivitet i USA og Europa, samtidig som innsatskostnadene steg, utfordret forventningen om at svakere vekst snart ville gi lettelser i form av rentekutt.18 Markedets forventninger dreide mot flere renteøkninger fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Én markedsrapport anslo sannsynligheten for en renteøkning på det neste møtet til 71 prosent, opp fra 55 prosent en uke tidligere.

Høyere renter kan også øke lånekostnadene og legge press på aksjeverdier. Dermed kan markedsuroen spre seg videre enn til energisektoren.

Hva kildene ikke fastslår

Rapporteringen peker på en sammenheng mellom dyrere olje, inflasjonsbekymring og press på obligasjoner og andre risikofylte investeringer. Den fastslår derimot ikke hvor mye dyrere raffinerte oljeprodukter bidro utover råoljeprisen, eller at selskapers låneopptak for å finansiere kunstig intelligens var en direkte årsak til nettopp dette fallet. Omtalen av en forlengelse av handelsvåpenhvilen mellom USA og Kina gir heller ikke nok grunnlag til å forklare Kinas markedsutvikling isolert fra det blandede bildet i Asia.

Hovedbildet er at investorene måtte veie motstridende signaler mot hverandre: Dyrere olje og sterk økonomisk aktivitet trakk forventningene i retning av høyere renter, mens meldinger om mulige diplomatiske samtaler midlertidig dempet oljeuroen. Det bidro til at markedene beveget seg ulikt, i stedet for å falle samlet.